torsdag 30. juni 2011

Alt vel!

Jada - Knerten har kommet fram! 
Jeg var et øyeblikk redd for at han skulle bli sendt til sjælveste Grønland! 
Han hadde ihvertfall hatt varm bukse da....

Men det var hit ca. han skulle! Oslo-Grønland:

Der hvor klovnene bor? Hmmm...

Nei da, bare tuller. Som sagt, han kom fram, men både bukse og skilt ble sporenstreks fjerna av mormorungen. Hva i all verden hadde den surrete mormora finni på? Makan!
Godt at reisa gikk bra.

Ser at noen synes slektshistoria mi er spennende. Det synes jeg også. 
Og nå er det snart ingen igjen til å fortelle, så jeg må ta ansvar. 
Syns jeg sjæl.

Min mor vokste opp hos sin halvbror og hans familie ja. Og led ingen nød! Men hva som rørte seg i et barnesinn er ikke godt å si. Hun traff igjen sin mor så vidt da hun var voksen, men de kjente hverandre jo ikke lenger. Jeg tror jeg så min mormor en eller to ganger. En gammel dame er alt jeg husker. Og at jeg fikk en dukke av henne! Den sitter i stua. 
Den får mormorungen leke med ja!


Klærne har min mamme strikka.
Sveisen har jeg fiksa. Da jeg var liten. 
Jeg vaska først håret på henne. Ho ble rar. 
Så min mor var hos dukkemaker og dokka fikk parykk med fine fletter. 
Jeg fiksa det håret fort også. Måtte jo sjekke om det kunne vaskes da!
Da ble ho sånn som ho er enda. Det var ikke håp. 

Jeg synes jeg høres mammas sukk enda.. ;)

tirsdag 28. juni 2011

Lang reise



Han Knerten er på lang reise. Han har ikke kommet fram til Oslo enda! Men regner med at det er postmannen i Oslo som er lat. Knerten er en tøffing – han greier seg!

Jeg må skrive litt om slekta i dag igjen. Tenker på min mamma. Som ble født på en øy langt ute i havet, på Helgelandskysten. Det var trange kår og en skokk med unger.


I 1922 var min mamma 5 år. Hun og en litt eldre søster ble fortalt at de skulle på sommerferie. Helt til Oslo. Det var langt. Det kom en tante fra Oslo og henta dem. De reiste med både båt og tog. De overnattet et sted hvor det var halmmadrasser med masse lopper i. De lå oppe på toghylla med remmer rundt seg. Det var lang, lang reise.

Søstrene skulle på ferie til en halvbror, som var voksen og hadde barn selv. Det var stor stas å komme dit å se alle de flotte lekene. De fikk fine klær. De fikk masse mat.

Men – de kom aldri tilbake til foreldrene og søsknene sine. Det var ikke sant at de bare skulle på ferie. Det var tøft for jentene, men de hadde det jo godt sa mamma bestandig. Men det var alltid en liten bitter undertone når hun en sjelden gang fortalte denne historien...


Jeg synes dette bildet fra 17. mai 1923 er så flott. Se så fine de er der de står foran Slottet! Flotte klær på både voksne og barn. Og for noen hårsløyfer!

Søsteren til mamma ble syk og døde noen få år etterpå. Hun døde hjemme, og mamma fortalte at det siste hun ropte til henne var:  Nå skal vi reise hjem…

Jeg må jo si at jeg er glad for at mamma kom til Oslo, for ellers hadde jo ikke jeg blitt til! Min far hadde nok ingen planer om å ta seg en tur til Helgelandskysten for å finne seg ei kone!

Livet er fullt av tilfeldigheter. Rart å tenke på. Og jamen er jeg filosofisk i dag!

mandag 27. juni 2011

Klar til avgang

Ja nå er han så klar som han kan få blitt. Fått ny bukse også. Med sleng.


God reise Knerten!

(Agurktid er det ja... noe må en mormorblogger finne på...)

søndag 26. juni 2011

Leteaksjon avblåst...


Stopp letinga! Han er verken i Stavanger eller på bryllupsreise med Caroline eller på tur med skjærene.

Han er funnet!


I en skuff. Med masse annet rart. Han bare ler og ler. 
Syns det var artig at jeg ble desperat. Da blir det tur med Posten neste. 
Ønsk Knerten lykke til, det trenger'n!

lørdag 25. juni 2011

Hvor er Knerten???

Har hatt snartvisittbesøk av mormorungen. 
Vi kjøpte noe jeg kunne tenkt meg sjøl. Nemlig: KNERTEN!


Nå har mormorungen reist hjem. Vi fant ikke Knerten. Jeg leter og leter, men han er vekk.

