søndag 7. juli 2013

... tilbake....

... fra et yndig land!

En uke flyr fortere enn jeg greier å tenke.
Men en uke i Danmark gjør godt for kropp og sjel.
Jeg må bare først som sist innrømme:
Jeg lurte dere med gåte på en måte.
Det var en d for mye.
Jeg har vært i Tisvildeleje 
(ikke TiDsvildeleje)

En liten ferierapport kommer nå:


Været er jo det alle snakker om, men ikke gjør noe med.

Det begynte sånn:


Det vil si med regn.

Men vi hadde også sol. 
Fantastisk stil på petanque-spiller.


Og fantastisk treff. Once in a lifetime.

Hvis det hadde vært strandvær, 
hadde vi hatt en liten trapp å gå ned...

152 trinn. Innmari bratt.

Men god plass på stranda!

Og litt for store steiner til å dra med seg hjem...

Sommerhuset var svært sjarmerende.

Vi vurderte å telle stråene på taket...

Trosten sang fra sin yndlingsplass, på pipa. 
Den sang på dansk, men vi forsto.

Morellene modnet i løpet av uka. 
De rødeste var selvsagt øverst og 
umulig å få tak i, men antagelig var de surest....


Hvis vi ikke likte hvepse, 
var det bare å ringe hvepsemanden.

Valmuer vokste på jordene. 
Bildet tatt gjennom togvinduet - på vei til København.

Man blir tørst på tur.

Og danske jordbær må man ha.

En liten softis også....

Konklusjon:
Det ER dejlig å være norsk i Danmark.








lørdag 29. juni 2013

... klar den også...

I naboskillet står det peoner.
Det var min aller beste venninne som eide dem.
Men de var "våre".
De er våre enda.
... og nå har den blitt klar, 
med hele sin peonfamilie rundt seg..

Her i knopp mens maurene spiser seg høye på sukker.
Da jobber de nemlig mye raskere.


Her den samme, utsprunget, 
og maurene er fortsatt i farta.

Og her er noen av dem på plass i en vase.
Hos min aller beste venninne.

Hun ser dem.
Hun smiler og er glad.
Jeg vet det.
Vi fryder oss begge over peonene
som vi alltid har gjort.
♥





torsdag 27. juni 2013

... et par gåter på en måte...

hører til på sommer'n.
Det og agurknytt.
Dette innlegget bærer vel 
preg av begge deler...

Mormorungen har vært på besøk.
Tegning, maling, lesing, skriving, leking, 
jordbærplukking (2 bær), 
blomsterbeundring er noen stikkord.

Første gåte kommer her:


Denne gule post-it lapp ble hengt opp i vinduet.
Med teksten ut så klart.
Så alle kunne lese når de trykka
nesa inn til vinduet.

Hva står det?


Andre gåte kommer her:

Jeg reiser snart på ferie til et yndigt land.
Ikke helt aleine da.

Stedet jeg skal til er dette:

(stikkord: kommer og går)

+ S

+ VILDE
(den var for vanskelig å lage et bilde av..)

+ 

(med j)

Det var litt av en gåte tenker jeg!

Fjorårets ferie gjorde oss oppmerksomme 
på dette flotte stedet i det yndige landet
og jeg tok bl.a. dette bildet 
mens vi spaserte på stranden:


Kor ska vi reis???

Tvilsomt om det blir
premie på rette løsninger, 
utenom heder og ære da.
Lykke til !

tirsdag 25. juni 2013

... en måned som kjendis...

... er snart over.

Nå kommer det snart julinr. av VI OVER 60.
Så nå er det slutt på kjendislivet.


Jeg syns jeg bør skrive litt om hvordan kjendislivet har vært.

Jeg tar det negative først:


1.
Jeg har ikke fått noen henvendelser fra andre blader.
Ikke engang Se og Hør.
Skuffa.

2.
Jeg har ikke fått tilbud fra noen filmselskap.
Skuffa.

3.
Jeg har ikke fått henvendelse fra noen forlag. 
Enda jeg har gitt ut 2 bloggbøker.
Skuffa.

Så det positive:

1.
Det er flere enn før som er innom og leser bloggen min.
Imponert over de fra Russland og Iran som ofte er på besøk.
Ikke skuffa.

2.
Når jeg er i butikken og har på meg samme klær 
som på bildet i bladet, 
er det godt voksne mennesker som smiler og hilser. 
De tror de kjenner en kjendis.
Ikke skuffa.




Så det som er sånn midt i mellom:

1. 
(her er det faktisk bare et punkt)
En hyggelig dame ringte en kveld og spurte etter mannen i hus. 
Han var ikke hjemme. 
Jeg spurte hva det gjaldt. 
Hun lurte på om han ville abonnere på VI OVER 60...
Jeg synes det var litt artig, og fortalte at 
jeg faktisk var på side 96 i juninummeret. 
Hun sa: Hva sa du nå? 
Jeg gjentok det jeg sa.
Hun sa da: Å - beklager, jeg ringer bare 
for å spørre om tegning av abonnement. 
Jeg kjenner ikke til innholdet i juninr. 
Hun spurte ikke om jeg ville tegne abonnement.
Overraska....

