...den skal tidlig krøkes....

... den som god 

Gamlebyen-elsker skal bli!

Jeg har sagt det før.

Jeg blir aldri lei Gamlebyen.

Ikke mormorungen heller.

Nå er det farmorungen 

sin tur til å bli kjent med

Gamlebyen:

Litt vanskelig å gå på 

brostein enda med disse små føtter.

Men å kikke i butikkvinduer 

på alt som glitrer er topp!

En stolt farmortrilletur 

ned til han 

Fredrik 

på torget 

var en ny, dumpete opplevelse i vogna...

Hønehilsing er obligatorisk!

Og farmora observerte at en 

avblomstret løvetann fungerer bra 

som spurvemat!

Nok en fin Gamlebyendag

♥

... etter det har regna...

...kommer alltid sola.

Jeg prøvde å trøste denne i dag.

Den så skikkelig lei seg ut.

Men kanskje den ikke var det?

Kanskje den rett og slett 

fungerte som paraply for noen?

I mange år var det bare blader.

I fjor fikk jeg en.

I år fikk jeg mange.

Neste år blir det enda flere.

De sprer seg som ugress,

sies det.

Jeg liker ugress.

... jeg blir aldri, aldri lei.....

... dette dikt:

Løvetannens bønn

Blås på meg barn!

Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol - 

som brenner i gressets grønne himmel -
med alle de undrende øyne.
La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er. 

(Harald Sverdrup)

Nå er de flotte!

♥

 

...dagen derpå....

.. ja nå snakker jeg 17.mai, 

har ikke kommet ut av festrusen enda...

Dagen derpå, 18. mai, er Tivolidagen.

Sånn er det bare.

Mormora blir med.

Mormorungen for anledningen 

med glitter i håret.

Er det Tivoli, så er det Tivoli.

Masse farger.

Masse gøy.

Heldigvis er bare de små karuseller poppis.

Heldigvis vant vi ikke digre sjokolader i år.

Tivolibilder følger:

Noen gevinster ble det jo!

De måtte taes med 

til Gamlebyen.

Vanskelig å gå på høye hæler

på brostein når man er 5 år?

Ikke i det hele tatt, 

lett som en plett!

... dette ble årets...

..tradisjonelle 17.mai bilde.

Man må holde på tradisjonene.

Her er tidligere års...

 

Men i år tulla vi bitte litt...

Og jeg ser jo nå at 

jeg glemte å trekke inn magen......

...jeg tar rett og slett en reprise...

..på 16-mai-innlegg 

fra 2011.

Jeg tror nemlig de samme reglene gjelder enda...

Bunadsregler:

Ja nå er det dagen før dagen. 

Jeg skal i morra hoppe inn i bunaden. 

Eller åle – eller trøkke – kall det hva som helst. På skal den!

Men jeg er jo litt nysgjerrig av meg, 

så jeg måtte sjekke bunadsreglene. 

Det er mange regler. Noen jeg hang meg opp i var disse:

Husk skjorte! 

 Hippe ungjenter på Oslos beste østkant har 

på flere solfylte nasjonaldager 

blitt observert i bunad uten skjorte under vesten - 

kun BH.

Okay – jeg er fra Oslos beste østkant. 

Men det var det der med ungjente da… 

Jeg tar på skjorta.

Bunadsparaply er skikkelig harry. 

Regner det, så bruk en enkel, ensfarget paraply - 

helst sort, eller samme hovedfarge som bunaden din. 

Ikke bruk regnjakke eller regnkappe.

Jeg leste forresten et annet sted at 

bunadsparaply også er vulgært. 

Da lurte jeg. Er denna vulgær? 

 

Dessuten heter den regnstokk. 

Så det så. Og ja – jeg ser den er skrukkete. 

Må den også strykes??

Kniv er forbeholdt menn.

Okay – jeg dropper kniven.

Ha en heidundrandes flott 17.mai! 

Til damene:

Husk å ta på skjorta 

og la kniven ligge igjen hjemme!

 

God 17. mai,

med eller uten bunad!

...ikke alt blir som man tror...

.. når man er langt nede.

Jeg var langt nede 

på bakken i november.

Det skjedde ca. her:

Dette var nemlig siste bilde 

jeg tok da jeg gikk tur den dagen.

Den dagen da jeg fikk et skikkelig 

komplisert og spesielt brudd i høyre overarm.