Var han allikevel levende da? Har han gått seg en tur på egenhånd? Har skjærene tatt han? Han er jo like borte som Bolla Pinnsvin! Ikke sett noe verken til mor, far eller unger der heller.

Spooky.....

fredag 24. juni 2011

Agurknytt

Nå er det liksom sommer. Da er det en del agurknytt i avisene og andre steder sies det. Jeg leter og leter, men finner ikke noe om agurker.

Men jeg finner bl.a. dette:
  • En dame satt og koste seg på en benk i byen. Det var en flaggstang der. Snoren klirret mot stangen. Det var ikke bra.
  • Noen turister kom til byen. De lo og lo så voldsomt at de nesten ble dårlige da de så at noen hadde planta bare gule blomster i kassene.  Jeg tror faktisk det var så ille at de aldri kommer tilbake.
  • Det feies i gatene, men det blir liggende igjen noen sandkorn.
  • Noen får ikke igjen på skatten, mens andre får det. Det kalles urettferdighet.
Jeg skal aldri klage på skjærene mine mer. Eller noe annet jeg har klaga på som egentlig ikke er livstruende. Jeg skjønner at jeg har bomma der.

Men jeg kan opplyse dette om agurk:
Agurk skal være mørk grønn i fargen og fast i konsistensen. Skallet er lett knudret eller glatt. Agurk skal være velformet og ikke for sterkt bøyd. Den skal også være fri for prikker og bløte flekker.
På fransk heter den Concombre. På engelsk heter den Cucumber.
Og den ser sånn ut:
Jeg dyrker ikke agurk lenger. Jeg har prøvd 3 år på rad. Fikk en agurk et år. De to andre plantene knakk.

Dette var dagens agurknytt.

onsdag 22. juni 2011

Høner og en hane...


Det er mye som kan overhøres i en butikk-kø.

Her om dagen hørte jeg 2 damer snakke sammen:

Jeg blir snart gal! Tror du ikke at det er noen naboer som har høner! Og det verste av alt – de har en hane også! Den starter å gale tidlig på morgenen, og galer ikke bare en gang nei, men flere! Hva i all verden skal de med den hanen? Kunne de ikke greid seg bare med hønene?

Den andre damen var så enig. Jeg greide å holde meg. Jeg sa ingen ting. Men tenkte at det kanskje var kjekt for hønene at det var en hane blant dem da. Blir jo straks litt mer action!

Jeg ringte kommunen og klaga sa den ene damen.

Da var de dessverre vekk fra kassa og det var min tur. Jeg fikk aldri greie på hva kommunen svarte. 

Men jeg lurær jo på da: 

Hvem ringer man til når man plages av skjærer som maser om natta da? Kan jeg også ringe kommunen? Eller må jeg ringe noen som er lengre ned i systemet?

Skjærenaboene mine har jeg jo snakka om før. De har ikke gitt seg. Det sies jo at det var fanden som skapte dem. Men telefonnummeret til vedkommende har i hvert fall ikke jeg….

tirsdag 21. juni 2011

Den gikk med ja!


Utseendet betyr ikke alt. Det var ikke et bein å oppdrive. Det ble ikke en smule igjen.
(og for undrende til denne lille blogg.... dette er kapittel 2 om filetering og massakrering)

Filetering eller massakrering…



Først vil jeg si: Jeg håper ikke Hellstrøm er innom og leser bloggen min. Det hadde ikke vært bra for hjertet hans.

Så vil jeg si: Jeg er glad i fisk. Men ikke bein i fisken. Så da sønnen i fjor hadde lært seg å filetere makrell uten at det var et eneste bein i den, ja da ble jeg glad. Han lærte meg hvordan jeg skulle gjøre.

I dag kjøpte jeg makrell. Verdens dyreste trur jeg. Men når jeg ikke er ute og fisker, så måtte det bare bli sånn da.

Jeg satt i gang med å filetere makrell nr. 1. Det gikk dårlig. Det gikk faktisk veldig dårlig. Hvor mye kan man glemme på 1 år?

Det ble en rask telefon til sønnen. Som forklarte hvor enkelt det var. Og ja – jeg huska jo at SÅNN  var det!

Man skal nemlig først skjære opp i buken og ta ut innmat. Så skal man skjære et skrått snitt mot hodet. Snu kniven og skjære ned mot halen. Da har man en filet. Så skal man skjære tett inntil beinet i midten og dra det enkelt ut. Da har man enten to fileter eller en som henger isammen med åpning i midten. Uten et bein! Så snur man makrellen og gjør det samme. Og restene av makrellen ser ut som sånn på tegneserier. Hode, bein og hale!

Makrell nr. 2 ble ikke som den skulle den heller. Det syns på bildet. Han er gretten.


