... i farta....

....i dag har jeg faktisk overgått meg sjøl...

Jadda! 

Rompeakebrett ned en diiiiger, lang bakke!

2 ganger!

Og jeg er faktisk like hel...

Det er nemlig ikke dagligdags 

at det er snø her 

samtidig som mormorungen er på besøk.

Bildeserie må til:

Snømannbygging så klart!

En artig Sarpsborgsupportersnømann!

En strålende fornøyd mormorunge!

Litt knall og fall i akebakken,men like blide!

Og premier til alle som deltok... 

Premier har vi samla på i en årrekke ja.

Som det meste annet.

Kjekt å ha.

... luer på hjernen...

... eller luer til å ha på hodet mente jeg.

Hva skjer egentlig i hjernen, 

når man går inn i en garnbutikk 

for å kjøpe garn til EN lue,

og man ender opp med å kjøpe flere farger, 

fordi man bare MÅ lage flere, 

fordi man elsker det garnet man strikka 

Mikkelue av 

og man har funnet enda en oppskrift?

Jeg kjenner jeg må innom garnbutikken snart igjen.

Var så mange fine farger.

Bare må ha. 

Nå er jeg angrepet

av luegalskap.

Godt jeg har noen å gi bort til.

Og kjekt med mer restegarn.

Jeg har jo noen kilo fra før.

... jøss - 2 år alt...

Dagen i dag, som snart er historie, er bloggbursdag.

Min blogg er 2 år.

Og jeg har ikke feira.

Jeg kom ikke på det før nå.

Kan det være at jeg har blitt glemsk?

Kan det være at jeg en gang i dette år 2013 

fyller fire ganger femten?

Sukk.

Jaja - gratulerer til bloggen da.

Jeg linker til første innlegg.

Og ser at jeg kanskje har forandra noe på stilen.

Men - blogg er blogg.

2 år er 2 år.

Sånn er det bare.

Og sånn så mormorungen

og mormora ut

for ca. 2 år siden:

Da gjenstår det bare å si:

Go' hælj! 
Og plutselig gikk dagen i dag
over til dagen i morgen
eller med andre ord:
Lørdag!

... en lapp her og en lapp der...

Jeg har tidligere fortalt om lappestrikking og Ull&Omtanke.

Ei fantastisk jente har 

starta opp dette prosjektet.

Hvor man strikker en liten lapp eller to 

eller flere eller mange 

og sender dem til henne.

Av lappene syes det tepper.

Som monteres av både henne og andre medhjelpere.

Som gis videre til kreftpasienter.

Det er til nå ca. 20 stk. over hele landet 

som har mottatt et teppe.

Et teppe strikka med varme og omtanke i hver maske.

Fra mennesker i hele landet.

Flere tepper er til montering.

Jeg har strikka noen lapper.

Jeg har også anbefalt 

en mottaker av et ferdig teppe.

Mitt ønske ble oppfylt.

Siden prosjektet er i Fredrikstad, 

kunne jeg selv hente teppe nr. 19.

Jeg kunne også overrekke det personlig

til ei god venninne.

Et nydelig, fargerikt teppe.

God bedring kjære Marit

♥

Flere lapper skal strikkes.

9 masker på pinne nr. 5.

Mykt ullgarn.

Rettstrikk.

21 cm lange.

Så enkelt, så fint resultat. Så mye varme!

... lurer på...

... om jeg hadde våget å søke 

på denne stillingen, 

hvis det hadde vært aktuelt?

(lite utdrag fra annonse i dagens lokalavis)

Eksempel på en type gretten i moden alder, 

men kanskje ikke det som kalles rivjern?

.. med bloggvenners bistand...

.. har jeg strikka min første Mikkelue.

(har ikke sånt fint modellhode å sette den på. 

Derfor en bolle med tut)

Oppskrift fra Tovepia

Maskemarkører i gave fra mormor på muren:

Heldige meg!

... i disse hostetider....

Jeg tror det er flere enn meg som hoster litt for tiden.

Svært irriterende.

Særlig om natta.

