tirsdag 28. februar 2012

Vis meg din Figgjo

Jeg var innom en blogg her om dagen hvor det var snakk om Figgjo-produkter.
Jeg var så sikker på at jeg hadde gitt bort alt det gamle Figgjo jeg hadde..
Men så fikk jeg se et fat hos Amo sin blogg 

Da kom jeg på et barndomsminne.

En julepresang.
Det var en isenkrambutikk der jeg vokste opp som liten.
Jeg elsket den butikken.
Det var alltid så mye fint i vinduene.
Jeg gikk i 2. klasse.
Året var vel da - hmmmm.... 1961.
Jeg sparte og sparte.
Til et fat.
Til mamma.
Det var stort.
Endelig en dag hadde jeg penger nok.
Det var et stykke å gå til Isenkrambutikken.
Ikke så veldig langt.
Ingen biltrafikk på veien.
Jeg gikk nedover forbi alle de andre blokkene.
Men det var snø, og holke, så jeg skled mye av veien.
Jeg gikk inn i butikken og pekte på fatet i vinduet.
Har du penger nok til dette da? sa damen.
Og ja - det hadde jeg.
Akkurat nok.
Det ble pakket møysommelig inn.
Nå må du ikke miste det på veien da! sa damen.
Det var ingen bæreposer den gang.
Jeg bar det under armen.
På holka.
Jeg greide det.
Jeg gjemte det under senga mi til julaften kom.
Spenningen jeg hadde i kroppen da mamma fikk den store pakka kan jeg kjenne enda.
Og gleden - da hun fikk dette:


Mamma snakket om dette fatet ofte. 
Tenk at du greide å bære dette på den holka, 
ja det hørte jeg henne si mange ganger. 
Også den siste tiden hun levde. 
Så at det fatet skulle bli mitt, det var en selvfølge.

Det brukes ikke ofte.
Jeg har satt det oppå et skap.
Men nå må det fram.
I lyset!
Det er jo Figgjo!!!

Jeg slenger meg med på denne utfordringen
(hvis jeg greier linke da, det vet man aldri før etterpå)
Har du noe Figgjo, så gjør det samme!

16 kommentarer:

  1. For en herlig historie! Jeg var så redd mens jeg leste i tilfelle du skulle falle, men takk og lov for at det gikk fint;)
    Vet ikke om jeg har figgjo lenger jeg heller, men har en liten vase på hytta;)
    Her har jeg nettopp vært ute og strødd, for det er i hvertfall ikke lutt på holka;)
    Ha en fin dag, klem fra mæ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg visste jo ikke at jeg hadde jeg heller.... følger ikke alltid med på sånt ;) Men moro at det var Figgjo da, når det var sånn utfordringsgreier :)
      Klem tilbake!

      Slett
  2. Hadde dere ikke bæreposer? Jeg har hørt at man brukte papirposer før i tiden.

    Cecilie

    SvarSlett
    Svar
    1. Cecilie:
      Det var vel kanskje papirposer... Men ikke plastposer ihvertfall. Mamma hadde trillebag som vi brukte når vi handla mat. Fatet var langt og ganske tungt, så tror en papirpose hadde revna. Tror nok det var bra at jeg tok det under armen!

      Slett
    2. hei.
      ååå så herlig et minne, å et alldeles nydelig fat,
      ta godt vare på det.
      klem

      Slett
  3. Åh, for ei herleg og rørande historie Inger :)

    Du er så flink å fortelje/skrive at ein ser for seg både jenta og isen.

    Gode minner ♥

    Det er sikkert andre type gjenstandar me har felles minner om, denne idèen med Figgjofavorittar ser ut til å kome frå ei ung dame. Kjekt at det er interesse for gamle ting.

    Ynskjer deg ein fin kveld, kanskje med noko godt på det nydelege fatet ))

    God klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ante ikke at det var Figgjo før jeg så ditt fat og tenkte - kanskje kanskje... (meg i et nøtteskall noen ganger, haha). Jeg er veldig redd for det fatet, og det er såpass langt at det er ikke plass inne i noen skap, derfor er det litt glemt oppå skapet! Perfekt til smørbrød da, så det var framme på pensjonistfesten jeg nevnte i forrige innlegg!
      Har en del Porsgrunn-produkter, så blir det Porsgrunnfavoritt har jeg mer gammelt!

      Takk for rosende ord! Klem tilbake fra Inger

      Slett
  4. For en søt historie :-) Og et nyyydelig fat!
    Jeg misunner dere som vokste opp i "gamle dager" som har slike historier. Det er ikke slik i vår tid, og det syns jeg er dumt. Noe å tenke på i oppdragelsen av Bustegutt...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg føler meg heldig som har opplevd en annen tid. Makan til utvikling tror jeg ikke alle får, men man vet jo aldri ;)

      Slett
  5. Mormor fra muren ble med på hurra for Figgjo eller noe.
    Utfordringer motstå ikke :-)

    SvarSlett
  6. Nå begynte jeg i hvertfall å grine. Mistet min mor i høst. Husker jeg sparte til noe mørk turkis glasstøy fra Hadeland, omtrent samme story som din, og nå står det i mitt skap. Skal ta noe bilder når jeg får tid. Nydelig fat, forresten.
    Klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Snufs.... ja jeg slet sjøl da jeg skrev denne historien, jeg innrømmer det..
      Gode minner fra en tid som aldri kommer tilbake ♥
      Klem til deg også!

      Slett
  7. Saa flott fat og saa flott historie. Jeg har fortsatt stearinlyshuset som jeg kjópte til min mormor for egne penger.
    Hilsen Aashild i bestemors hage

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja godt vi tar vare på minner! Både ting og tanker ♥

      Slett
  8. Så nydelig historie...... Jeg har også Figgjo, men av nyere dato. Jeg liker nok bedre det nye og litt mer moderne og strømlinjeformede designet..... Ellers så bor jeg bare 15-20 min med bil fra fabrikken og fabrikkutsalget og er der fra tid til annen.

    SvarSlett