mandag 29. april 2013

...forsøker å lande...

På 60-tallet synes jeg de på 60 var gamle.
Stakkars.
Det var sikkert ikke noe gøy å ha bursdag heller.
Det ble sikkert bare fyrstekake, mokkabønner 
og en kopp kaffe.
Og stille prat rundt bordet.
Om været og sånt.

Jeg tok feil.

Kort (jeg mener egentlig lang, for det ble det)
oppsummering av en 60-års fest jeg 
aldri kommer til å glemme:

1. 
Jeg visste ikke hva jeg skulle ha på meg. 
Det er jo typisk for damer. 
Da tok jeg rett og slett noe gammalt, 
som passa til et lokale fra 1731. 
For øvrig den eldste bygningen i Gamlebyen. 
Slaveriet.



2.
Det var nok mat.
Det var nok drikke.
Å lage etiketter til karafler var smart.
3-liters kartonger var importert over grensa.
(Jada - i flere omganger, 
hvis det skulle være en toller som leser.
Alt gikk rett for seg).
At det kanskje utover kvelden ikke var 
direkte kartong-/karafell-match gjorde ikke noe.
Vin var vin.

 
 3. 
Det var fyr på peisen.


4. 
Det var gaver i fleng.
Men da selveste hovedgaven kom - 
introdusert av nydelig personlig 
sang av bl.a. yngstedatter...


... da ble det tårer og smil... 
og jeg ble stum i noen minutter...

I hele mitt liv har jeg ønska meg dette.. 
så de synes nok det var på tide, 
alle de som ga meg denne gaven:

Ja - det er sant. Et PIANO!!!

Nå skal det læres.
Jeg sier som Pippi: 
Det har jeg aldri prøvd før, 
men det skal jeg helt sikkert greie!

Og det er håp - jeg tror det:

Det følger med bruksanvisning.
Det er elektrisk, med nydelig klang.
Det trenger ikke stemmes.
Jeg kommer til å få bruk for høretelefoner i starten, 
så det ikke blir for mange naboklager....

Konklusjon:
Det er herlig å bli 60!
Og er det noe jeg er rik på, 
så er det en fantastisk familie
og fantastiske venner

 




lørdag 27. april 2013

...feireklar...

Nei - det står ikke ferieklar.
Det står feireklar.

Tror det passer med denne sang:

Nå skal jeg ha gilde
nå skal jeg ha fest
og skal ha det store kolde bord med våte dramme
sild i karry
sild i sherry
portvinssild
og sild i dill
og polske sild med akeleie
og små posteie
til slutt en god gammel ost

(Gammel drikkevise. Det blir ikke bare sild....)


Sånn.
Greit å ha noen førfeiringsbilder.

Go' hælj!





onsdag 24. april 2013

... touch eller lft?

Jeg har gått på handelsskole.
Det var en skole som var i gamle dager.
Der gikk man 1 år etter realskole eller framhaldsskole.
Der lærte man å skrive på skrivemaskin.
Med touchmetoden.
Ikke sikkert alle vet hva det er, så her er definisjonen:

Skriving etter touch-metoden tar 
utgangspunkt i at man plasserer de åtte fingrene 
i en horisontal rekke midt på tastaturet,  
hjemmerekken eller ledetastene
og strekker fingrene etter de andre 
tastene ut fra denne.
(Hvis noen lurer på om jeg bare har 8 fingre, så er det feil. 
Tomlene brukes kun på den lange som deler orda. 
Nå for tida brukes den litt vel mye av 
journalister og andre skribenter.
Men det er en annen historie).

Det er vel som å sykle.
Man glemmer det aldri.
Jeg kan skrive i blinde eller jeg kan se opp 
i taket mens jeg skriver.
For å tøffe meg.

Jeg tror dette må være et arvelig gen.

Mormorungen har lært det alt.

Raskere enn sin egen skygge.
Akkurat som mormora.
Godt jeg enda er rask på noe
tross min nye høye alder. 

PS. lft-metoden er let, finn og trykk
og foregår som regel med to fingre.
De 8 andre veiver litt mens de leter.


tirsdag 23. april 2013

... noen ganger...

... er det helt all right å finne noe fint 
på lørdagens bruktmarked i Gamlebyen.

Som denne:

Jeg hører stemmen hans når jeg leser.

Hans barndoms sko minner meg litt om mine egne.
Jeg kom på at jeg en gang likte å tegne.
Men jeg måtte ha noe å se etter for at det skulle bli ca. bra.

Her er mine barndoms sko:

Tegna i 1969... 
De var litt for små for en 16-åring da...

Om jeg fant mer på frimarkedet?

Jada.
Med solbriller på ble jeg betatt av disse vantene.
Så deilig garn.
Perfekte fotovanter:

Så forseggjort.
Til og med fóra...

Billige var dem også!

Da jeg kom hjem kikka jeg litt nærmere på dem...

Smarte, ikke sant?


.... og "made in China"...

Godt lurt, men pytt, pytt.

Vantene var varme!
Boka var ekte!



mandag 22. april 2013

... ventetid over...

