...og etter 2. kapittel....

...er det vel naturlig å avslutte med 3. kapittel tenker jeg !
(og også naturlig å bla seg tilbake hvis du ikke har fått med deg begynnelsen av Smykketyvmysteriet...)
-------------

Kapittel 3 

Det var da fru Klausen så det. Støvlene til assistenten! Camel Active.

Du har fine støvler du, sa hun til assistenten. Men du verden så store. Hvilken størrelse kan det der være? Assistenten så forundret på henne. Jeg tror de er størrelse 50, sa han. Jeg har alltid hatt store føtter. Store føtter ja, sa fru Klausen. Sjekk fotstporene i snøen utenfor fra i natt! Nå vises jo deres fotspor også, men det skulle ikke forundre meg at de er de samme! Der er tyven! Sa hun med en opprørt stemme! 

Lensmannen åpnet døren.  Jammen hadde den gamle frua rett. Han så strengt på sin assistent. Assistenten skiftet litt farge i ansiktet. Jasså du Nils, sa lensmannen. Hvor var du i natt kl. kvart over to om jeg tør spørre?

Assistenten tenkte et øyeblikk. Så lo han. Hemningsløst.
Jo, det skal jeg si deg,  hikstet han fram. Kvart over to eksisterer ikke! Klokka  ble stilt fram en time fra kl. 2 til kl. 3 i natt! Det er sommertid fru Klausen – det er sommertid!

Lensmannen tenkte, lenge. Det stemte jo faktisk. Timen mellom kl. 2 og 3 fantes ikke.

Men jeg stiller aldri klokkene før etter jeg har stått opp! skrek fru Klausen med hysterisk stemme! Han Nils har ikke rent mel i posen, han har ikke det! Ransak han!

Lensmannen så brydd ut. Han følte seg faktisk litt dum. Det var ikke første gang. Dette måtte han komme til bunns i!

Og tro det eller ei - alle smykkene var i assistentens lomme. I en pose. 

Uten rent mel. Det var kun smykker. Smykketyven var funnet.

Etterord: 

Glem ikke å stille klokka fram en time natt til 27. mars. Fra kl. 0200 til 0300.