Jeg tror ikke du leser bloggen min.
Men jeg tror du følger med meg
fra et eller annet sted.
I dag har jeg hatt besøk av to av dine oldebarn.
Nei, de er ikke mine barn.
De er faktisk eldre enn meg.
Det var første gang jeg så dem.
Nå nøstes det i tråder forstår du.
Lurer på om du tenkte den gang du levde,
at slekta di kom til å bli veldig stor?
Og at mange av oss skulle bli så
interessert i hvordan du levde
på den fine øya på
Helgelandskysten?
Du ble far til 17 barn.
Og stefar til 4.
Det var mange....
Det var noen som døde tidlig.
Jeg vet du ble veldig lei deg.
Jeg forstår at du og mormor måtte
sende vekk 2 av barna deres.
Jeg er egentlig glad for at mamma var den ene og
fikk vokse opp hos en av sine voksne brødre.
Jeg er egentlig glad for at teknologien har gått framover.
At mail og facebook finnes.
Hvis ikke hadde jeg ikke blitt kjent med oldebarna dine.
Nå er jo disse oldebarna bare en liten brøkdel av alle de du har.
Og bare en brøkdel av alle jeg aldri har møtt.
Du forstår nok ikke hva mail og facebook er, bestefar.
Det er ikke så rart.
Hadde du levd i dag hadde du vært 157 år.
Det er mye.
Takk for at du ble pappa til mammaen min.
Du og mormor gjorde det riktige, bestefar.
Dere gjorde det.
Hils mormor.
Klem fra Inger
