.... nå føler jeg meg nesten som...

..en veldig kjent norsk artist.

En artist som er et musikalsk geni.

En artist som innimellom gjør 

et forsøk på å lære meg å spille piano...

Men det dreier seg ikke om piano denne gang.

Selv om det kanskje burde.

På dette området har 

mine planer ikke gått helt som de skulle...

Nå gjelder det glass.

Nå er det Norgesglass.

Ingrid B. er nemlig også opptatt av Norgesglass.

Hun dekorerer hele scenen med dem 

når hun opptrer.

Utrolig flott.

Jeg nevnte for noen at jeg gjerne ville ha Norgesglass.

Heldige meg fikk så det holdt.

De var store.

Veldig store.

En her i huset lurte på hva i all verden 

jeg skulle med alle de glassa.

Jeg lurte sjøl.

Nå har de foreløpig fått sin plass.

På loftet.

Men de er ikke gjemt.

Og slett ikke glemt.

Og jamen var det et par løveglass også.

Hva framtiden bringer 

med disse glass, vet man aldri....

Jeg føler meg også
faktisk glassheldig.

.... vi er over gjennomsnitt glad i....

...barneteater.

Og når Riksteatret kommer til by'n, 

er vi alltid på plass!

Det var ikke pressen denne gang.

Heller.

Det er jo så klart mye annet 

de har å skrive om.

Teaterpremiere er ikke så interessant.

Så da blir det min tur igjen da.

Egentlig er det et teaterstykke 

som er veldig grotesk.

Det ble skrevet i 1812.

Av Grimm-brødrene.

De het kanskje Grimm fordi 

de likte å skrive om slemme folk?

Slem stemor - dum pappa som bare 

hørte på stemora - og en heks som spiser barn?

Og barn som dreper heksa?

Sterke saker.

Men utrolig godt likt av barn i alle aldre!

Fotografering var ikke tillatt.

Unnskyld, Riksteatret - jeg visste ikke det 

før jeg hadde tatt et par bilder.

Og blitt snakka pent til.

Gjort er gjort.

Spist er spist.

Teater er teater.

Jeg sier bare:

Dette stykket reiser nå Norge rundt.

Er det nær der du bor, så møt opp!

En flott tolkning av

Hans og Grete.

Hilsen anmelderne:

Mormorungen og mormora.

(og vi gleder oss til farmorungen

er stor nok til å bli med!)

... da er den i bruk igjen....

..hvem?

Den sagnomsuste spikerpistolen.

Den jeg kjøpte for lenge siden.

Den jeg omtalte her...

Den som måtte ha luft.

Den som måtte ha slange.

Nå måtte den ha kramper.

Nå skulle den ikke ha spikre mer.

Nå ble det spennende om den tok kramper.

Nå ble det helt perfekt at den tok kramper.

Nå sa nemlig jeg : La det bli lyst tak.

Og det blir det.

Takk til ferdige malte takbord.

Takk og farvel til furu.

Og blir det moderne med furu igjen etter vår tid,

ta ut kramper - så er det furu under.

Genialt.

Kun lister males.

Men det ene drar det andre 

med seg heter det... 

så vi får nå se hvordan

det

går

etter

hvert

...prøve å huske...

...eller try to remember som det heter på engelsk...

the kind of september...

(Det er vel en Tom Jones-sang,

for de som har levd lenge nok

til å huske han)

Uansett.

Et par septemberdager i 2014 

må bare dokumenteres.

I tilfelle jeg skulle glemme dem...

1.

Kjøttmeisen vurderer innflytting igjen.

2.

Kjøttmeisen er ute og lukter på blommorna.

Flittige Lise har vært flittig i mange uker.

3.

Biene er i full jobb enda.

4.

En sommerfugl nyter livet.

5.

Erteblomster blomstrer for annen gang.

6.

Og en rød tomat har fått leieboer...

(Det kan ikke bare være idyll, 

kan det vel?)

... Jeg tør påstå...

