Gener

Jeg ser på kommentarfeltet fra Cruise-turen at noen mener jeg har et medfødt Østfold-gen.
Jeg skjønner jo nå at her må det forklaring til!

1. Jeg er fra Oslo
2. Jeg er innflytta Østfolding
3. Min mor var fra Nordland
4. Min far var fra Oslo

Men – nå kommer pkt.  5:

Mine foreldre var EN gang på ferie i Østfold, nærmere bestemt Engelsviken, som ligger i Onsøy, men nå Fredrikstad kommune. De leide feriehjem, sikkert gjennom LO eller noe sånt. De hadde aldri bil, så de tok nok bussen. De ferierte der sommeren før jeg ble født. 

Og ja – jeg er også fellesferiebarn, født i april!

Så da var det oppklart det med Østfold-genet!

Jeg må jo tilføye til slutt at jeg er ille glad i Østfoldingæne, og likær både døm fra Fredrikstad og Sarpsborg ! (Det er det nemlig ikke alle innfødte som gjør (utad da, innad gjør døm nok se, men døm tør ikke innrømme det på grunn av fotballen trur jeg..) ) Til og med folk fra Halden, Moss og Hvaler likær jæ! Og dialekta er fantastisk fin!

Men - helt til slutt da… jeg sier jo også : 

 

Cruise

Min første bloggpause har som tidligere nevnt vært fordi jeg har vært på cruise!

Jeg må innrømme at jeg fikk Titanic-følelse da vi kom om bord i skipet. Det var masse glitter og stas. Og så var det isflak på vannet . Men jeg var ganske sikker på at det ikke var isfjell, tross en hard vinter…

Vi var spente på lugaren. Hadde jo oppgradert til 4-stjerners lugar. Det var nemlig tilbud tidlig i januar, til medlemmer i ColorClub. Og jeg er jo medlem, selv om jeg ikke helt er sikker på hvorfor.

Men hør bare her: Det var FRI minibar og gratis frokost inkludert. Så det første som ble åpna var jo da selvfølgelig minibar. Den så sånn ut:

Jaja – ikke det voldsomme utvalget. Men dog – gratis! (Til info: De 4 flaskene som ligger øverst var ikke sprit, men vann.) Og etter tips fra andre som hadde vært på samme tur, med samme fantastiske fri minibar, så ble alt tømt før vi gikk i land i Kiel dagen etter. Man er jo ikke helt tett heller! Det meste ble lagt i kofferten da…

Og for en glede – da vi kom tilbake etter et par-tre timer i Kiel, så var rommet gjort rent, og minibar fylt opp igjen! Denne gang med en rød og en hvit martini. Og brus, og champagne, og 2 ølbokser og 2 poser peanøtter. Lykke!

(De observante av dere har vel nå skjønt at cruisebåten gikk fra Norge til Tyskland. Det høres litt tøffere ut enn Oslo-Kiel).

Ved ankomst Kiel fikk jeg igjen backlash til skoletiden – da vi pugga tysk. 

Jeg lurer fælt på hvorfor disse ordene sitter spikra: aus, ausser, bei, binnen, mit, nach, nächst, nämst, zamt, zeit, von, zu..  (ja det kan forekomme skrivefeil, jeg husker bare uttalen)

Jeg forsøkte å google den setningen, men finner ingen som er helt lik. Hmm…. Lærte jeg min egen versjon? Og var det dativ eller akkusativ som styrte disse orda? Og hva i huleste var dativ eller akkusativ? Noe er vekk. Fra tyskkunnskapene. Årsak kan jo være at tysk aldeles ikke var favorittfaget.

Vi kosa oss nesten glugg i hjæl med god mat, drikke, litt dans, underholdning både her og der, med all slags musikk og sang, og show. Vi kunne til og med blitt med på dansekurs, men fant ut at det var bedre å se på det ene paret som hadde meldt seg på det. De var nok viderekommende, for flinke var dem! 

Fargerike drinker!

