Stryking

Jeg innrømmer glatt –

Jeg liker ikke stryke

Jeg har dårlig med tellekanter på alle klær

Hadde jeg vært med i konkurranse om å stryke duker 

hadde jeg strøket glatt

Men nå

Har jeg nytt strykejern

Fordi jeg hadde så mange Trumf-poeng

Og jeg fikk mail om at det var tilbud på strykejern

Så jeg slo til

Nå blir det stryking på høyt nivå

Det kommer til å bli tellekanter på alt

Pengesedler skal strykes

Farvel til papirlommetørklær

Ja disse fra en svunnen tid fant jeg under loftsrydding.

Nå - strøket og fine!

Nå blir hverdagen rett og slett glatt

Tror jeg….

I hvert fall blir det moro de første dagene

Tror jeg….

Referat fra Dublin ... del 3

Jeg trodde jeg var ferdig med Dublin-referat. 

Men jeg greier ikke å stoppe. 

Lover å stoppe etter dette.

Kan jo ikke være i Dublin uten å høre irsk musikk! 

Jeg elsker irsk musikk ♪♫♪ 

Riverdance er jo også obligatorisk når man er i Irland. Fantastisk. 

Bare å ta av seg hatten. Hvis jeg hadde hatt en. 

Men jeg kler jo ikke hatt.

Burde kjøpt en sånn da. Angrer på det. 

Neste tur blir shoppingtur! 

Man orker ikke handle så mye på sangertur. 

Sånn er det bare med den saken.

Om vi sang irske sanger? Så klart! 

In Dublin's fair city, where the girls are so pretty osv. ♪♫♫

Og:

The Water is wide... ♫♪♫

Og denne : 

An Irish Blessing - 

med vakker tekst som jeg deler til slutt:

May the road rise to meet you

May the wind be always at your back.

May the sun shine warm upon your face,

The rains fall soft upon your fields.

And until we meet again, until we meet again,

May God hold you in the palm of his hand

May the sun make your days bright.

May the stars illuminate your nights.

May the flowers bloom along your path,

Your house stand firm against the storm.

And until we meet again, until we meet again,

May God hold you in the palm of his hand

♪ ♫ ♪ ♪ ♪ ♫

Referat fra Dublin... del 2

Først en liten oppklaring på gårsdagens innlegg om 

kontrolløren og kroppsvisitering.

Det var BRURA sjæl som kroppsvisiterte meg. 

Altså ingen mann, som alle trodde? 

Ja sånn kan det gå.

I Dublin var det:

Vakre blomster

Bra utvalg bak disken

Flotte kirker. Her Church Cathedral

Som hadde fantastiske fargerike gulv

Dublinia Vikingmuseum. 

Ja, vikingene var norske og blåøyde.

Taxier og de andre bilene hadde ratt på feil side. 

Og ja - jeg gikk rundt bilen for å sette meg foran. 

Der var det ratt. 

Taxisjåføren sa: Do you want to drive? 

Jeg gadd ikke det. Sertifikat lå hjemme.

Jamen kjørte de på venstre side av veien også. 

Det var bare å holde seg fast inn i rundkjøringene.

Guinnes Storehouse er obligatorisk besøk.

Ikke alle kan bare stille seg opp og ha konsert der. Men det kunne vi ja! 

Jamen fikk vi bra applaus også. 

Her er en del av koret fotografert i en stor kuppel i taket. 

Noen som finner fotografen??

Fribillett til et glass guinnes! 

Som ble servert etter vi hadde gått i maaaaaange trapper.

Ikke helt favorittdrikken, men gratis er gratis. 

Og smaken kom seg når det var trekvart mengde igjen. 

Framparten på taxi nr. 2. Jeg prøvde ikke å kjøre denne.

Bakparten med en snasen sjåfør

Dublin var flott!

Dublin anbefales!

Ryanair kan faktisk også anbefales.

Skrekkhistorier om veiing og måling av bagasje så jeg ikke.

Hadde vi fått reist hjem som først bestilt hadde de fått

terningkast seks.

Men de kansellerte det flyet etter hvert.

Så avreise ble

0710 på søndags morgen.