Da smertene var som verst på sykehuset, 

kom det mange negative tanker.

Jeg trodde aldri jeg kunne bruke høyrearmen mer.

Jeg trodde aldri jeg kunne strikke.

Jeg trodde aldri jeg noen gang 

kom til å greie å kle på meg sjøl.

5 måneder har gått.

Det gikk ikke sånn jeg trodde.

Jeg kan skrive.

Jeg kan strikke.

Jeg kan rekke opp handa hvis jeg skal si no.

Nå skjer jo ikke det så ofte da.

Men allikkavæl...

Jeg kan kle på meg sjøl.

Og - det jeg egentlig skulle si:

Jeg kan sykle på min elsykkel.

På vei hjem fra gårsdagens sykkeltur... 

16 km, jeg bare nevner det lissom...

så tok jeg en liten pause 

akkurat der jeg falt.

Og hva fant jeg der?

Moralen er kort fortalt:

De fleste bekymringer blir

det ikke noe av...

...og hvordan gikk det egentlig...

...med jordbæra mine?

Jeg spurte om råd i september i fjor..

Jeg fikk flere råd.

Jeg hørte på Åshild.

Mine 2 jordbærampler var for fine til å kastes

Åshild ga meg dette rådet:

Grav dem ned i et bed. 

Så graver du dem opp til våren, tar av litt jord,
fyller de med ny jord, og 

planter de i ampler.

Som sagt, så gjort.

Og sånn så de ut 10. mai:

Nå skal de snart "amples".
Da slipper jeg kjøpe ferdige 
jordbærampler i år.

I tillegg er sommerjobben sikra.

Heldige meg.

Jeg blir frista til å si:

Av ampel har du kommet

Til ampel skal du bli...

...hva vil det egentlig si...

..å være ute og sykle?

Jo det skal jeg fortelle deg.

Det kan bety:

Å være utenfor det man har greie på, 

eller at man har gjort en 

feil/bortforklaring i embeds medfør 

eller privat som er lite troverdig.

Det kan også bety:

Å sykle.

Jeg tror jeg befinner meg i den 

siste betegnelsen.

Jeg har ikke vært ivrig på sykkel de siste år.

Jeg syns det finnes for mange bakker.

Men nå håper jeg det forandrer seg.

Ikke at bakkene forsvinner da.

Det er for mye å håpe på.

Men at de kanskje blir lettere å trå.

Når jeg har trena litt.

Nå er nemlig en ny kjøredoning 

kommet i hus.

Med tilhørende hodeplagg:

 

Kledelig, ikke sant?

Og kjøredoningen ser sånn ut:

Elektrisk ja.

Fartsfylte tider er i møte...

Ønsk meg lykke til.

Jeg tror virkelig jeg trenger det.

En fortsettelse følger

om noen dager.

 

...huskebilde igjen.....

Tid for nytt huskebilde.

Nå med litt forandring.

Noen tør mer enn andre....

Men vi måtte ha 

et tradisjonsbilde også...

Herlige Gamlebyen - vakker maidag!

Bilderace følger:

Jo da....linerla er i Gamlebyen.........

 

...den andre i femte....

...og det flagges!

Noen tror nok jeg har glemt 

å ta ned flagget fra i går.

Jeg har ikke det.

Det har vært innomhus i natt.

I dag er det nemlig 

yngstedatter sin dag!

Det er noen år siden 

2-års dagen ble feira, 

men kake skal det bli 

i dag også!

Og selvfølgelig ble den gul
til den fargerike jenta!

Gratulerer med dagen, 

verdens beste yngstedatter 

♥

...det hender man glimter til...

...og får tatt et blinkskudd.

Det skjedde meg i går.

Syns jeg sjæl i hvertfall.

Været i går ettermiddag/kveld 

var svært skiftende.

Været fikk liksom ikke bestemt seg.

Som passasjer i bil - i 80-sone...

så jeg plutselig hva som ville komme.

At det plutselig ikke var 

noen biler foran oss var merkelig.

Jeg knipsa - med mobilen 

i akkurat riktige tiendelssekund.

2 ordtak i ett bilde:

Det er alltid lys i tunnelen.

Bak skyene er himmelen alltid blå.

Tror aldri jeg får tatt et sånt bilde igjen.

Jeg deler gjerne.

Og henger på til slutt:

God 1. mai til alle!

Her flagges det!