Cruise på Colour Fantasy anbefales! Tax-free kvota er i hus – pluss 8 brusbokser, 1 bitteliten hvit og 1 bitteliten rød Martini, 4 små champagneflasker og 3 små poser peanøtter fra minibar – kjekt å ha !

 

Fortsatt go’ hælj!

Husarbeid

Som sagt gjentatte ganger – jeg har tatt vare på mye rart. 

Jeg har også arvet ting etter mine foreldre, som kokebøker for eksempel . Og ja - jeg har faktisk brukt noen av oppskriftene også.

Men det som er artig med gamle kokebøker, er innledningen.

I Olaug Løkens kokebok fra 1944 står det utrolig mye fengende (eller skremmende). 

En setning jeg festa meg ved i dag er:

La ikke søm og andre sittende arbeider hindre oss i oversikten og bestyrelsen av huset! (sitat fra Hanna Winsnes).

Nå tenkte de vel ikke på blogging og facebook den gangen – men jeg fikk meg en såpass midt i trynet synes jeg at jeg rett og slett logger av her nå – og stryker litt, og pakker bitte litt, og sier takk for meg et par dager. 

Jeg tar rett og slett med meg kæll og et par venner og drar på cruise… Ja ikke så innmari langt da, men cruise er cruise!  

Prekas!!!

Vafler

I går var jeg på et møte og ble servert vafler. Mmmm… ille godt med vafler altså!

Plutselig var jeg igjen satt tilbake i tid – ca. 30 år vil jeg tro. 

Den gang Grethe Roede-kurser var ganske nye. Den gang jeg syns jeg veide for mye.  Det gjør jeg vel kanskje nå også??? Jaja – nok om det.

En venninne og jeg starta i hvert fall på et Grethe Roede-kurs. 

Og siden jeg slett ikke er kjent for å kaste for mye, så har jeg jo funnet fram den gamle grønne boka ja! For å lete etter en vaffeloppskrift. Det var nemlig tillatt å spise vafler!

Når det gjaldt frokost og lunsj, var det kun en brødskive som gjaldt. Men pålegg derimot var veldig lov. 60g kokt skinke til frokost og 120g til lunsj. Kraftige saker ja ! De har visst forandra på det nå….

Men – tilbake til vaflene da. Som vi gleda oss til. Det var sommer, og det var varmt, så bare deilig at det lufta litt. 

Vi lagde røra som besto av:

5 egg
5 dl skummet melkepulver
1 ts flytende søtningsstoff
1 ts bakepulver

That’s it! Enkelt og greit.

Vaflene ble stekt.   

Vaflene ble lagt pent på fat. En liten skål med rørte usukra bær var tilbehør.

Vi gleda oss. 

Vi skulle spise ute. Det var jo sommer og varmt og deilig. 

Vi var ved vannet. 

Vi gikk ut. 

Vaflene på fatet blåste vekk…. De var meget lette ja. 

Vi løp rundt og fanga de vi greide å få tak i før de blåste til sjøs.

De vaflene vi greide å fange smakte som papir. Men vi fikk trimma både kropp og lattermuskler da vi løp rundt på vaffeljakt, så vi tapte nok mange kalorier! Og vi brukte aldri den oppskriften mer. Men har du lyst til å prøve så vær så god ♥

Venter på våren...

Ja nå skal jeg ikke gå dere interiørbloggere i næringa (der kommer jeg nok til kort ja) – men må bare vise fram den nydelige vårblomsten jeg fikk på morsdagen:

Og da fløy jo tankene av gårde igjen. Til våren! Og til alle mine vårbarn! Eller fellesferiebarn som de på fødeavdelingene kaller dem….

Jeg har tidligere vært inne på at jeg har vært med på en rivende utvikling når det gjelder data. Det gjelder også føding. Nå skal jeg ikke detaljert fortelle om fødsler… men om hvordan fødestuene har forandra seg i åras løp.

Fra 1. gang og tidlig på 70 tallet, da det var nonner som drev sykehuset. 

Da pappaer hadde adgang forbudt til fødsel. 

