Jada - Knerten har kommet fram!
Jeg var et øyeblikk redd for at han skulle bli sendt til sjælveste Grønland!
Han hadde ihvertfall hatt varm bukse da....
Men det var hit ca. han skulle! Oslo-Grønland:
Der hvor klovnene bor? Hmmm...
Nei da, bare tuller. Som sagt, han kom fram, men både bukse og skilt ble sporenstreks fjerna av mormorungen. Hva i all verden hadde den surrete mormora finni på? Makan!
Godt at reisa gikk bra.
Ser at noen synes slektshistoria mi er spennende. Det synes jeg også.
Og nå er det snart ingen igjen til å fortelle, så jeg må ta ansvar.
Syns jeg sjæl.
Min mor vokste opp hos sin halvbror og hans familie ja. Og led ingen nød! Men hva som rørte seg i et barnesinn er ikke godt å si. Hun traff igjen sin mor så vidt da hun var voksen, men de kjente hverandre jo ikke lenger. Jeg tror jeg så min mormor en eller to ganger. En gammel dame er alt jeg husker. Og at jeg fikk en dukke av henne! Den sitter i stua.
Den får mormorungen leke med ja!
Klærne har min mamme strikka.
Sveisen har jeg fiksa. Da jeg var liten.
Jeg vaska først håret på henne. Ho ble rar.
Så min mor var hos dukkemaker og dokka fikk parykk med fine fletter.
Jeg fiksa det håret fort også. Måtte jo sjekke om det kunne vaskes da!
Da ble ho sånn som ho er enda. Det var ikke håp.
Jeg synes jeg høres mammas sukk enda.. ;)
