onsdag 31. oktober 2012

.. lever i beste velgående..

Ny onsdag, 
nytt bilde av en som ikke gir opp.
Jeg må si at jeg ble overraska da
den sto der i
grøftekanten i dag også. 

Frost, snø og regn 
har den tålt siste uka.


Nå begynner jeg å lure på 
om den holder ut for min skyld....

Utrolig at den lever enda,
ikke sant?





mandag 29. oktober 2012

Litt vel stor....

Det er vel et ordtak som går omtrent som dette:

Det er alltid en råd i 
den pølsa som er for lang.

Men - når man prøver på noe man aldri har gjort før,
med en oppskrift fra 60-tallet 
med et garn som ikke finnes lenger,
og man tar et garn man kanskje tror passer..



... da ble jamen hjelmlua både for stor
og for tjukk.
Og det hjelper ikke å 
klippe noe av den.

Den var til og med for stor for 
meg som har svært hode..

Ja til og med gamle dokka mi syns den ble for stor.


Så - spesiell hilsen til mormorungemamma:
Denne mora gir seg ikke med det første.
Nå har jeg lært ca. teknikken,
så 60-talls lue skal det bli.
En dag.
Plutselig.


lørdag 27. oktober 2012

Innendørs regnbue...

.. fikk jeg plutselig i går.

Og fant ut at:
Når sola skinner gjennom et vindu, 
og lysstrålene treffer et akvarium
 i et rom, 
så blir det regnbue i gangen!


Og alle farger var der:
Rød
Orange
Gul
Grønn
Blå
Indigo
Fiolett
(Den gamle regla Roggbif stemmer ja!)

Om jeg fant en skatt i enden av regnbuen?
Det forblir en hemmelighet!

God helg til alle 
lesere der ute 

torsdag 25. oktober 2012

Vottevielse...

Vottevier:
"Så spør jeg deg - du venstre vott, 
som ved den høyre vott ligger..

... Vil du ha den høyre vott til din vottefelle"?

Venstre vott: 
"Ja"

Likeledes spør jeg deg - du høyre vott, 
som ved den venstre vott ligger...


... Vil du ha den venstre vott til din vottefelle"?

Høyre vott:
"Ja"

Vottevier:
"Vil dere ta vare på hverandre i kaldt og i varmt, 
på tur og i heimen, 
til tross for at dere ikke er prikk like, 
for noen feil her og noen feil der kan forekomme?"

Høyre og venstre vott i kor:
"Ja"

Vottevier:
"Vil dere være like glad i hverandre 
om gnisninger og hull kan komme i løpet av livet, 
og om dere kanskje skulle minske på grunn 
av uvettig vasking i framtiden? "

Høyre og venstre vott i kor:
"Ja"

Vottevier:
"Så gi hverandre tommelen på det".


Vottevier:
"Da erklærer jeg dere for 
å være et ekte vottepar. 
Husk at dere er unike. 
Av dere finnes ingen maken i hele verden. 
Må hell og 
lykke følge dere alle dager"


(Og for dere som ikke har fulgt med, her er første kapittel 
på Strikkegalskap, og jeg legger meg flat fordi jeg trodde jeg aldri skulle greie dette. 
Jeg greide det.)

onsdag 24. oktober 2012

Prestekrage - dopa?

I disse dopingtider undrer jeg meg.
Veldig.
Jeg følger jo en prestekrage
Den står enslig i en grøftekant.
Utenfor onsdagstrimaktiviteten min.
Som er vanngymp.

Jeg repeterer:

10. oktober.

17. oktober

Men i dag - 24 oktober - så den sånn ut:

Hæ?
Det skal ikke være mulig.
Han den kommet seg?
Har den andre dødd og 
så har det kommet en ny i løpet av en uke?
Eller - er den dopa??

Jeg forstår ingen ting.

Men en ting er sikkert -
mormorungen og jeg 
trener hver vår dag 
på samme sted, og har en øvelse til felles:

Sykling på pølse!!!

Garantert dopingfritt!

Her en tegning av undertegnede
fra et tidligere innlegg:




søndag 21. oktober 2012

Varer evig....




Ja - om den er aldri så slitt i permen. 
Denne boka varer evig.

Jeg elsker barneteater.
Særlig når barn spiller.

Trenger vel ikke si hvor 
mormorungen og undertegnede 
befant oss i går?

På teater!
(Vindeleka barne- og ungdomsteater, Fredrikstad)

Med akkurat passe store potetgullbokser!

Moro!


Men - hvorfor begynte det 
å brenne i tårnet til Tobias?
Jeg ble svar skyldig.
Samme hva jeg fant på, 
kanskje et stearinlys, kanskje en ovn, 
kanskje en kjele, ...

så var spørsmålet: 
Men hvorfor brant det i tårnet til Tobias, 
mormor???

Vet du?


fredag 19. oktober 2012

En høyrevott..

... har sett dagens lys.
Nå står vel ikke væ'la til påske.

Hvem skulle trodd at jeg 

Kan man bare ha en vott tro?
Ser det rart ut hvis man går med 
en vott og har den andre handa i lomma?

Dette var tøffere enn jeg trodde.
Men plutselig var jeg ved Oslo før jeg visste ordet av det.
Så kom Østfold.
Og Sørlandet.
Og felling.

Så var det tommel da....


Jeg sier bare:
Skal jeg strikke flere tomler i mitt liv, 
tror jeg det blir maks. 1.
Makan til knoting.

Men her er'n - fiks ferdig!

De røde detaljer (inkl. rødt hjerte) 
var min egen idé.

Da sier jeg til slutt:
Til alle utenlandske lesere: 
Nei - jeg tar ikke opp bestilling.
Nei - den er ikke til salgs.