.... at dette var en rettferdig arbeidsfordeling i heimen:

En ordner så furutak blir hvitt...

.... og en sykler en drøy mil pluss en fergetur 
for å kjøpe maling til lister... 
Og vi snakker samme ruta hjem...

 

Men egentlig er det et skryteinnlegg.

Det syns jeg var på sin plass...

...lørdagsbobler...

... kan ofte assosieres 

med noe sprudlende i et glass.

Ikke hos oss.

Her er det andre bobler:

God søndag, 

med eller uten bobler!

...hva skal man...

...velge som overskrift i blogg?

Overskrift og ord i innlegg 

må ha noe å si med antall visninger.

Det er sjelden jeg ser på statistikk her inne, 

men jeg vil tro at noen detter innom 

uten at de egentlig finner hva de leter etter.

De mest søkte ord på bloggen her

i dag er:

Hjerne

Myk kransekake

Jeg har egentlig ikke så mye greie på 

verken hjerne eller 

myk kransekake.

Men måne derimot...

den har jeg greie på.

Eller - egentlig ikke greie på den heller da.

Bare liker å ta bilde av den.

Her er kveldens, bak en bjørk:

God natt, 

med eller uten ulvehyl....

Og jeg tenker enda på de som

prøvde å finne noe 
fornuftig om hjerne og myk kransekake
(men veldig hyggelig hvis dere fant noe annet av interesse)
 

... jeg tror jeg eller...

.. og da mener jeg utrykket 

 "å elle"

 

Elle melle

deg fortelle

sommer'n går

ut i år

høsten kommer

høsten går

kanskje vinter'n blir kort i år

er det kanskje snart vår?

Det var dagens elle-poesi.....

...aner ikke for hvilken gang....

... men jeg blir aldri lei.

Gamlebyen bugner over av motiver

for øyet og kamera.

Fra det minste treet:

Til det største, 

som for anledningen har hender som grener:

(voksne hender ja)

 For ikke å snakke om kanon i sol:

Og blomster bak gjerder:

Stokkroser:

Og Kong Fredrik - for anledningen utstyrt 

med bøker i anledning Litteraturfestivalen:

Jeg gjentar, antagelig til det kjedsommelige:

Blir aldri lei....

....ikke hver dag....

...jeg ser folk i lufta!

Men her var det jamen en - med motor tru?

Rett ned i veien her!

Moderne utgave av Karlson på taket?

Jeg sjekker taket i kveld....

... lure tips...

...må prøves ut.

Jeg så et smart tips på nettet.

Skrelling av kiwi.

Det så utrolig enkelt ut på filmen.

Først tar man en kiwi.

Så deler man den i to.

Så tar man et glass og 

"vrenger" innhold ut av skall.

Det var her demonstrasjonen begynte å bli vanskelig.

Å ta bilde samtidig som 

man vrenger kiwi var vanskelig...

Det gikk delvis bra.

Nytt forsøk med mindre glass.

Da gikk det litt bedre.

Og så var det bare kosen og moroa igjen.

Verdt et forsøsk - absolutt! 

Jeg vil tro at det går enda bedre uten 

kamera i venstre hånd...

...det er ikke nytt...

..det der med selfies...

Det er bare det at vi kalte det ikke 

selfies på 60-tallet.

Å ha besøk fra "kusine" fra landet

 - ta T-bane til Østbanen

- ta bilde i fotoboks

- det var stas!!

Og spennende!

Da jeg så en fotoboks på 

jernbanestasjonen i Fredrikstad på lørdag, 

klarte jeg ikke dy meg.

Jeg fikk med mormorungen

inn i boksen.

Like stas i 2014!

Og siden jeg er i farta med selfies...

gatemagaZinet hadde i dag besøk.

Fantastisk konsert med Hank,

som sang Cash,

i regi av Kulturdråpen ♥

 

 Og jeg måtte bare....

(har du ikke hørt om Kulturdråpen,

les gjerne litt her: http://kulturdraapen.no/ )