...etter uttallige oppfordringer...

... vel - ihvertfall et par-tre oppfordringer da....
så kommer 1. kapittel på mitt kriminlegg i gatemagaZinet.

--------------

Smykketyvmysteriet

Det var påskeaften.

Gamle fru Klausen hadde endelig fått leid seg en hytte på fjellet.

Hun likte ikke gå på ski, men hun hadde hørt det var så fint på fjellet i påsken.

Mannen hennes hadde dratt av gårde på fotballtur. Helt til England.

Gamle fru Klausen var en forsiktig dame.  Siden huset sto tomt hjemme, tok hun med seg det gamle smykkeskrinet etter sin bestemor. En bestemor hun ikke husket, men som hadde gjennom et liv samlet på smykker og klokker. Gamle fru Klausen brukte aldri smykkene, men hun måtte ha dem.

Og hun var nøye på å trekke klokkene så de viste alltid riktig tid.

Hytta lå øde til. Hun følte seg derfor veldig trygg der oppe. Ingen fant fram dit. Det var 50 meter å gå fra bilen til hytta. Ja, hun var enda i stand til å kjøre bil, selv om hun ikke gikk på ski. Det hadde kommet nysnø, så føttene hennes satte dype spor i snøen da hun trasket seg i vei oppover til hytta. Ryggsekk på ryggen med litt mat og drikke.  Litt klær, kryssord, strikketøy og smykkeskrinet.

Hun fikk lett fyr i peisen og koste seg alene. Hun trivdes i eget selskap.
Smykkeskrinet satt hun på en gammel grønn kommode i stua.

Kvelden kom.                               

Det skulle bli en kald og stormfull natt....