... jeg sier det igjen...

... det er like greit å overlate det 

vanskelige 

Dagbladkryssordet 

til noen 

som synes det er lett som en plett:

Til hvem?

Mormorungen vel!!!

Her er det bokstaver

og maling

som er in:

Både på papir.... 

... og i fjes:

 Go' torsdag!

...jeg tør ihvertfall ikke klikke....

...på disse reklamene som dukker opp til 

høyre på min facebook-profil.

Jeg blir skræmt av bare bildene....

Hva menes med dette??

Og dette???

Av teksten står det at 

jeg skal bli slank og få bort magefettet.

Hvorfor dette kommer til meg

skjønner jeg ikke...

noen må ha sladra...

Men hvis blir jeg seende sånn ut, 

tror jeg faktisk at jeg 

vil beholde det fettet jeg har.

Gosh.

... har vært på miniferie....

.. til Hvaløerne.

Ja, det het det før.

Nå mer kjent som Hvaler.

Dette er visstnok sant:

Kommunen består av 833 øyer, 

holmer og skjær over 20 m².

Stemningsrapport fra Vesterøy 

24. august 2013:

Ingen vind....

....rolige måker

(de er vel så mette etter

all gode sommermat at de har roa seg ned...)

...fiskende fugler....

...søte svaneunger.

...som blir passet godt på av svanefar.

...og en solnedgang som 
kan ta pusten fra de fleste...

Konklusjon:
I gode venners lag 
er det godt å være!

...raskeste tyttebærtur....

... ble gjort i dag.

Mens humla suste...

... fra blomst til 

blomst...

... dro jeg til nærmeste 

butikk..

.. og plukka et spann med 

ferdig rensa tyttebær.

At jeg ikke har tenkt på det før.

Slapp jo flått.

Slapp jo leting.

Slapp jo rensing.

Må sylte da...

Og - i tilfelle jeg skulle komme 

på tyttebærtur neste år,

har jeg ferdig spann.

Genialt.

0 husmorpoeng da.

Men jeg har mange fra før.

Trur jeg.

... blir bittelitt provosert...

...men ikke så jeg får 

vondt av det heldigvis...

...når Erna sier at de vet 

at uføretrygd kan gå i arv:

 

http://e24.no/makro-og-politikk/erna-solberg-jobb-eller-lev-paa-70-kroner-dagen/20182027

(artikkelen er fra 2012,
så det kan jo være ho har

skifta mening da...)

Men - jeg håper virkelig at mine 

3 barn arver noe annet

fra meg...

Det var dagens bittelille 

hjertesukk....

... en liten ferietur..

... til en nær by som har blitt nedprioritert.

Merkelig det der.

Man drar langt av sted for å oppleve andre steder.

Så er det egentlig så enkelt som å kjøre en liten tur

og man er i en flott by.

Sammen med slektninger og gode venner 

fra andre sida av fjorden.

Det var murer.

Det var trapper.

Det var mer mur. 

Det var vinduer og dører.

Det var flere envelopper....

Det var blomster... både gamle og nye...

Det var kanoner..

Det ble tatt kanonbilde 

med forblåst sveis...

Og da vi hadde kommet oss ned til havna, 

var det jamen god mat også!

Hvor ferieturen gikk?

Riktig svar: 

Halden

Og alle var enige om at det 

hadde vært en superfin tur!

..juliaugust....

Skulle ikke vært lov!

Denne ramla ned i postkassa i går!

Denne gikk rett i sortering.

Først plast.

Så papir.

Ferdig med den 

saken.

...jommen sa jeg sommerjobb....

Jommen... rart ord -

men vi sa det før, bare så det er sagt.

Men - sommerjobben jeg trodde skulle 

bli kortvarig,

blir langvarig.

Det er slutt på de norske jordbæra sies det.

Feil.

Her er det selvplukk enda.

De slutter aldri å blomstre heller 

ser det ut som.

Da har jeg jobb utover 

høsten også da.

Kjekt.

... små ord har en betydning...

.... det er det bevis for her:

I gårsdagens nettutgave av 

en lokal avis sto følgende overskrift:

"Kråke fikk krok i låret og 

satte seg fast i tre - reddet brannvesenet."

Det var kråka si det, tenkte jeg.

Et helt brannvesen som blir reddet av en kråke!

Uteglemmelse av det bitte lille ord

AV

gjorde historien spesiell.

At kråka hadde lår hadde jeg heller ikke tenkt på.

Men - at det er 

agurktid skjønner jeg jo.

Og en kråke har lår.

Her et bilde som jeg har lånt fra nettet:

 

Kråka har faktisk fine lår.

..juks med de blåe....

Min samvittighet er ikke helt ren.

Den er muligens litt blå.

Men... jeg føler at jeg har lurt noen.

Med et bilde.

Jeg var nemlig på bærtur i går.

Og postet dette skrytebildet på facebook:

Det ser jo ut som jeg har plukka 

veldig mange blåbær.

Og at de er kjempesvære.

(Jeg har et godt kamera med

god zooooom.)

Jeg har fått veldig mange "likes".

Jeg lar sannheten komme fram her:

Sånn så bøtta ut:

Veldig svær den også.

Og så mange bær var det i bunnen på bøtta:

Det er nesten så man kan telle dem på 1-2-3...

De var egentlig ikke så svære heller.

Men jeg slapp å sylte.

Unnskyld dere som både følger med 

på facebook og blogg.

Men nå er samvittighet ren igjen. 

Ikke blå i hvertfall.

... jentetur til den gamle by...

For hvilken gang?

Aner ikke.

Mormorungen og jeg har en favorittby.

Gamlebyen i Fredrikstad.

Der man kan gå på Modelljernbanemuseet.

Ingen i Norge er så store 

at de bruker så stor hatt, mormor...

Blir aldri lei av å se på togene 

Nye detaljer oppdages for hver gang. 

Nå brann i et hus. 

Godt det var brannbiler og brannmenn. 

Sikkert onkel som slokka.

Blir aldri lei av å 

snakke med geitene

Blir aldri lei av å 

springe på vollæne

Blir aldri lei av 

å springe på vindebroa.

Blir aldri lei av 

å erte duene litt.

Konklusjon:

Vi to blir rett og slett aldri 

lei av Gamlebyen 

♥

...komp og pianofingre....

For de av dere som følger med her:

Ja - jeg øver fremdeles.

Jeg har også forsøkt meg med en aldri så liten test.

Aller nærmeste familie har vært prøvekluter.

Til en konsert.

Etter å ha tatt hele 3 pianotimer.

Jeg har nå nemlig lært en sang.

På en måte.

Det ble en gåte.

Jeg spilte med åpent vindu og åpent sinn.

Familien satt på veranda. 

Eller terrasse. Det høres litt flottere ut.

Jeg strakk mine pianofingre litt før jeg begynte.

Familien skulle gjette hva jeg spilte.

Jeg trodde det var lett.

Det var ikke lett.

Da jeg etter endt konsert måtte fortelle at jeg 

tross alt spilte hele Edelweiss,

gikk det et lys opp for noen av dem.

Ååååå - du spilte kompet!

Ja tenk.

Det gjorde jeg.

Akkurat som på Beat for Beat
når de skal gjette melodi med spilling av ett instrument.

Om jeg har pianofingre?

Nei - tror ikke det...

De ser litt stutte ut.

Men jeg har lært meg å spille mitt første komp.

Og jeg tror jeg blir

temmelig lei

Edelweiss.

Muligens kan naboene bli lei også.