... Ja - for det er nå sånn at jeg har
hatt permisjon fra å kjøre bil.
I åtte uker.
Jeg har bare vært passasjer.
Men i dag skulle høyrearmen
testes etter skulderkræsj.
En gang må jo være den første.
Ville jeg greie å gire?
Ville jeg greie å ratte?
Ville jeg greie å dra til håndbrekket?
Ville jeg greie å dra fram setet?
Ville jeg greie å ta på bilbelte?
Ville jeg greie å starte?
Ville jeg i det hele tatt greie å kjøre?
Joda - jeg klarte alt!
Nå vil jeg ikke påta meg reise
til Finnmark enda for eksempel.
Eller Italia.
Jeg vil heller ikke utfordre armen med
17 rundkjøringer på et kvarter.
Sånn er det nemlig noen steder her.
Men dit drar jeg ikke enda.
Plutselig kom jeg på en historie jeg
hørte på et legekontor for en stund siden.
Litt eldre dame 1 til litt eldre dame 2:
(eldre betyr ganske mye eldre enn meg)
Jeg kjører ikke bil på denne tida jeg.
Litt eldre dame 2:
Hvorfor ikke det?
Det er jo sommer, lyst og ikke glatte veier?
Litt eldre dame 1:
Buskene har grodd og blitt så svære.
Jeg ser ikke når jeg rygger ut fra gården.
Redd for å treffe buskene.
Litt eldre dame 2:
Men det er jo lett å komme
ut hos deg da. Du kan jo bare se i sidespeila.
Litt eldre dame 1:
Aldri brukt sidespeil.
Ser bare i det i taket.
Litt eldre dame 2:
Aldri brukt sidespeila??
Men det er jo så kjekt.
Da ser du jo hvor nær du er buskene.
Litt eldre dame 1:
Nei, det går ikke.
Jeg ser bare inn i bilen hvis jeg ser i dem.
Litt eldre dame 2:
Men de kan stilles på!
Har du aldri gjort det?
Litt eldre dame 1:
Nei. Aldri gjort. Kjørt bil i 20 år jeg.
Visste ikke at de kunne stilles på.
Bruker bare det i taket jeg.
------------