Da man lå i fødeseng spent fast i reimer. 

Da man ikke fikk lov å løfte sitt eget barn uten tilsyn. 

Da man ble vekket kl. 6 og fikk nydelig rosa havresuppe servert på senga. 

Da man måtte ligge under dyna når det var legevisitt – uten en tå utenfor.

Da det var askebegre på do. Røyk så mye du vil… 

Da man ved avreise fikk sitt barn i armene på stentrappa utenfor sykehusdøra. "Vær så god – nå er barnet ditt ansvar, hvis du mister det nå så er det ikke vår skyld…" sa nonna.

Fra 2. gang – fremdeles 70 tallet, da pappaer fikk komme hvis det var plass. 

Da man gjerne fødte ved siden av en annen fødende, med et skjermbrett imellom

Da reglene var sånn at hvis den andre fødte før deg var det tillatt for pappa å være tilstede.
Da det fremdeles var nonner der, men reglene var litt modernisert.

Da det fortsatt var tillatt å røyke for de som gjorde det, men man skulle ikke røyke nærmere enn en halv time før ungen skulle ammes. 

Da man kunne løfte sitt eget barn opp, men ikke for ofte. 

Da havresuppa var like god.

Fra 3. gang – slutten på 80-tallet, hvor man hadde eget rom. 

Da pappaene selvfølgelig fikk være med på fødsel.

Da pappaene hadde sin egen stressless. 

Da man kunne bestemme selv hvordan man skulle føde, stående, liggende, i vann – you name it..

Da nonnene var borte.

Da det fremdeles var røykerom.

Men – havresuppa smakte ikke like godt!

Heldige meg som har opplevd denne utviklinga! Nå er det for sent til at jeg får oppleve fødehotell, men det får heller være! Og takk og lov for at det ikke er tillatt med røyking på sykehus lenger..

Morsdag

Ingen kan vel ha unngått å lese i avisene at det er morsdag! Det bugner jo over av reklame. Ikke glem og kjøp noe til mor!!!

For meg er det ikke gaver som er morsdag… Da ungene var små, var det en barnetegning eller et knekkebrød servert på senga som gjorde dagen spesiell.

Hvis man absolutt skal feire dagen, så er det jeg som skal være takknemlig på morsdagen – fordi jeg har fått bli mor til 3 herlige unger!  Som nå har blitt voksne (ja jeg må vel kalle dere det nå unger?) Og alle er unike, selvfølgelig! At jeg i tillegg har vært så heldig at jeg er mormor, Inger og reservebestemor også, ja det er topp!

Så jeg sier bare: Heldige meg!!!

Det var dagens skryt av ungæne – det måtte jo komme!

Og her – et bilde tatt for 10 år siden – i berg- og dalbane! Jeg skrek hele veien, til stor underholdning for ungene… Og ja – jeg har noen tenner selv om det ikke ser sånn ut på bildet. Og ja - jeg tør enda  - trur jeg..

Til slutt en ørliten innrømmelse da... Jeg har kjøpt meg morsdagskake - genialt!!!!

God morsdag til alle heldige mødre, uansett om den feires eller ei!

Røverspråket

En overraskende koselig kommentar på bloggen fra i går… og jeg ble igjen satt tilbake i tid!

Den gang LYKKEN var :

• Hver sommerferie ferie på landet hos tante, onkel og kusiner 

• Kusine kom fra landet på bybesøk  

• Vi fotograferte oss i en automat på Østbanen

 

Og – vi snakka og skrev røverspråket!!!

Nå viste det seg jo som tidligere fortalt at det ikke var ”ordentlig” kusine da. 

Men at min bestefar var hennes tipp-oldefar – og at det ikke er oppfunnet noe navn på vårt slektskap.. (nei det holder ikke med tremenninger eller firemenninger osv..) og at det overhodet ikke spiller noen rolle heller da!

Røverhistorie? Niks!

Doda ønonsoskokeror jojegog alollole lolesoserore  enon foforortotsosatottot foflolotottot hæloljoj!