Den gikk med ja!

Utseendet betyr ikke alt. Det var ikke et bein å oppdrive. Det ble ikke en smule igjen.

(og for undrende til denne lille blogg.... dette er kapittel 2 om filetering og massakrering)

Filetering eller massakrering…

Først vil jeg si: Jeg håper ikke Hellstrøm er innom og leser bloggen min. Det hadde ikke vært bra for hjertet hans.

Så vil jeg si: Jeg er glad i fisk. Men ikke bein i fisken. Så da sønnen i fjor hadde lært seg å filetere makrell uten at det var et eneste bein i den, ja da ble jeg glad. Han lærte meg hvordan jeg skulle gjøre.

I dag kjøpte jeg makrell. Verdens dyreste trur jeg. Men når jeg ikke er ute og fisker, så måtte det bare bli sånn da.

Jeg satt i gang med å filetere makrell nr. 1. Det gikk dårlig. Det gikk faktisk veldig dårlig. Hvor mye kan man glemme på 1 år?

Det ble en rask telefon til sønnen. Som forklarte hvor enkelt det var. Og ja – jeg huska jo at SÅNN  var det!

Man skal nemlig først skjære opp i buken og ta ut innmat. Så skal man skjære et skrått snitt mot hodet. Snu kniven og skjære ned mot halen. Da har man en filet. Så skal man skjære tett inntil beinet i midten og dra det enkelt ut. Da har man enten to fileter eller en som henger isammen med åpning i midten. Uten et bein! Så snur man makrellen og gjør det samme. Og restene av makrellen ser ut som sånn på tegneserier. Hode, bein og hale!

Makrell nr. 2 ble ikke som den skulle den heller. Det syns på bildet. Han er gretten.

Så i dag blir det løv-makrell til middag. Altså ikke løvbiff, men løv-makrell. Mange små tynne biter og et par som ser ca. normale ut. Men de fleste beina er vekk, takket være at jeg fant fram pinsetten!

Jeg SKAL greie det neste gang. Da kommer det normale bilder. God middag!

Bryllup og slektsforskning

Jeg overvar et bryllup på lørdag. Alltid like rørende ♥ Alltid like vakkert ♥

På kvelden så jeg litt på programmet om Hurtigruta minutt for minutt. Da kjente jeg det. Røttene mine. Nordlandsblodet mitt. Det ligger der.

Min slekt er innvikla og vanskelig å forstå for de fleste. Jeg skal ikke plage noen med det her. Bare si kort at min bestefar var en produktiv mann. Han er født nesten 100 år før meg så jeg har aldri sett han. Naturlig nok.

Min mor var nest yngst i en søskenflokk på 18. Hele og halve og tror jamenmeg kvarte også.

Hun er født i dette huset på en liten øy på Helgelandskysten. Jeg har vært der en gang, for 11 år siden. Huset står fremdeles der og ser ca. ut som som det gjorde da dette bildet ble tatt. 

I 1905. Det var bryllup med noen gjester.

Jeg lurær på hva de ble servert. Jeg lurær på om de hadde oppholdsvær hele tida. Men jeg er sikker på at de hadde et fantastisk flott bryllup! (og min bestefar – ja det er han foran med det fine skjegget!)

Skjære nabo…

Jeg hadde et innlegg her om dagen om uønskede naboer.  Jeg har en hel hærskare av dem! Som lager et helsikes innmari leven om NATTA!

Oppe i et tre!

 (Bildet er funnet på nettet)

Så jeg sier: 

Skjære skjære naboer. Kan dere holde skjeft. Jeg orkær’nte lenger høre på dere klokka halv fire om natta. For det er da dere starter skjeftinga! For det er skjefting eller?? Det er skjære falskt – det er ikke noe melodi. Det er skrååååål og skjempehøye lyder!

Vær glad jeg ikke er jeger. At jeg ikke har gevær! Da hadde jeg nemlig skjempa meg ut av dyna og skjøti på dere! Ja bare sikta på beina da. Jeg er ingen morder. Trur jeg…

Forresten fant jeg dette og det TRUR JEG PÅ: 

Ifølge eldre folketro var skjæra skapt av fanden.

Nemlig!

Eliteseriefotballtilskuer!

Jadda – jeg har vært på min første eliteseriefotballkamp!