.... det ble en...

l
i
n
e
r
l
e


Overraska?

Det er en del overtro som følger linerla. 
Det er viktig hvordan den står 
når man ser den første gang.
  • Det var viktig at linerla ikke satt seg til med det svarte brystet første gang man så den om våren, dette betydde sorg.
  • Kastet man jord etter linerla om våren, og hun fløy vekk i stor høyde ble avlingen høy og fruktbar. Dersom hun tok vingene fatt i lav høyde over bakken ble det en dårlig sesong.
  • Linerla ble gjerne kalt ”vinnerfuglen”. Når den kom, var det på tide å starte våronna.
  • Satt linerla på grønt gress når hun kom om våren, ble det en varm sommer. Satt hun på noe mørkt eller på en stein, ble sommeren dårlig.
  • Mange steder løftet de på hatten og hilste fuglen velkommen første gang den viste seg om våren. Dette var en takk for at den kom med sommer, og la vinteren bak seg.
  • Linerla var en fredlyst fugl. Den måtte ikke drepes eller skades på noen vis.
  • Man trodde at linerla overvintret på bunnen av store og dype vann. Under fiske en kald vinterdag drog en mann opp en kvist full av tettsittende linerler, ble det sagt. Han tok de med inn i varmen, der de livnet til.
Den ble først observert av meg tidligere i dag, 
grønt gress. Sett fra siden.
Hadde jeg hatt hatt hadde jeg løfta hatten.

Konklusjon:

Sommeren blir varm, 
og alt blir bare fryd og gammen!

Kjekt å vite!
Og da avslutter jeg vårens linerleleting.
1 år til neste gang.
Hurra.

 


søndag 21. april 2013

... erre mulig....

... den temmelige innpåslitne skjæra 
prøver å lure meg!

Jada - jeg veit at jeg har passert 50-årstallet.
Jeg veit at synet ikke er som en 20-åring.
Men du lurær'nte meg!

Linerla dukker alltid opp
enten på plenen eller på naboens tak.

Sjekk skjæra her:
Prøver å sitte på taket 
og vippe med stjerten...

Hallo!
Jeg ser at du ikke er linerle!

Jeg har lyst til å henge opp dette skiltet:




Men jeg roer meg ned og venter fortsatt tålmodig. 
Vårjakt har pågått i dag
og se hva jeg fant:



Say no more!

lørdag 20. april 2013

... mens jeg venter...

... og venter....
på linerla
igjen
så tar jeg bilder
av fugler
på lang avstand
men med nytt kamera
blir de zooma inn
og jeg kan se
hvordan de ser ut
når jeg legger dem inn på min 
personlige computer
også kalt pc

fra et tak i Gamlebyen

fra furua borte i min "store" hage 
(ok da, den er ikke akkurat veldig diger)

Konklusjon:
Ingen av dem er linerler
men i morra...
ja DA er ho her hos meg!

Det trur helt sikkert...
like sikkert som at
han her finns i Gamlebyen
hele året:


Nemlig.


fredag 19. april 2013

.... ille mørkt...

...godt en halvfull måne kan lyse opp litt..


Totalt meningsløst blogginnlegg
men med ramme på
hadde det kanskje
blitt et kult bilde?









torsdag 18. april 2013

....fotograferingblogger???

... er det det jeg skal bli tru?
Etter det nye kamera har kommet i hus, 
er jeg jo ikke til å stoppe.
Jeg er som en unge som har 
fått ny sykkel eller nye fotballstøvler.
De viker ikke fra dem.
Sover med sine kjæreste eiendeler 
ved siden av seg om natta.
Jeg har sett det.

Det har blitt tatt noen hundre bilder fra i går.
Noen veldig rare.
Noen som man ikke skjønner noe av.
Men også noen som ikke er så verst.

Her skryter jeg hemningsløst av mitt nye kamera.
Og meg sjæl....

Rabarbraen kommer.

Mormorungens tegning. Monsterkrabbe. 
Etter inspirasjon fra Øisteins blyant.

Ingen linerle, men fugl er fugl. 
Bildet tatt gjennom loftsvindu. 
Naboens bjørk.

Blomster mottatt i går.

Sommerfugt som kom flygende med 
postmannen fra mormor på muren!

Og den mest fotograferte, 
herligste mormorungen 

Jeg roer meg nok snart ned
med denne fotograferinga.
I hvert fall sånn at
det blir sånn
akkurat passe.








onsdag 17. april 2013

...forandringer i løpet av natten?

Det skulle jeg finne ut av ja.
I går var jeg nemlig i 40-50-åra.
I dag er jeg i 60-70-åra.
Sånt skjer.

Veldig mange har sagt:
Det er veldig rart å bli seksti år.
Jeg har faktisk vært forberedt på å bli litt deppa.
Jeg er jo nå mye over halvveis i livet.
Ingen blir 120 år.
Sånn er det med den saken.

