onsdag 30. desember 2015

.... i dag er dagen...

... for karamellpuddinglaging...
Oppskriften?
Den står i skolekjøkkenboka mi.
Min mamma lagde den ved høytidelige anledninger.
Den er tredobla fra opprinnelig oppskrift.
Da blir det 2 puddinger.


9 egg
6 ss sukker
1,5 ts vaniljesukker
7,5 dl h-melk
7,5 dl fløte

8 ss sukker til hver form (16 totalt)

Sukker brunes og helles raskt rundt i form. Stivner fort!

Alt det andre røres lett sammen for hånd og fordeles i to former. Stekes i vannbad 1,5 - 2 timer.

Kjenn med skje dyppet i vann på toppen av puddingene. De skal kjennes ganske faste ut. Sett i kjøleskap over natta og be om at de er akkurat passe stekt.....

Jeg venter i spenning....

lørdag 26. desember 2015

...jeg hadde absolutt ikke trua...

..på denne amaryllis:

Det kan umulig komme noe ut av den lille spinkle der, tenkte jeg.
"Søstra" så nemlig sånn ut på samme tidspunkt:




Bomkjøp tenkte jeg...
Og var en smule irritert på blomsterbutikken.
Den første skulle bli hvit.
Den andre rød.
Den andre blomstret først.

Jeg innrømmer at jeg hadde gitt opp den første.
Den kom nok til å knekke snart og gå i søpla.
Like greit.
Den var jo totalt mislykka...

Men så...

Første dag jul viste den seg.

I all sin prakt.

Moralen til meg sjøl ved blomsterhistorien?

Døm ikke etter førsteinntrykket.
Det stemmer aldri.
Eller ihvertfall sjelden.
Eller ikke alltid.





torsdag 24. desember 2015

lørdag 12. desember 2015

...denne jula skulle jeg...

...prøve meg på en bakst jeg har prøvd en gang før.
For mange år siden.
Som ble mislykka.

Den som gir seg har tapt, 
tenkte undertegnede.
Og lot seg imponere nok en gang 
av noen bloggvenner.
Som igjen hadde lært å steke smultringer av Åshild

Det så så lett ut.
Smultringutstikker ble kjøpt inn.
Deig ble lagd og fikk hvile et døgn.
Smult ble smelta.
Uten at det ble brann.

Jeg synes 85 smultringer var i drøyeste laget, 
så jeg halverte oppskrift.

Og nå... kommer resultatet...

Ikke visste jeg at når det sto "kraftig" på denne....


...så betydde det megasvære smultringer....
(jeg trodde "kraftig" her var at den varer ca. evig)

Det skulle bli ca. 44...
Det ble 19.

Amerikansk størrelse.

Vekt: ca. 120 gram pr. stk.

Megasvære
Men... megagode!

De kan deles i 2. eller kanskje ca. 4, 
så blir det tilsvarende en passe smultring.

Jeg har stekt mine første 
kvartsmultringer!

Jadda....

mandag 7. desember 2015

...de lærer tidlig...

...å dele med seg.

Disse to små søskenbarn.


Største frøkna hadde bittelitt lyst 
til å prøve stolen til den minste.



Og lot seg ikke be 2 ganger 
da sjansen bød seg!

Passa perfekt!

søndag 29. november 2015

...aner ikke hvor mange ganger...

...jeg har påstått:

Jeg blir aldri lei Gamlebyen.

Sånn er det bare.


Julegatebelysningen er 
laget av ekte granbar.
 


Det finnes alltid 
en ledig benk...


Og skulle jeg - mot formodning - 
kjenne det minste ubehag 
av stress 
i adventstida...


...så tar jeg mer enn gjerne turen 
til Gamlebyen
(som i dag) - 

og setter meg
på en eller annen benk
Da blir alt rolig

God adventstid!





fredag 27. november 2015

...jeg er så fornøyd...

...med min nye frisør!

Og for at jeg benytta meg av Black Friday-tilbud!
Det var nemlig helt gratis i dag!
Lucky me!


 Ferdig med julesveisen!
Takk til farmorungen


lørdag 21. november 2015

tirsdag 17. november 2015

...det kom et brev...