Så i dag blir det løv-makrell til middag. Altså ikke løvbiff, men løv-makrell. Mange små tynne biter og et par som ser ca. normale ut. Men de fleste beina er vekk, takket være at jeg fant fram pinsetten!


Jeg SKAL greie det neste gang. Da kommer det normale bilder. God middag!

mandag 20. juni 2011

Bryllup og slektsforskning


Jeg overvar et bryllup på lørdag. Alltid like rørende ♥ Alltid like vakkert ♥

På kvelden så jeg litt på programmet om Hurtigruta minutt for minutt. Da kjente jeg det. Røttene mine. Nordlandsblodet mitt. Det ligger der.

Min slekt er innvikla og vanskelig å forstå for de fleste. Jeg skal ikke plage noen med det her. Bare si kort at min bestefar var en produktiv mann. Han er født nesten 100 år før meg så jeg har aldri sett han. Naturlig nok.

Min mor var nest yngst i en søskenflokk på 18. Hele og halve og tror jamenmeg kvarte også.


Hun er født i dette huset på en liten øy på Helgelandskysten. Jeg har vært der en gang, for 11 år siden. Huset står fremdeles der og ser ca. ut som som det gjorde da dette bildet ble tatt. 
I 1905. Det var bryllup med noen gjester.

Jeg lurær på hva de ble servert. Jeg lurær på om de hadde oppholdsvær hele tida. Men jeg er sikker på at de hadde et fantastisk flott bryllup! (og min bestefar – ja det er han foran med det fine skjegget!)

lørdag 18. juni 2011

Skjære nabo…

Jeg hadde et innlegg her om dagen om uønskede naboer.  Jeg har en hel hærskare av dem! Som lager et helsikes innmari leven om NATTA!

Oppe i et tre!

 (Bildet er funnet på nettet)

Så jeg sier: 

Skjære skjære naboer. Kan dere holde skjeft. Jeg orkær’nte lenger høre på dere klokka halv fire om natta. For det er da dere starter skjeftinga! For det er skjefting eller?? Det er skjære falskt – det er ikke noe melodi. Det er skrååååål og skjempehøye lyder!

Vær glad jeg ikke er jeger. At jeg ikke har gevær! Da hadde jeg nemlig skjempa meg ut av dyna og skjøti på dere! Ja bare sikta på beina da. Jeg er ingen morder. Trur jeg…

Forresten fant jeg dette og det TRUR JEG PÅ: 

Ifølge eldre folketro var skjæra skapt av fanden.

Nemlig!

torsdag 16. juni 2011

Eliteseriefotballtilskuer!

Jadda – jeg har vært på min første eliteseriefotballkamp!

Jeg annonserte på Facebook at jeg skulle på kamp. Men jeg trodde Sarpsborg skulle møte Start. Da våkna Fredrikstad-supporterne. De trodde jeg skulle til Kristiansand. Fredrikstad skulle nemlig dit. Det var dem som skulle møte Start. Etter ca. 32 kommentarer ordna det seg. Det var Stabæk som kom på besøk til Sarpsborg.

Her kommer referat:


Nesten alle har hver sin ball (ja bare ta på briller og tell!)


Det bor vikinger i Sarpsborg.



Jeg hadde VIP-billett. (Ja man har sine forbindelser).
 
Det ble ille spennænes. Sarpsborg fikk det første målet. Da skreik og jubla sarpingæne så mye så jeg kjente jeg fikk en tåre i øyekroken. Det var stort.
 
Jeg var ganske rolig. Men jeg klappa når de andre klappa.

Det beste var pausa! Da kunne vi gå rett inn i VIP-teltet og få gratis kringle, kaffe og brus med isbiter i! Jeg følte meg Voldsomt Innmari Populær. Er det ikke det VIP står for?

Så var det 2. omgang. Eller episode. Da fikk Stabæk mål. Da ble de glade.

Veldig mange ropte:
  • Ut med dommer’n!
  • Ta på deg briller æ dommær!
  • Kjøpt og betalt!
  • Buuuuuh!
Alt dette har jeg hørt før. Har jo fulgt en sønn på kamper i 17 år da. Da han var liten, skrek foreldrene: 
Kårner er mål!! 4 kårnere straffe! 

Det gjorde de ikke her. Det stemte ikke heller.

Det var 1 som fikk gult kort. Han het Olé Olé og var fra Stabæk. Jeg trodde det var tullenavn, men det var det ikke.

Det endte 1-1. Da fikk de 1 poeng hver og alle ble glade. Det syns jeg var helt greit!

(Men jeg innrømmer til slutt: Det VAR faktisk en både artig og spennænes opplevelse! Vet ikke om jeg tåler flere slike påkjenninger). Og til sønda'n er det Vålerenga-Sarpsborg. What to do - what to do? Hvem heier jeg på? Stikker hue i sanda og later som ingen ting trur jeg...