Det er barnehagestart nå. Det fikk meg til å mimre. Tilbake til min barndom.
Jeg gikk aldri i barnehage jeg. Hadde hjemmeværende mamma. Jeg husker jeg synes synd på de som gikk i barnehage. Og syns jeg var heldig som hadde mamma hjemme.
Så begynte jeg på skolen. Og da begynte mammaen min å jobbe. Som parktante. For opptil 20 unger. Aleine.
Da syns jeg synd på meg sjøl. For jeg hadde nøkkel rundt halsen.
At parken lå 20 meter fra blokka jeg bodde i spilte ingen rolle.
At jeg kunne stå i vindu og se på mamma hjalp ikke.
At jeg kunne få komme inn og leke med de gærne ungene til hun slutta kl. 14 hjalp heller ikke.
Stakkars meg. Jeg kjente plutselig nesten ingen som hadde mammaer som jobba altså.
Herlige mammaen min med alle barna ♥
Årstall? ca. 1961?
Og kjøkkenvinduet vårt syns på blokka i bakgrunnen.
Verandaen også. Der var det plass til 2 stykker hvis man hadde små stoler!
Og - det var slett ikke synd på meg! Var muligens litt sjalu bare!















