...tittei....

.... murstein ingen hindring - våren er på vei!

Siste dag i februar 2015:

Go' hælj fra krokus og meg!

...ingen tvil, her er det...

baketider...

Er det ikke de små som fyller år, 

så er det de store.

Jeg kan nå titulere meg med pensjonistfrue.... 

da mannen i hus har gått over i 

alderspensjonens rekker. 

Sånt blir det feiring av, og baking....

Tradisjonell mokkakake.

1 lys går bra til en pensjonist også.

Denne kaka er bakt med strøm.

Det vil si en mixmaster.

Men mormorungen og jeg måtte også 

prøve baking på gammeldagse måten.

Uten strøm.

Kun håndkraft.

Det gikk også bra.

Hjulvisp fra 1950 virker enda!

Tenk, sånn gjorde dem i gamle dager, mormor!

Gamle dager og gamle dager,

tenkte mormora.... 

syns det ikke er så lenge siden jeg 

piska eggedosis med denne 

hjemme hos min mamma....

....da ble det....

...kjøkken fra IKEA!

Til meg?

Nei.... jeg har det samme gamle...

Men farmorungen ble henrykt!

Matlaging og oppvask tar ho seg av heretter...

..og frøkna var rask med å ta 

på seg kokkecaps 

og starta å røre...
(viktig å ikke få hår i maten ja...)

og farmora måtte jo strikke 

noen kjøkkenkluter...

(egentlig sminkekluter eller renseblad 

som de kalles, fra Bitta Mikkelborgs bok "Kluter")

Vel overstått 1-års feiring!

.... det er flaggdag....

Offentlig sådan.

Flagget til topps!

Men ikke bare for Kongen....

For 1 år siden kom det nemlig 

en bitte liten prinsesse til verden.

En farmorunge som tok 

godt tak i farmors finger.

En farmorunge som øyeblikkelig 

fikk plass i mitt hjerte.

En farmorunge med verdens minste OL-lue.

Et år har gått så utrolig fort.

Gratulerer med 1-års dagen -

herligste, 

morsomste, 

flotteste, 

beste 

farmorunge 

♥

...skiklesmoten har forandra seg...

Ja jeg ser at ordet ser rart ut.

Skiklesmoten.

Jeg har en forkjærlighet for sammensatte ord.

 

Men over til sport:

Etter å ha sett de imponerende 

VM-deltagerne gå på si i antrekk som ca. dette:

(gratulerer til de norske i dag!)

..

...så skjønner jeg kanskje hvorfor 

jeg aldri greide å få fart på skia.

Med dette antrekk:

Tror karrieren var på det beste her. 

Uten staver ned en bratt bakke...

Årstall ca. 1959...

Enda tidligere skiklesmote:

 

Min mamma og pappa. Ca. 1945.

♥

 

Fantastisk antrekk - og lusekoftene 

skulle visst ikke være lange på den tiden!

Knikkersen derimot.... Akkurat passe!

...enno ein gong...

..fekk eg vetren at sjaa for vaaren at røma..

Jeg innrømmer:

Da jeg sang denne første gang i kor 

for mange aar siden, 

skjønte jeg ikke den setningen.

Skjønner litt mer naa.

Det handler jo om Vaaren.

Av Grieg.

Trodde heller ikke at jeg skulle se 

vaartegn 11. februar.

Men tidene forandrer seg...

Boligvisning... tror den kikker 

bort paa frua og ber om godkjenning....

Ja - det er krokusspirer.

Faktisk.

Naa er vaaren i anmarsj.

Hurra!

... så var det denne...

..kluten da!

Den drar plutselig en av dagene med Posten 

(heldigvis er det postombæring enda...)

Den drar til ei koselig bloggvenninne 

som ikke strikker selv.

Til ei som jeg lovte kanskje å strikke 

en lue med refleksgarn i en gang.

Der har jeg ikke gjort det jeg kanskje lovte...

Hvorfor ho ikke strikker?

Tror ikke det er så lett å strikke når man er blind, 

men det skulle ikke forundre meg 

om ho prøver på det en dag også.

Om ho kan lese blogger?

Ja det går fint med et spesielt program.

Det er vanskeligere med bilder.

Om ho kan skrive?

Ingen skriver som Cecilie.

Tror neppe noen leser så mye som henne heller.

Jeg har sagt mange ganger - jenta skulle vært forfatter!

Jeg legger ut et par bilder allikevel Cecilie, 

jeg vet du er innom her!

Alltid koselig å høre fra deg, 

alltid koselig, artig og interessant 

å lese det du skriver!

Og til dere andre som følger med i dette univers:

Det er mye garn igjen på lageret mitt!

Ingen vet hvor neste klut havner....

...og så var det....

6 år som skulle feires! 

Fineste, beste mormorungen
♥

(ja det er lov å si, når man bare har en mormorunge altså)

Det tradisjonelle 

blåseutlyspåkake-bildet!

Gaver ble pakket opp - med en liten assistent så klart....

Farmorungen øver seg til sin dag som nærmer seg...

Og det er bare å innse, godta og "svælje"....

Teknologien har kommet 

for å bli!

...da går startskuddet...

...for bursdager...

Det er nemlig mange i familien som 

fyller år i de nærmeste måneder.

Jeg pleier å huske alle.

Men en har blitt glemt.

Dette univers.

Dette mormorunivers som 

starta opp 25. januar i 2011 for moro skyld.

For 4 år og 4 bloggbøker siden.

Jeg visste ikke den gang at dette skulle bli en hobby.

Jeg visste ikke den gang at jeg skulle 

bli kjent med så mange nye mennesker.

Det er på tide å gi en takk.

Takk til alle som er innom.

En hilsen blir sendt til en av dere.

Hvem vet jeg ikke helt enda.

Man trenger ikke kommentere for å bli trukket ut.

Og hva skal jeg gi?

Det blir nok en klut.

Jeg fikk nemlig til slutt tak i det garnet jeg mangla.

I en naboby.

Som døm sier her:

Det ornær sæ i Fredrikstad - 

det går sæ te i Særp!

Og ja - linking til gamle innlegg

har jeg blitt skikkelig god på!

 Dette var ny pers!

 

... skiftende vær ....

...er ganske vanlig

på disse tider

her...

Forrige hælj ble det piggskogåing for de store....

og aking for de små - på søplesekker

Så ble det grønt igjen

Småsporven var tilbake i tunet

.......

Så kom vinteren

Småsporven traska i snøen - uten piggsko

Og aka på fuglemathuset - uten søplesekk

Alt dette i løpet av en uke.

Ja sånn går no dagan......