Men vi fikk jo sett soloppgangen da ☼

 

Trallalla!

♫ ♪ ♫ ♫ ♪

Referat fra Dublin... del 1

Innlegget burde kanskje hete 

Sangertur nå og før?

Sangertur i 1968 var ikke flytur.

Det var det nå.

Og hvem ble stoppa i sikkerhetskontroll på flyplassen?

Jadda - det var meg.

Kroppsvisitering.

Litt action må man ha når man er på tur.

Nå ble det ikke inn i avlukke og full pakke da.

Men allikkavæl.

Jeg avsluttet med å gi en stor klem til kontrolløren.

Det slo meg plutselig at det kunne se 

litt merkelig ut for de andre som var rundt.

Men når man tilfeldigvis er nabo med kontrolløren

og kontrolløren tilfeldigvis var nygift -

ja da måtte jeg jo gratulere!

Og ja - jeg slapp videre og inn i flyet og kom til Dublin!

Fortsettelse følger....

Sangertur - før og nå...

Jeg har ikke kommet meg ut av mimrebølgen.

I 1968 var jeg på sangertur til Hemel Hempstead i England.
Det var stort. 

Å reise så langt bort var det ikke mange som gjorde. 

Heldige meg som gikk i sangkor. 

Vålerengen pikekor faktisk.

 Jeg ser innmari lei meg ut, men kan slettes ikke huske at jeg var det!

Det var vel stundens alvor og stolthet over å holde fana...

Jeg slutta jo aldri å være med i sangkor. 

Og i morra er det jamentemæ tur igjen!

Dublin - gjør deg klar til 44 sangere!

Fana blir liggende hjemme.

Ingen god idé å ta med den på Ryan Air sitt fly.

 Vi har nok med å holde styr på  

vekt og mål 

på kofferter og håndbagasje ja.

♫ ♪ ♫ ♪ ♫ ♫ ♫ ♪

Trallalla!

Første skoledag

I dag har det vært første skoledag for mange 6-åringer. 

Eller 5-åringer. Noen har jo ikke fyllt 6 enda.

Jeg har snufsa meg gjennom mange blogginnlegg 

hvor dette temaet er tatt opp. 

Blir like rørt hver gang jeg ser eller hører om en førsteklassing. 

Det er er stor dag.

Her er min, for 51 år siden. 

Fin på sveisen? Det kan vel diskuterers... 

Mamma var ikke frisør. 

Men jeg hadde ihvertfall fine lakksko, halvsokker, 

fiiiin lyseblå kjole og blå blazer!

1. skoledag

Vålerenga skole

August 1960

Trygt å stå hos mamma før man ble ropt opp...

Frøkna vår.
Snasen? Ja, men veldig snill!


For 1 år siden hadde vi 50 års gjenforeningsfest. Ille moro!!!

Jeg måtte jo ta bilde ved samme fontene...

50 kilo, nei jeg mener 50 år etter det øverste bildet!

Lykke til, alle nye førsteklassinger!

Ut av skapet...

Ja det er meg som er Birger.
Ut av skapet.
Ferdig med det.
Han er ikke mye aktiv.
Han kan egentlig være litt slitsom for en mormor.
Men grattis til alle som gjetta riktig!


Nå over til noe helt annet.

I går gikk turen til Hvaler for å feire en god venn som fylte år.
Hvaler er fantastisk.

På turen gjennom skogen til hytta fant jeg disse:

Tror det er slåper... Slåpelikør skal visst være godt. 

Jeg plukka dem ikke.

Og ja - det regna litt.

Lot dette henge også.

Vakker kveldshimmel på Hvaler

Samme himmel og hav i dag formiddag!

Og - undrenes tid er ikke forbi!

Jeg fant min one and only kantarell på vei hjem i dag!

Yess!!!!!

Fortsatt go' hælj!

 

Humor - del 2

Jeg visste det. Bare visste det. At jeg bare hadde humoristiske bloggvenner.

Humor er viktig. Og det med at en god latter forlenger livet trur jeg på. Vi kommer til å bli steingamle hele gjengen.

