Humor

Ja hva er humor? Jeg ler av mye rart. Kanskje noen ganger på feil steder. Gapskratter ikke av alt, men er god på humring.

Her for eksempel:

Koselig lun Østfoldhumor som jeg likær.. Ikke sikkert alle skjønner den humoren, men sånn er det bare. Tegningen er tegna av Ragnar "Joker" Pedersen som dessverre døde alt for tidlig. Men han etterlatt seg mange tegninger som jeg humrer av.

Sjenert amøbe for eksempel. Festlig!

Stakkars... spiker'n aner fred og ingen fare.. Tragisk humor det kanskje.

Så har vi han her da. Raymond fra Østfold. Ille morsom!

Og disse 3 østfoldingene...

Rune Beige, Arne Bajassen og selveste Østfoldrevydronning Vivi Haug

Kjempemorsomme alle 3!

Og en til som svært få kjenner til.
Selvopptatt men egentlig snill innerst inne:

 Birger fra Lisleby

Her sammen med sin Bergliot






Lik humor har nok ikke alle, men dette var et knippe Østfold-humor. 


Det finns jo humor fra hvert distrikt rundt omkring, 
så jeg sier som han Raymond:


Jeg lurær ille på hva dere ler hos oss dere? Samma som vårs?

Den som venter...

Når man sitter på et venterom og venter og venter......

Og man:

• leser alt i et Allers 2 ganger
• teller lysarmaturer i taket
• teller trappetrinn
• studerer fliser i gulv
• studerer folk sine sko
• hører folk diskutere ventetiden 
• får greie på mange sykdommer man aldri har hørt om
• rydder opp i tekstmeldinger på mobilen
• blir overlykkelig når sitt eget nummer kommer på skjermen

ja da venter man ikke forgjeves i hvert fall!

Sopptur.....

Jeg er så imponert over alle som finner sopp. Eller kantarell.
Det er den eneste soppen jeg tør plukke. Jeg er ingen soppkjenner.
Men kantarell kjenner jeg.
Og den er god.

(Bilde funnet på nett)

Så da ble det å ta seg en tur ta. For å finne kantarell.
Det skal jo kry av dem overalt. Sier kantarellplukkerne.

De legger ut statuser på facebook:
Skogen er full av gull
Det bugner av kantarell
Kurven full i dag igjen


Ja de plukker og plukker. Det tar aldri slutt.

Jeg fant:

Denne.
Ikke bra tror jeg. Den fikk stå.

Disse tvillingsoppene.
Ikke bra tror jeg. De fikk også stå.

Denne artige typen.
Tror ikke den er bra heller. Lot den stå der.

Tok ikke sjansen på denne heller.
Den fikk også stå der.

Denne så jo artig ut... 
men lot den stå også.

Jeg lette og lette etter skogens gull.
På avstand så denne ut som en kantarell.

Så feil kan man ta....

Jeg syns det er innmari dårlig gjort av de soppfolka at de ikke sier hvor de finner denne kantarellen.
Spør en kantarellentusiast om hvor han fant dem 
og han eller henne mister munn og mæle. 
De blir stumme som østers. 
De ser opp i lufta. 
De begynner å snakke om været. 
Eller middag. 
Eller fotball.

Men jeg så han her da:

 En elgkalv, tenk!
Og ble litt skræmt. For kanskje mora kom like etter.
Men jeg forteller ikke en jeger hvor jeg fant han!

Og så fant jeg han her. 

Mannen i hus måtte prøve bærplukkeren.

Jeg plukka tyttebær i en kopp.
Som jeg klarte å miste.
Men det ble noen igjen.

Så et bitte lite glass tyttebærsyltetøy og et bittelite glass blåbærsyltetøy skal det nok bli.

Men kantarell?? Nei.


Fortsatt god søndag, med eller uten kantarell!

Evaluering av hagen...

Bilder kan lyve. Hagen er ikke som den var. 

Denne for eksempel. Ser fin ut. Er ikke fin.

Veldig dårlig sjakktrekk å satse på gule og orange Millionbells.

Skal aldri gjøre det mer.

Skal holde meg til de blå og lilla.

.. som så sånn ut på samme tid i fjor...

Denne ser ut som den er like fin.

Den er ikke det.

Det er bare juks det også.

Bare elendighet

Stemorsblomsten kan man alltid stole på.

Eller? Varer jo ikke i all evighet den heller....

Men denne kan man stole på.

Neste år blir det bare sånne.

Og sånne.

Da sier jeg bare go' hælj og legger ved et bilde fra koselig jentekveld i går...

Brillejakt

Mens mannen i hus har vært på fisketur, har jeg vært på brillejakt.

Når man savner sine yndlingssolbriller, som ikke er Nille-briller, men dyre briller, som man har fått/lånt av sin optikerdatter, ja da blir man desperat.

Så desperat at alle vesker, lommer, skap og skuffer gjennomsøkes.

Og resultatet ble dette:

Et knippe solbriller, men ikke yndlingssolbrillene.

2 rare briller fra fortiden, men ikke yndlingssolbrillene.

Et knippe lesebriller, men ikke yndlingssolbrillene.

Fiskermannen kom hjem til desperat kone 

(som ble oppi all galskapen litt lykkelig fordi det ikke var 

noen makrell å filetere), 

spaserte ut i garasjen, åpnet bildøra og kom tilbake med denne:

Yndlingssolbrillen!

Det var bare i garasjen og i bilen jeg ikke hadde lett. 

Jeg skal aldri si mer at mannen ikke kan lete. Han kan.

Når han vil.

En vanlig dag på jobben

En er sliten
En er tørst
En er sulten
En er mett
En fryser
En er svett
En er forelska
En er trøtt
Alle smiler
Alle klemmer
Alle jobber
Alle håper på en enda bedre fremtid

Takk for nok en fin dag på jobben, kjære kollegaene mine i = Fredrikstad ♥

Jeg er stolt av å få lov å jobbe sammen med dere noen timer i uka, og lønna jeg får er verdt mer enn penger!

(Gatemagasinet =Fredrikstad er et magasin som selges av  vanskeligstilte. Selgerne kjøper magasiner for 25 kroner og selger dem videre for 50)

Ord før og nå...

Jeg skrev innlegg i går om at min mamma var parktante. 

Det er vel et ord som har forsvunnet fra det norske språk. 

Det er sikkert ikke lov å si det lenger. 

Jeg fant min mors brevkurs. Hun måtte nemlig ha utdannelse for å være parktante. 

Og ja, det het parktante den gang.

Artig lesing. Det er 10 brev, og hun besto, så klart! Flinke mammaen min ♥

Tusen takk for koselige kommentarer!