Jeg annonserte på Facebook at jeg skulle på kamp. Men jeg trodde Sarpsborg skulle møte Start. Da våkna Fredrikstad-supporterne. De trodde jeg skulle til Kristiansand. Fredrikstad skulle nemlig dit. Det var dem som skulle møte Start. Etter ca. 32 kommentarer ordna det seg. Det var Stabæk som kom på besøk til Sarpsborg.

Her kommer referat:

Nesten alle har hver sin ball (ja bare ta på briller og tell!)

Det bor vikinger i Sarpsborg.

Jeg hadde VIP-billett. (Ja man har sine forbindelser).

 

Det ble ille spennænes. Sarpsborg fikk det første målet. Da skreik og jubla sarpingæne så mye så jeg kjente jeg fikk en tåre i øyekroken. Det var stort.

 

Jeg var ganske rolig. Men jeg klappa når de andre klappa.

Det beste var pausa! Da kunne vi gå rett inn i VIP-teltet og få gratis kringle, kaffe og brus med isbiter i! Jeg følte meg Voldsomt Innmari Populær. Er det ikke det VIP står for?

Så var det 2. omgang. Eller episode. Da fikk Stabæk mål. Da ble de glade.

Veldig mange ropte:

• Ut med dommer’n!
• Ta på deg briller æ dommær!
• Kjøpt og betalt!
• Buuuuuh!

Alt dette har jeg hørt før. Har jo fulgt en sønn på kamper i 17 år da. Da han var liten, skrek foreldrene: 

Kårner er mål!! 4 kårnere straffe! 

Det gjorde de ikke her. Det stemte ikke heller.

Det var 1 som fikk gult kort. Han het Olé Olé og var fra Stabæk. Jeg trodde det var tullenavn, men det var det ikke.

Det endte 1-1. Da fikk de 1 poeng hver og alle ble glade. Det syns jeg var helt greit!

(Men jeg innrømmer til slutt: Det VAR faktisk en både artig og spennænes opplevelse! Vet ikke om jeg tåler flere slike påkjenninger). Og til sønda'n er det Vålerenga-Sarpsborg. What to do - what to do? Hvem heier jeg på? Stikker hue i sanda og later som ingen ting trur jeg...

Om en uke kommer dem!

Nei – jeg snakker ikke om skattepengene. De kommer de også. Eller feriepenger. For de som får det. 

Her snakker jeg om de norske jordbæra!

Før måtte man jo vente på jordbærsesongen. Nå får man kjøpt jordbær på Rema og Rimi og Meny og Kiwi Spar og jeg veit ikke hva hele året!

At smaken varierer og at de er holdbare i en ukes tid er vel kjent for alle. Prisen er ikke gæærn heller.

Disse ble kjøpt i går – seksten kroner og nitti øre – digre som tomater nesten, og ikke så ille gærne i smaken.

Men ikke noe er som de norske. Jeg mimrer tilbake til min første sommerjobb – på Hurumlandet. Jordbærplukker! Ble brun på ryggen. Tjente noen kroner. Var det 25 øre kurven tru? Men det beste av alt : Fikk lov til å smake på bæra mens man jobba! Lykke♥

Så velkommen til uka, norske jordbær – til 40-50 kroner kurven. Jeg kjøpær – lover!

Nabo med vårs sjæl?

Hva er vi redd for når det gjelder nye naboer? Det diskuteres i lokalavisa her nå. Det skal bygges boliger for mennesker med psykiske lidelser. Folk som bor i nærheten blir redde. Hva slags naboer skal de få? Hva kan disse gale menneskene finne på? Er de rusmisbrukere, forbrytere, kriminelle, sinnsyke?

Og en av de involverte uttalte: 

”Dette vil bli boliger for personer med kroniske lidelser, ikke for rusmisbrukere”.
Men folk var skeptiske allikevel…

Okay. Rusmisbrukerne får vi bare sende av gårde et sted hvor ingen ser dem.
Men kroniske lidelser? Hmm – skummelt det også.

Jeg har faktisk også en kronisk lidelse. Og sikkert mange,  mange med meg.

Hvis jeg skal flytte en gang – må det da oppgis tro? Vil naboene da protestere?

Vi vil alle at alle skal ha det bra. Men hvem vil vi ha som naboer? Bare vårs sjæl?

Vanskelig sak. Jeg vet det. Hvem kan med hånda på hjertet si at de ikke er redd for å få vanskelige naboer? Ikke jeg. Men overhysteri og skremselspropaganda tar noen ganger helt overhånd.

Gurimalla – dette ble et seriøst innlegg. Jaja – må til innimellom det også!