Konklusjon:
Å være månedskjendis
er ikke farlig i det hele tatt.
Kan anbefales.

fredag 21. juni 2013

... en handletur på frimarkedet...

... i Gamlebyen kan bli allsidig.

Der har dem nemlig alt.

Fine håndlagede "glass"-kort:

Disse lages av en hyggelig kar, finnes i mange varianter 
og er utmerket som en liten bursdagsgave.
Kort og gave i ett.
Genialt.
En Fredrikstad-pingvin 
ble sendt i posten fra en mormor til en annen....

Og det ble en koselig historie ut av det, 
på mormors klagemur.
To mormorer ble glade!

Det finnes som sagt mye å få kjøpt.
Gamle malerier for eksempel.
Jeg har jo en kunsthistorie å fortelle fra 
den gang ene gang jeg var selger av kunst.

Da jeg så et maleri som var signert S. Eriksen, 
tenkte jeg at kanskje.... kanskje det var han 
Sigurd Eriksen, bror til han Bjarne Eriksen. 
Maleriene jeg solgte for noen tusenlapper på auksjon for noen år siden.
Jeg kjente dollartegnene kom i øya....

Kunne dette maleriet være verdt mer enn 50 kr?
Kunne jeg bli skikkelig rik?

Da damen på frimarkedet sa jeg kunne få et maleri til på kjøpet, 
ble jeg henrykt.
For det likte jeg faktisk ganske godt. 
Men hadde ingen signatur jeg hadde sett noen gang.

50 kr for 2 malerier. 
Uten ramme da. Og det øverste litt skadet.
Pytt pytt.

Mail ble sendt til kunsthandler Blomqvist.
Svar kom.....

Malerier som har en verdi lavere enn 
kr 500 selges ikke av dem.

Det første bildet var nok ikke han Sigurd Eriksen, men 
hadde likevel en verdi på ca. kr 500, tross skade.
Det underste hadde også en verdi på ca. kr 500.
Kunstner S.T. Sørensen var litt kjent.

Det var lørdagens varp syns jeg sjøl.

Da jeg til slutt så denne, 
en veske maken til den pappa hadde 
da han jobba på fabrikken,
ja da ble den min også.


Den skal brukes til alle mine noter.
Både til kornoter og til pianoøvelser.
Ja - for jeg må nok ta pianotimer.
Jeg er en dårlig lærer selv.

Men jeg vurderer å bli kremmer.

tirsdag 18. juni 2013

... kanskje ikke det vakreste...

... jordbæret noen har sett...

Jeg ser det.
Kanskje ikke det mest 
velskapte heller.

Men - mitt første bær er modent.
En veldig kort sommerjobbdag er over.
Det tok ca. 1 minutt fra det ble plukket
til det lå i dessertskålen.




Jeg vurderer nå om det 
skal kamufleres med 
en halv teskje is
eller fløte.
Eller om det skal spises som det er.

For om det ikke er det vakreste som finns,
så er det jo bra nok!

Om det kommer flere bær?
Ja da - det bugner av kart!


Her blir det mye jobbing i sommer!

lørdag 15. juni 2013

... min første sommerjobb...

... var som jordbærplukker.

Forventningene var store like 
før St.Hans på 60-tallet.
Det var snart sommerferie.
Noen måtte på feriekoloni.
Ja jeg sier måtte, for den gang syns jeg 
synd på dem som ikke var så heldig som meg.
Som kunne reise på landet hver sommer.
Reise langt med buss.
Med mamma, pappa og bror.
Med kofferter og vesker.
På landet.
Nå var det ikke mer enn 5 mil,
men det var langt og lengre enn langt.

Barndommens paradis.
På Hurumlandet.

Der det alltid var sol.
Der jeg fikk min aller første sommerjobb.

 Som jordbærplukker.

 
Det var lov å smake underveis.
Jeg kan ikke huske jeg tjente så mange penger.
Jeg tror det var 25 øre pr. kurv.
Jeg husker jeg ble brun på ryggen.

Nå har jeg skaffa meg egen sommerjobb.
Jeg søkte og fikk jobben.

Som jordbærplukker.
I egen hage.

Jeg slipper å bøye meg.

Det er kart.

Et bær ser litt rart ut.
Pytt pytt.
Ingen er like.

Noen sier at jeg må passe meg så ikke fuglene tar dem.
Da får jeg finne et fugleskremsel.
Jeg vurderte hvem jeg skulle velge.
Jeg fikk den jobben også.

Enkel jobb.
Bare stå rett opp om morran,
ta på seg noen filler
og vifte litt med armene.

Da har jeg 2 sommerjobber i år.
Genialt.