Jeg syns det var artig at noen la merke til han Birger. Men hvem er han da?

Er han:

• En gammel flamme? (ja noen har Valen, andre Birger...)
• En sarping?
• En korvenn?
• En nabo?
• En snåling i lokalmiljøet som liker å opptre?
• En i nær familie?
• Eller kanskje meg?

Humor

Ja hva er humor? Jeg ler av mye rart. Kanskje noen ganger på feil steder. Gapskratter ikke av alt, men er god på humring.

Her for eksempel:

Koselig lun Østfoldhumor som jeg likær.. Ikke sikkert alle skjønner den humoren, men sånn er det bare. Tegningen er tegna av Ragnar "Joker" Pedersen som dessverre døde alt for tidlig. Men han etterlatt seg mange tegninger som jeg humrer av.

Sjenert amøbe for eksempel. Festlig!

Stakkars... spiker'n aner fred og ingen fare.. Tragisk humor det kanskje.

Så har vi han her da. Raymond fra Østfold. Ille morsom!

Og disse 3 østfoldingene...

Rune Beige, Arne Bajassen og selveste Østfoldrevydronning Vivi Haug

Kjempemorsomme alle 3!

Og en til som svært få kjenner til.
Selvopptatt men egentlig snill innerst inne:

 Birger fra Lisleby

Her sammen med sin Bergliot






Lik humor har nok ikke alle, men dette var et knippe Østfold-humor. 


Det finns jo humor fra hvert distrikt rundt omkring, 
så jeg sier som han Raymond:


Jeg lurær ille på hva dere ler hos oss dere? Samma som vårs?

Den som venter...

Når man sitter på et venterom og venter og venter......

Og man:

• leser alt i et Allers 2 ganger
• teller lysarmaturer i taket
• teller trappetrinn
• studerer fliser i gulv
• studerer folk sine sko
• hører folk diskutere ventetiden 
• får greie på mange sykdommer man aldri har hørt om
• rydder opp i tekstmeldinger på mobilen
• blir overlykkelig når sitt eget nummer kommer på skjermen

ja da venter man ikke forgjeves i hvert fall!

Sopptur.....

Jeg er så imponert over alle som finner sopp. Eller kantarell.
Det er den eneste soppen jeg tør plukke. Jeg er ingen soppkjenner.
Men kantarell kjenner jeg.
Og den er god.

(Bilde funnet på nett)

Så da ble det å ta seg en tur ta. For å finne kantarell.
Det skal jo kry av dem overalt. Sier kantarellplukkerne.

De legger ut statuser på facebook:
Skogen er full av gull
Det bugner av kantarell
Kurven full i dag igjen


Ja de plukker og plukker. Det tar aldri slutt.

Jeg fant:

Denne.
Ikke bra tror jeg. Den fikk stå.

Disse tvillingsoppene.
Ikke bra tror jeg. De fikk også stå.

Denne artige typen.
Tror ikke den er bra heller. Lot den stå der.

Tok ikke sjansen på denne heller.
Den fikk også stå der.

Denne så jo artig ut... 
men lot den stå også.

Jeg lette og lette etter skogens gull.
På avstand så denne ut som en kantarell.

Så feil kan man ta....

Jeg syns det er innmari dårlig gjort av de soppfolka at de ikke sier hvor de finner denne kantarellen.
Spør en kantarellentusiast om hvor han fant dem 
og han eller henne mister munn og mæle. 
De blir stumme som østers. 
De ser opp i lufta. 
De begynner å snakke om været. 
Eller middag. 
Eller fotball.

Men jeg så han her da:

 En elgkalv, tenk!
Og ble litt skræmt. For kanskje mora kom like etter.
Men jeg forteller ikke en jeger hvor jeg fant han!

Og så fant jeg han her. 

Mannen i hus måtte prøve bærplukkeren.

Jeg plukka tyttebær i en kopp.
Som jeg klarte å miste.
Men det ble noen igjen.

Så et bitte lite glass tyttebærsyltetøy og et bittelite glass blåbærsyltetøy skal det nok bli.

Men kantarell?? Nei.


Fortsatt god søndag, med eller uten kantarell!