hmmm....
Denne sangen lærte jeg på folkeskolen.
Denne sangen sitter i hodet enda.
Tror jeg.
En gresshoppefar og en gresshoppesønn
kom hoppende langs med en eng som var grønn
og plutselig så de en blussende valmue stå
med hodet på skrå
Og gresshoppesønnen så undrende opp
og ble så forelsket i valmuens topp
og prøvde forgjeves å gi den et kyss med et hopp
Men faren sa: La vær å ønsk deg større
hva oppnår du med det om jeg tør spørre?
Nei hvorfor være stor når man er lykkelig som liten
de fleste gikk det ille, som større være ville
så bare vær så stor som det naturlig er for kroppen
og ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp!
Men sønnen var ikke fornøyd med det der
først sto han og undret, litt gretten og tverr
så tenkte han:
Nå skal jeg vise min far og min mor
at jeg har blitt stor!
Han gjorde et hopp opp i toppen, men da
falt valmuens blussende kronblader av
og gresshoppesønnen falt også langt oppe derfra.
Og faren sa:Nå vil du kanskje tro meg
Det endte bare med du falt og slo deg!
Nei hvorfor være stor når man er lykkelig som liten
de fleste gikk det ille, som større være ville
så bare vær så stor som det naturlig er for kroppen
og ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp!
Moralen i visa den lyder som så:
Det gjelder for store, det gjelder for små
Du skal ikke hige mot høyder du ikke kan nå
nei pass heller på..
Forfenglighet volder bare besvær
Det gjelder oss alle, det gjelder enhver
å søke sin lykke i livet det sted hvor man er
Hva nytter det å hige opp i toppen
hvis hodet ingen føling har med kroppen?
Nei hvorfor være stor når man er lykkelig som liten
de fleste gikk det ille, som større være ville
så bare vær så stor som det naturlig er for kroppen
og ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp!
(og har du ikke lest om valmua mi, så finner du det her)