... i posten

Det hører jo til sjeldenhetene i disse dager.
Å få et privat brev mener jeg.

Brevet var fra største mormorungen :

 Smelt ♥

Vi har vår egen tradisjon, 
største mormorungen og jeg.
Vi pynter nisseskapet hver jul.
I desember.
Jeg er jo prinsippfast der.
Ikke før desember.

Men...
Prinsipper kan brytes
Kameler kan svelges
Man kan møte seg sjøl i døra

På lørdag fikk jeg besøk.
Jakka var ikke tatt av en gang, før spørsmålet kom:
Ååååå - mormor - kan vi pynte nisseskapet?
Pliiiiiis???

Konklusjon:
Vi er ferdig med nisseskappyntinga alt.
Ny pers: 14. november!


Godt med alt som er unnagjort!

lørdag 14. november 2015

...i dag blir det en reprise....

...på innlegget jeg hadde etter 22. juli 2011.
Jeg synes det passer nå også.


Jeg finner selv ingen ord for tragedien som har hendt.
Men jeg deler dette diktet med dere:
Fall lilla regndroppe,
fall.
Tvätta bort all smuts på vår jord,
och tvätta bort all ovänskap mellan folken.

Tvätta bort allt hat og tårar.
Tvätta alle människor rena
långt inn i hjärtet.

Tvätta bort all dumhet och mallighet.
Tvätta bort allt som är fult.

Fall
lilla regndroppa.....
fall.

(Barbro Karlèn)

mandag 9. november 2015

...den niende november....

i året 1917 
kom denne flotte gutten 
til verden.
Det var nok veldig spennende
å være hos fotografen.

 


Gjennom årenes løp hadde han ofte 
farsdag og bursdag på likt.
Det var farsdag i går.
Det hadde vært hans 98. bursdag i dag.

Varme klemmer 
og tanker
går til
pappaen min.
Det er noen år siden du var blant oss,
men du glemmes aldri.
Sånn er det jo bare.

lørdag 24. oktober 2015

...hvem har funnet på....

...regelen om at når hagemøblene settes bort 
stilles klokka en time tilbake?
Det har ihvertfall jeg hørt altså.

Her er det hagemøbler enda.
I går var nemlig sensommeren 
på snarvisitt.


Ny regel:
Når klokka stilles tilbake, 
settes Ynde-blomsten inn.
I tilfelle det skulle komme en kuldegrad eller to.



Hagemøblene står fortsatt ute.
God vintertid.

søndag 18. oktober 2015

..det er mange måter....

.....å leke med byggeklosser på!

Man kan stå på ett ben...

Man kan stå på to ben....

Eller rett og slett stå oppi med begge bena....

Herlige farmorungen 



søndag 11. oktober 2015

...en vanlig....

vårblomst

står det beskrevet i 
Store norske leksikon.

Jeg vil påstå at den også er en 
vanlig høstblomst.
Løvetannen.



11. oktober 2015.
Kanskje den tror det er en ny vår?

lørdag 3. oktober 2015

... og da var...

...ventetiden plutselig over!

Den nå nybakte storesøster og jeg har lurt litt på -
kan vi greie å lage noe sammen til lillesøster?

Vi la hodene i bløt.
Ja ikke helt seriøst da 
(som er et populært uttrykk på 6-åringer har jeg skjønt).

Vi ble ikke bløte.
Men - vi kom på en fin idé.
Syns vi sjøl.

Hva kan vi best?
Mormor kan strikke.
Mormorungen har lært seg å skrive.

Mormor fant fram garn.

Gult er gult.
En tråd av hver gulfarge.
Pinne nr. 5.
Oppskrift fra Myk Start.
Formål:
En smekke.

Det skulle være skrift på smekka.
Noe som passa til en lillesøster.

Store mormorungen kom med idéen.


Da var det bare å brodere håndskrifta.
Mormora er ikke god på brodering.
Vi fant ut at lillesøster ikke brydde seg om det.

Resultatet?
Kommer her:


Hovedresultatet vi har venta på...
...kommer her:

Konklusjon:
Det er like stort hver gang å få et barnebarn.
Heldige storesøster
Heldige alle involverte
Heldige meg


torsdag 1. oktober 2015

...for tosifra gang...

