...og etter kapittel 1....

...kommer her kapittel 2:
(og har du ikke lest kapittel 1, finner du det i gårsdagens innlegg)
-----------

Gamle fru Klausen la seg ved midnatt.
Hun sovnet fort.  Fjelluft og varme i peisen, god mat og drikke blir man søvnig av.

Men så kom drømmen.
Hun drømte at døra til hytta sakte gikk opp. Det knirket og hun hørte tunge steg trampe inn i stua. Så hørte hun et brak og at døra ble smelt igjen. Men hun våknet ikke.

På morgenen tuslet gamle fru Klausen ut i stua. Hun skrek. Høyt. Hun skjønte fort at det ikke hadde vært en drøm. Det hadde virkelig vært noen i hytta på natta! På gulvet ved siden av kommoden lå smykkeskrinet. Tomt. Kun en klokke lå igjen på gulvet. Hun tok den opp med skjelvende hender. Klokka hadde stoppa på kvart over to. Den hadde ikke tålt å falle ut av skrinet. Altså måtte innbruddet ha skjedd da.
Forsiktig åpnet hun den knirkende utgangsdøra. Det hadde snødd mer i løpet av natta. Det var tydelige spor etter store støvler.  Hun kunne til og med se at de hadde samme avtrykk som sine manns støvler! Camel Active. Men disse måtte være minst 6 skonr.  større!

Heldigvis hadde hun dekning på sin mobil. Ringte lensmannen i bygda. Han var ikke kjent for å være den smarteste, men var allikevel lensmann. Han virket glad da hun ringte. Det var så sjelden det skjedde noe i de traktene, så han kom med sin assistent, som var litt mindre smart enn han selv.

De undersøkte åstedet nøye.

De skjønte også at klokka måtte ha stoppet i fallet. Kvart over to viste den.

(3. og siste kapittel kommer i morgen, på påskeaften..... )