Så - i går kveld før leggetid, 
mens det enda var 16. april, tok jeg bilde:

Jeg tar jo bilder i ett sett.
Av de utroligste motiver.
Jeg tenkte at hvis rynkene slår til for fullt, 
kommer de i løpet av denne natt.

Derfor:
Nytt bilde i dag tidlig:

Se der ja.
Strammere munn? 
Flere rynker?
Hva var dette?
Bustete hår?
Hva har skjedd?

Det var bare å innse.
60-åra har meldt sin ankomst.

Men...
med bilde i bla'

... og spennende gave fra mannen i hus - så steg humøret.

Hva det var i pakka?

Nytt kamera!!!!
Herlig!
(spørs om han ikke har lagt merke til at jeg liker å fotografere)

Så nå er det bare å prøve å finne ut av bruksanvisningen.
Jeg er nemlig en bruksanvisningsleser.
Jeg har kommet til punkt 1:

Det ornær sæ nok!
 



 

søndag 14. april 2013

... pusling og sang...

Bæibi, bæibi, bæibi jeeee
Bæibi, bæibi, bæibi jeeee
Bæibi, bæibi, bæibi jeeee
osv.
sang mormorungen etter å ha tømt ut 
104 nye puslebrikker på golvet.


Liten tenkepause bare...

Og så var det på'an igjen..

Bæibi, bæibi, bæibi jeeeee
Bæibi, bæibi, bæibi jeeeee

System. Ansikter først.

Så:
Bæibi, bæibi, bæibi jeeeee
Bæibi, bæibi, bæibi jeeeee

Bæibi, bæibi, bæibi jeeeeee

Ferdig!

Det var DA det slo meg.
Jenta var blitt betatt av han Jostein Biber.
Jeg så for meg de verste scenarier.
Jeg måtte få tak i billett på svartebørs til 
minst tjuetusen kroner.
Mormorungen måtte taes 
ut av barnehagen
på den dagen de skulle i skogen 
og lete etter vårtegn.
Jeg ble skremt.

Men så spurte jeg forsiktig:
Hvilken sang sang du?
Vet ikke, var svaret.
Hvem pleier å synge den? spurte jeg med skjelvende stemme...
Vet ikke! var svaret.
Men hvilken sang var det da? spurte jeg igjen.
Babysang vel! sa mormorungen
og var ferdig med den saken.

Puh.
 Jostein Biber er ikke oppdaga
av mormorungen enda.
Takk.











lørdag 13. april 2013

... så var det minstemann...

.. og yngstesønn som fyller år.


Ja - vi er mange som valgte oss april i denne familien.
Mange kaker skal bakes. 
Mange lys skal blåses ut. 
Mange ønsker skal bli oppfylt.

13. april i 1989 kom denne 
flotte gutt til verden.

Her fotografert i 1990.
I skauen.
Jeg tror han sjekka skogbrannfaren.
Og plukka pinner.

Verdens beste yngstesønn enda.
Og den mest lekne og morsomste 
mormorungeonkel noen kan ha!


Gratulerer med 24 år ♥
Mormorungen gleder seg til å levere kake 
og å få inspisert den 
største og kuleste brannbilen i dag!


onsdag 10. april 2013

Kjære mamma...

I dag, for 96 år siden, kom du til verden.
På en liten øy på Helgelandskysten.
Du hadde 16 søsken da du ble født.
Noen av dem hadde forlatt livet.
Du ble storesøster til en bror.

Da du var 5 år, ble du og en søster 
sendt på sommerferie til Oslo.
Den historien har jeg fortalt tidligere.

Jeg har 1 bilde hvor du og søsteren din 
er på deres foreldres fang.


Jeg tror dette bildet er tatt 
ikke så lenge før dere reiste.
Dere kom aldri på de fangene igjen...

Du og din mor traff hverandre 
igjen da du var voksen.
Jeg kan såvidt huske at det var en 
som het mormor som kom på besøk.

Jeg fikk ei dokke av henne.
Du strikka klær til dokka.
Jeg vaska og stelte håret hennes.
Du dro til dokkemaker og 
kjøpte nytt hår med fine fletter.
Jeg vaska det håret også...
Da bestemte du at dokka fikk være 
litt spesiell på sveisen.
Det synes jeg var helt greit også.
Dokka snakker jeg litt med
hver dag.


Jeg tenker litt ekstra på deg i dag.
I kveld tenner jeg et lys for deg.
Jeg vet du har det bra.
Jeg føler takknemlighet og glede
og sender deg en klem.

 
♥lig hilsen Inger






tirsdag 9. april 2013

... tenk om...

... vi kunne ha en dag hvor vi 
ikke hadde noe å klage over.

Som:
Bompenger
Høye bensin- og dieselpriser
TV-lisens
Politikere
For høye skatter og avgifter
For høye polvarepriser
For mange innvandrere
For mange tiggere
osv.
osv.



(Bilde funnet på nett)


Tenk om vi i dag kunne tenkt på hvordan
denne dagen var for 73 år siden.
Og hvordan de neste 5 år ble etter der.
Og hvor godt vi faktisk har det i Norge i dag.

Ja, tenk om....