tirsdag 4. juni 2013

...kan ikke...

...sa jeg.

Kan ikke hekle.

Klart du kan hekle, 
sa min kjære beste venninne.
Kan ikke hekle sa jeg.
Ferdig snakka.
Men det kan du lære deg,
sa min kjære beste venninne.
Kan ikke lære det sa jeg.
Kan ikke hekle.
Jeg hører enda hennes oppgitte sukk.
Og ser smilet.
Det gode, varme, lune smilet.

For fire og et halvt år siden trengte jeg hennes hjelp.
Til å hekle en kant på en fargerik sparkebukse.
Jeg skulle snart bli mormor.

Jeg fikk hjelp.
Selv om hun var dødssyk og 
vi visste begge at hun aldri ble frisk igjen.

Min kjære beste venninne hekla 
kanten rundt denne:

Sparkebuksa som passa til 
mormorungen i noen få uker.
Den passa ca. til den dagen min kjære beste venninne
forlot dette livet.

Det siste året har jeg stadig prøvd å lære
å hekle.
Nå kan jeg si at jeg kan.

Jeg kjenner hun har fulgt med.
 Prosjekt kjole.
Til hennes lille barnebarn.

Det ble noen opprekkinger.
Det ble faktisk ganske mange.

Feil hekla. Skjønte ikke mønster.

Rakk opp.

Fikk hjelp av mottaker:

Rakk opp 2 ganger til.
Gjorde feil.

Men til slutt:


Ja - jeg klarte!
Og jeg hørte stemmen til min 
kjære beste venninne underveis:

Klart du kan! 
Bare å lære seg det vettu :)






28 kommentarer:

  1. Klart vi kan, du er gammel når du ikke vil lære noe nytt. Kjempesøt kjole. Klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja man må ikke gi opp! En kjole som visstnok "alle" lager nå, men det er jo et hav av variasjon av både garnfarge og stoff. Moro :)

      Slett
    2. og forresten... her også: GRATULERER MED DAGEN!!!

      Slett
  2. Åh, for et rørende innlegg. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. snufs... ja Elin, må mimre litt innimellom.... Noen ganger går de beste bort så alt for tidlig...

      Slett
  3. Javisst klarte du det ikke...flotte kjolen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja :) Finere farger i virkelighet. Fargen ble litt mørk ser jeg...

      Slett
  4. Det var en sterkt og fint innlegg mamma. Jeg kan høre henne for meg, akkurat hvordan hun ville sagt det. Litt bestemt med et smil om munnen! <3
    Og nydelig kjole.

    SvarSlett
    Svar
    1. Og se på Tuva da. I den fineste sparkebuksa. Det visste jeg ikke! Eller husket ikke..

      Slett
    2. Lenge siden Marianne... og som sagt, den passa bare en liten stund. Jeg strikka vel i overkant mye i førsten, hihi... Ho er ikke mange dagene på det bildet der ♥

      Slett
  5. Skal ta vare på hvert eneste plagg, det skal nok komme i bruk igjen, på dokker, barnebarn eller oldebarn eller hva som måtte dukke opp på vår vei :-)

    SvarSlett
  6. For eit nydeleg og rørande innlegg Inger.
    Kjenner ei tåre i augekroken.
    Du er ekspert no som har lage den flotte kjolen.
    Eg har hekla alltid, men aldri laga slike fine ting. Kanskje eg òg skal prøve ?

    Nyt sommardagane.
    Klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Den kjolen går som er farsott Anne-Mari.. som heklaglass gjorde for en tid siden. Jeg lærte meg jo først å hekle lysglass, etter inspirasjon fra bl.a. deg :) Oppskrift finnes i Dale hefte til baby nr. 277, str opp til 3 år, men jeg tror det faktisk er lett å gjøre det større, så kanskje det blir en kjole til mormorungen etter hvert også :)
      Nyt sommerdagene du også ☼ klem!

      Slett
  7. Vakre tanker, vakre ord, vakker kjole!
    Fortsett å hekle:)

    SvarSlett
  8. For en nydelig historie :) og ikke minst en nydelig kjole. Du kan hvis du vil ;)

    KLÆM

    SvarSlett
  9. Fin kjole, dejlig historie, lækker lille fod :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk - og gratulerer med dagen til Danmark i dag :)

      Slett
  10. Klart du kan!
    Sa denne mormoren til den andre og la ved en beundrende klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja så klart :) Nå skal det bli kjoleproduksjon, for detta var moro, sa denne mormora til den andre og klemte takknemlig tilbake :)

      Slett
  11. Kjære Mormor I. Klart du kan. Og du kunne. Ved hjelp av Kjær Venninne. Stahet. Og en liten fot ;-)
    Nydelig innlegg. :-)
    God klem sørfra.

    SvarSlett
  12. Så vakkert eit innlegg!
    Og det rører meg sikkert ekstra sterkt av to grunnar.
    Mi eiga mor døde berre 71 år gamal.
    Og no er ein kjær kollega SÅ utruleg sjuk, berre 42 år gamal.

    Nydeleg kjole :-)

    Varm klem midt på natta

    SvarSlett
  13. For en nydelig, rørende historie. Som sier det vi kanskje vet innerst inne, at vi klarer det meste bare vi prøver.
    Og kjolen ble så fin.....
    Klem
    Vigdis

    SvarSlett