... vi blir aldri lei

Gamlebyen i våre ♥er


Det siste bildet heter rett og slett 
"Ventebenken".
Kommende storesøster og undertegnede
venter nemlig 
veldig nå!


mandag 28. september 2015

... da har jeg opplevd det også....

.. jeg
som er månegal.

Uttrykket månegal er min egen beskrivelse av meg sjøl.
Månen fascinerer mer og mer.
Og kroppen merker alltid når det er fullmåne.
Søvnen er nesten ikke tilstede.

Så da jeg satt klokka på vekking i natt
fordi jeg ville se på "blodmånen", så visste jeg innerst inne
at det ikke var nødvendig.

Forskning om søvn og fullmåne sier dette:
(googlet fram)
 
Kanskje kan mekanismen være en levning 
fra fjerne tider da månefasene kan ha vært 
med på å synkronisere oppførselen vår, 
spekulerer forskerne.
Antageligvis er det også store forskjeller på 
hvor vár ulike mennesker er overfor månefasene. 
Noen personer kan være svært følsomme, 
 skriver Cajochen og co i siste utgave av Current Biology.
Nå undrer de på hvor i kroppen 
måneklokka kan sitte og hvordan den virker. 
Men det kan bare framtidas forskning si noe om.

Ja hvem vet....

Det jeg ihvertfall vet er at månen 
så sånn ut kl. 0418 i natt:


Og jeg vet at jeg aldri får sett den sånn igjen!
Jeg får vel neppe
svar på
hvor
i kroppen
den
måneklokka 
sitter heller da.
Kjenner ikke no.

lørdag 26. september 2015

...en liten kikk på kalenderen...

..i dag.
26. september ja.
Da er det vel på tide å erstatte 
sommerblomster med
nydelig lyng og høstblomster.
Tenkte mormorfarmora.

Men så ombestemte ho seg....
 

Jeg venter litt til.
Det er ventetid.
Både på ordentlig høst
og på en ny mormorunge.

Så ja - jeg venter litt til.

søndag 13. september 2015

... ok - det er vel på tide....

...å si farvel til tomatplantene.
I hvert fall den ene...
 Alt har en ende.



Bare å takke for en veldig god avling.
Du holdt ut i all slags vær.
Og livslysta er der enda!

Humlene gir seg ikke med det første.
I dag var det møte i denne veksten.
En eller annen urt jeg planta en gang.
Den skulle visst være bra for levra.
Disse humlene ha nok veldig bra lever!


Eller kanskje ikke humler har lever?
De lever i hvertfall godt her!
 

tirsdag 8. september 2015

...noen har sett...

...høstfargene...

Jeg er veldig glad i høstfarger.
De kommer når de kommer.

Det eneste jeg foreløpig kan se av noe 
som ligner høstfarger
er hortensiaen som er i ferd med å skifte farge.

19. juli så den sånn ut:


8. september ser den sånn ut:

 
Lurer på om jeg greier å få den til å overvintre?
Lurer også på - hvis den overlever -
hvilken farge 
den velger seg neste år?
Den var nemlig mer blå da jeg 
kjøpte den i begynnelsen av juni.....


tirsdag 1. september 2015

... ho tåler en støyt...

.. den gamle dokka mi.
Dokka fra 50-tallet.
Dokka som jeg vaska håret på
da ho akkurat hadde fått
seg ny parykk,
fordi jeg hadde vaska
det første håret...
Fletter må vel tåle vask,
tenkte jeg den gang jeg
var 6 år.
Dokka som fremdeles har på seg klærne 
som min mamma strikka.
Dokka som har sin faste plass
i stua.

Mormorungen har lekt mye med den.
Farmorungen er også betatt av den.



Jeg tror faktisk dokka skjønner mer enn jeg tror...
og fryder seg over både 
mormor- og farmorunge 
Tror ikke ho er redd for
at håret kan bli vaska
igjen og igjen.
Det holder fasongen nå.
Og snart dokka mi, 
kommer det enda ei mormorunge
som skal bli kjent med deg.

Heldige oss!