...var ikke som andre søndager.
Det var Morsdag
Det var Valentinesdag
Det var Dåpsdag
Det var så klart Dåpsdag som var den viktigste.
Med lua på snei lurte ho veldig på hva som skulle skje....
Storesøster fulgte også godt med.
Da det hele var over,
var det bare å smile og takke til presten.
Og så starte festen!
I bunad så klart.
En herlig minnedag.
Og vandresmykket fra mormors dåp
blir hennes eie om noen år.
Hvor lenge gårsdagens dåpsbarn får ha det, vet ingen.
Det vandrer rundt til jentene i familien.
Hvor det ender, vet ingen.
Det er som et eventyr.
Uten slutt.
Gratulerer med dåpsdagen
og lykke til i framtiden,
minste mormorungen
♥
For en fin tradisjon med vandresmykke. Mine barnebarn er ikke døpt og foreldrene ønsker ikke det og det betyr ikke noe for meg heller.
SvarSlettEn nydelig hjerteknuser som blei døpt og et flott navn fikk hun også. Heldige er vi...du og jeg som får være mormor!
Ja vi er heldige!
SlettEdith Elvira...for et nydelig navn. Gratulerer alle sammen. Pam i Sør
SvarSlettOg jeg er selvfølgelig helt enig :) Koselig kommentar, Pam!
SlettGratulere med vel overstått dåpsdag.
SvarSlettEdith Elvira er eit nydeleg namn som passa godt til den fine jenta.
Artig når dei er så store på dåpsdagen. Barnebarnet vårt Celina Marie var 6 mnd og såg seg interessert og forundra rundt i kyrkja. Litt annleis når dei er små babyar.
Fine bunader både på den vesle og den store.
Fin tradisjon med smykket.
Klem frå,Anne-Mari
Tusen takk Anne-Mari! Ja det var en minnerik dag ♥ Klem klem
Slett