Derfor kjøpte jeg disse i vårt kjære naboland:

Vid rethosta. 

(Jeg tok sjansen på at det er det jeg har)

Men jeg undrer meg jo på, 

som jeg har gjort før i et annet innlegg, 

hvordan den pilla kan skjønne at 

den skal hjelpe mot min hoste.

Derfor leste jeg på bruksanvisningen.

Og fant dette:

For de som ikke greier å lese den lille skrifta: 

Nipaxon dämpar hostreflexen 

genom påverkan på hostcentrum 

i hjärnan 

utan att påverka hjärnans funktion i övrigt.

Tack så mycket, kära McNeil.

Da funkar min hjärna som för!

...hvem tror jeg at jeg er?

Hadde jeg vært kjendis, kunne jeg ha vært med i programmet: 
"Hvem tror du at du er"

Men jeg er ikke kjendis.

Takk for det forresten.

Det tok ca. 40 år før jeg begynte å forstå litt av 
hvordan slekta på min mors side var bygd opp.

Jeg har skrevet innlegg om det før.

Men noen innlegg fortjener en reprise.

Dette er nok ikke til interesse for alle, 

men kjekt å ha på trykk, 

siden jeg tross alt gir ut bloggbøker.

Historien starter med min bestefar som ble født 

på Myken i Nordland i 1855.

Han giftet seg i 1878 og fikk 10 barn sammen med sin kone.

Så skjer jo det som ofte skjedde på den tiden.

Kona døde i 1904. Hun druknet.

Min bestefars nevø var gift og hadde 4 barn.

Nevøen døde i et båtforlis. Da satt det igjen en enke med 4 barn.

I 1908 giftet bestefar seg med enka til nevøen sin.

Da hadde de tilsammen 14 barn.

Her er et bilde fra et av barnas bryllup tidlig på 1900-tallet:

Min bestefar er han med stort skjegg ca. midt på bildet.

Bestefar og enka fikk så 5 barn sammen.

Enka er min mormor. Bestefar er fremdeles min bestefar.

Alle barn tilsammen ble da 19.

2 av barna fra første ekteskap døde tidlig.

Min mor er den nest yngste i denne ungeflokken.

Da min mor var 5 år, ble hun og en 
3 år eldre søster fortalt at de skulle på sommerferie.

Til Oslo.

De ble hentet av kona til en voksen halvbror 
fra bestefars første ekteskap.

De kjente henne ikke.

Det var en lang reise....

Sommerferien ble ikke bare sommerferie.

Ingen fortalte dem at de skulle vokse opp hos halvbroren sin.

Ingen fortalte at de aldri skulle hjem igjen....

Takket være internett, facebook og
andre i slekta som også forsker,
har jeg nå funnet mange slektninger
jeg ikke ante
at jeg hadde... 

I 2001 reiste jeg til den lille øya
min mor ble født.
Huset hun ble født i sto der og står der enda.
Det er det samme huset som på bildet over.

Det var dagens lange innlegg
og min versjon av
"Hvem tror du at du er?"

Min vekt....

... prøver å gjemme seg, 

men stikker seg stadig fram...

Alle ser vel at det er et advarselsskilt? 

Full stopp?

Nå har jeg fått et bedre forhold til den.

Det viser seg nemlig at den er raus.

Mormorungepappaen sa at 

mormorungen veide 

13,5 kg.

Vi måtte prøve.

Vekta stoppa på 

14 kg.

Etter mine regnekunnskaper og 

med litt fantasi som jeg til tider 

kan være i bestittelse av,

så er denne vekta for raus.

Den plusser på en halv kilo 

ved hver 13. kilo.

Da har jeg gått ned en del i vekt.

Uten å si for mye om hvor mye jeg har gått ned,

kan jeg si at jeg er ganske fornøyd.

Takk til vekta.

Hadde jeg vært journalist,

kunne jeg lagd overskrift

om denne slankemetoden i aviser

og ukeblader.

Men det er jeg ikke.

Punktum finale...

... på jula som starta i 2012.

Nå er det tross alt 2013.

Nok får være nok.

Årets juletrefest er over.