Om jeg er kry av prosjekt vott? 
Svaret er ja.

onsdag 17. oktober 2012

En prestekrages siste dager.....

Det høres ut som en boktittel.
Eller en filmtittel.
Det er ikke det.

Jeg har bestemt meg for å følge 
slutten av denne prestekragens liv...

Uke for uke. 
Onsdag for onsdag.

10 oktober 2012:


17. oktober 2012:

(Fotografen glemte å stille inn kameraet på macrofunksjon, 
så her ble det mer fokus på bakgrunnen. Jaja.)

Det er den samme prestekragen. 
Noen skal/skal ikke-blader fattigere, 
men den har ikke gitt opp.

Fortsettelse følger
neste onsdag til samme tid...



mandag 15. oktober 2012

Geografi og stramming...

Aldri så gæli så er det godt for noe, sies det.
Prosjekt Strikkegalskap og norgesvott går sin gang.
Jeg måtte ta fram et gammelt atlas 
og finne ut hvor langt jeg hadde kommet.
Og ja - det er fremdeles
vott nr. 1.


Akkurat. Jeg har nå kommet ca. til Helgelandskysten.
Der har jeg mine røtter.
Jeg er kvart nordlending. 
Min mor er født på Rødøy.

Når det gjelder overskrift og stramming, 
ser jeg nå at jeg strammer litt på strikking
i bredden.
Det kan presses ut har jeg hørt.


I dagens lokalavis står det kritikk og 
terningskast fire for helgens koropptreden.
Der står det at sopranene strammer i høyden.


Jeg strammer derfor både i bredden og høyden, 
og velger å ta det som et kompliment.

søndag 14. oktober 2012

Vinter i anmarsj....

... sier kalenderen.

14. oktober er nemlig
første vinterdag.

Men - den 10. oktober 2012 
tok jeg disse bilder, 
som publiseres her 
for å muntre opp litt:


Så jeg sier til vinter'n:

Du må'kke komme her og komme her nei!

onsdag 10. oktober 2012

månedens selvportrett....

... fra september.

Det er ikke av meg.




Dette er et utdrag av tegning som ble sendt 
til Fantorangen. 
Om det blir vist på TV vites ikke, 
men et diplom kom umiddelbart på mail. 
Stor stas.

Kunstneren er, 
med hennes egne ord:

TRE å TALLT år.
Nemlig.

Og det er en mormors privigelium
å skryte uhemma.
Nemlig.

tirsdag 9. oktober 2012

Å kjenne lusa på gangen....

.. er et gammelt uttrykk.
Men hva menes egentlig?
Nysgjerrig som jeg er
måtte jeg finne ut av det,
og jeg fant dette:
 
Før i tida var det vanlig å ha lus på kroppen, 
og det er disse dyra det er snakk om her, 
at en kjenner dem når en ser (eller føler) hvordan de går. 
Overført til mennesker er meningen 
at en kan vite hva en kan vente av noen, 
en kan kjenne igjen en viss (menneske)type. 
Uttrykket er negativt.

Men dette her syns jeg er positivt:

Hvis det er lus da... 
Kan det være noe annet?
Jeg syns nemlig de var pene på denne nypa.
Bildet tatt i Gamlebyen på lørdag.
Ingen briller på da jeg tok det, 
så disse dukka opp plutselig
da bildet ble lagt inn på min
Personlige Computer.

Høsten byr på sitt vakreste av
farger, det er ihvertfall positivt!


lørdag 6. oktober 2012

Tøft....

... å få følgende kommentar fra mormorungen:

Så tøffe sko 
du har mormor!!!


Og - nei, jeg har ikke strikka den kanten.
Den var sånn når jeg kjøpte dem.

Og nei, norgesvottene er ikke ferdig.
Jeg har så vidt begynt på Finmarksvidda.
På vott nr. 1.
De strikkes ovenfra og ned.

Jeg ser nå at jeg er outfit-blogger.
Det skal ikke bli en vane.

onsdag 3. oktober 2012

Strikkegalskap....

Et uttrykk som plutselig datt ned i mitt hode var
Å rable for noen.

Det betyr å klikke litt.
Eller at det går litt over styr.

Det har definitivt rabla for meg nå.

Fra å gå fra å strikke halser som 
etter hvert skal gis til noen 
som trenger litt ekstra varme på vinter'n -
strikka i de største pinnene jeg fant i strikkepinnelageret...

(ja det er strikkepinner - og det går veldig fort unna)


.. til å finne på noe som dette her, 
fordi jeg falt for noen artige votter 
som jeg fant på en strikkeside:

(Norgesvotter, pinnestr. 2,5 og 2)


... så er min konklusjon:

Det har definitivt rabla for meg.

Jeg kommer aldri til å bli ferdig med de vottene.
Det skal jo gjerne være to av dem også.
En høyre- og en venstre-vott.

Jaja - tiden får vise. 
Kan jo hende jeg kan gi meg sjøl de i gave 
julen 2020?




mandag 1. oktober 2012

Takk for høst

Høsttakkedag har akkurat vært.
Jeg har glemt å takke.

Så jeg takker for:

Tomater som enda er modne

Prestekrage som enda er i blomst

Humla som enda suser

Og rabarbra som høstes for tredje gang. 
Kokt lenge med litt sukker og kanel så ble det 
jamentemæ et lite glass syltetøy...

Velkommen til høsten - helt greit for meg!

Takker sommeren for at jeg
slapp å bli solbrent.
Men jeg kom plutselig på
at jeg har glemt
å bade i sjøen
denne sommeren.
Filler'n.