Med det rareste juletreet:

Ja, stjerna var to bjeller 

og lysa var vekk...

Men vi gikk rundt juletreet 

og sang vers etter vers...

Vi hang opp vårt tøy...

Vi lagde grimaser....

Vi klatra i ribbevegg 

(nei, ikke mormora da...)

Vi syns nissen var veldig rar....

Vi syns posen var fin....

Og hjemme sa vi til slutt:

Punktum finale 

for jula 

med 

pepperkakehusknusing!

... siste fugl ut....

Da har siste fugl forlatt redet

Og fuglemamma syns det er litt rart

Men fuglemamma forstår så klart

At den minste fuglen ikke kan bo hjemme hele livet

Men det er jamen ikke rart at

Fuglemamma syns dette er litt rart?

.. barnekunst...

.... har vel de fleste i sitt hjem.

Jeg klarer sjelden å kvitte meg 

med noe ungene har lagd.

Aner ikke hvor mange esker og permer 

det finnes med barnetegninger for eksempel.

Lurer stadig på hvor grensa går 

på når man kan kaste?

Jeg har lang grense har jeg funnet ut.

En veldig liten samling av barnesløyd 

ble nå rydda ut av et skap.

Det finnes mer.

Det finnes faktisk mye mer.

Det finnes også en del trolldeigfigurer.

Og malerier.

Og syprosjekter.

Og dekorasjoner lagd av 

makrellitomatboks.

Det er faktisk nesten ingen grenser for 

hva jeg har tatt vare på av barnearbeid.

Det finnes også ting jeg lagde da jeg var liten.

Min mor var som meg.

Tok vare på det meste som ungene lagde.

Dette fatet ble lagd da jeg gikk på "Hobbyen" - 

arrangert av private i en 

av blokkene i nærheten av den jeg bodde i da 

jeg var barn.

Tinnsløyd.

Banka og bøya... gravert.

Jeg greier ikke kvitte meg med noe av det.

Jeg må bare ha det.

Lurer på om jeg skal lage 

en slags utstilling på

loftsrommet ?

Ja det tror jeg var en god idé!

 

.. en dag tidligere enn normalt...

... tar jeg jula ut.

Det er tolvte dag jul.

Her pleier jula vare til trettende dag.

Da bryter jeg en tradisjon.

Det får stå til.

Det blir mimring når juletreet høstes.

Den vakreste julepynten er den med minner.

Denne vakre kaffekanna har 

fulgt meg alltid. 

Den er nok mye over 60 år gammel.

Denne nydelige julekula også.

Julekurver lagd av små barnehender. 

Over 30 år gamle.

Makaroni-/pasta-engel. 

Ca. 20 år gammel.

Men hva gjør jeg med 

pepperkakehuset, 

som bare er 3 uker gammelt?

Lager et knuse-party

kanskje?

.. sæim preschidiååår...

... æs last jeer

i alle aviser og ukeblader....

Hvordan bli kvitt magefettet?

var overskriften i dagens Dagbladet.

Jeg hoppa elegant til kryssordsiden.

Onsdag = Kryssord i Dagbladet nemlig.

Men - siden jeg ikke klarte så mye

i første omgang,

så bladde jeg for en gangs skyld

litt i onsdags-Dagbladet.

Og da lurær jeg jo litt, som vanlig...

Under kapittel: 

Få av julematen..

(Litt av årets julemat, fått på fat)

Der står det at en ribbetallerken kan gi 2160 kcal.

Man må gå tur, eller rask gange i 

5 timer og 24 minutter 

for å få den vekk igjen.

Eller styrketrene, moderat, 

i 5 timer og 10 minutter.

Hvis man jogger 8 km/t, må man holde 

på med det i 

3 timer og 50 minutter.

Er det virkelig meninga at 

alle kalorier man får inn skal vekk igjen??

Har jeg misforstått noe?

Hvis man har et inntak på 

ca. 1800 kalorier pr. dag, 

skal alle disse da vekk samme dagen?

Jøss...

 Man lærer så lenge man lever

sier jeg bare.