... tyding av skilt...

... kan være artig.

Mormorungen vet nøyaktig hvor Elgeskiltet er.

Da er vi ikke langt fra mormorheimen.
Vi må da kjøre forsiktig

så ikke elgen kommer 

byksende fra skogen og

kræsjer med oss.

Et annet skilt som også er presentert før

her i bloggen er dette fine fra Gamlebyen:

Veldig enkelt å forstå 
dette også.
Endene kan ta seg en rusletur
i gata.
Kjøre forsiktig.

Utenfor det lokale gatemagaZinets 

lokaler i Fredrikstad fant jeg i går dette:

Uten tvil et skilt med 2 betydninger.

Det var anleggsarbeide der.

Men innenfor dørene til 

Hjerteromslokalet som jeg kaller det,

er det virkelig 

"fare for å få klem" 

♥

Passa perfekt!

Men - det er ikke farlig å gå innenfor 

dørene der!

... tidlig krøkes...

... skal den, som god 

strikkerske skal bli!

I mormorhuset strikkes 

det en del for tiden.

Til noe smått.

Fineste 50-talls-dokka mi 

var prøvedokke til et teppe.

Sovna momentant.

Mormorungen holder på 

med julegaver tror jeg:

Dette skal nemlig bli 

et skjerf, mormor!

Et hjerteteppe er

også produsert av undertegnede:

Det er nemlig ikke

bare i Sverige det

ventes prins eller prinsesse...

I februar blir nemlig
mormora

også farmora

♥

.... veldig antikvarisk... uten hashtag...

Antikvitet

Jeg tror jeg nå har en antikvitet.
Den er ikke gammel,
men allikevel  tror jeg den er antikvarisk.  

I følge reklamen er den ikke smart.

Jeg synes den er ganske smart.
Det kommer en lyd fra den når noen skal ha tak i meg.
Jeg trykker på en knapp
og så kan jeg snakke med noen.
Noen ganger kommer det et plingeliling.
Da kan jeg lese det noen skriver.
Det hender faktisk det er et bilde der også.
Men bildet må ikke ha for mange megabait.
Da gir den opp.
Nedlasting mislykkes står det da.

Den har ingen APP.

Jeg er helt APP-fri
Jeg trenger ikke bruke hashtag (#)

#: betydde før i tida nr. 

Nå betyr det noe annet.

  

Hvis jeg skyver på skjermen skjer det ingen ting.

Når jeg er borte fra heimen kan jeg ikke se
hva andre gjør på facebook.

Ikke kan jeg lese blogger på den heller.

Jeg kan heller ikke få fram hva slags vær det er.
Det må jeg finne ut sjæl.

Jeg lurer på om jeg skal bli den siste som
har denne usmarte saken.

Min kjære antikvariske Sony.
Med etternavn Ericsson.

... høsten byr på overraskelser...

Mel.: Jeg er havren
(C-dur, du kan begynne å synge på en E)

Mormorungen passer stadig på

at småfuglene no'n frø skal få

Noen ganger faller de litt ned

det blir resultater, bare se:

Her er havren, den har bjeller på

mer enn tyve tror jeg, på to strå

Skal den høstes nå og bli til grøt?

Med litt sukker på så den blir søt?

Eller skal jeg bake lite brød

kanskje spe litt med no'n andre frø?

Kanskje den en julekake blir

Havreflarn er godt, ja uten tvil

Eller skal jeg pakke frøa ned

ta dem fram til våren, hva med det?

Kan jo så dem rett ut på en plen

Få en åker - tor jeg går for den!

... årets sopptur...

... ble like vellykka som den i fjor.

Og den i forfjor....

Men tur er tur.

Sopp er sopp.

Nei det ble vel feil kanskje....

  

Sopp 1.

Sopp 2.

Sopp 3.

Ikke mye å ta med seg

i kurven akkurat....

Nå skal det sies at jeg ikke 

egentlig var på sopptur da.

Jeg var på utforskningstur 

på a're sia ta ælva som døm sier her.

Altså på vestsi'a av Fredrikstad.

I sjælvæste Fredrikstadmarka.

Har bodd her i over førti år og kjenner enda 

ikke alle skogene.

Jeg fant også denne fine anda:

Og høstbladene var jamen 

like vakre på vestsi'a som på øssi'a:

Litt uvant møblering i skogen

på vestsi'a, men...

...hjemmekoselig da!

.. spilling fra hodet og ut i hender...

...er jamen ikke lett!!!

Nå må jeg bare få ut litt frustrasjon.

Derfor blir det pianonlegg atter en gang.

For de som har fulgt med på galskapen,

så har jeg jo begynt å ta pianotimer.

I en alder av seks ganger ti.

Jeg forstår at pianospilling må læres over lang tid.

Ja da.

Jeg forstår det.

Men jeg er utålmodig.

Jeg er det.

Siden jeg har lovt konsert 

til de som var med

på å gi meg det flotte pianoet til min bursdag,

(vil dem ikke komme så skal dem!)

så har jeg lita tid!

I går startet jeg med intensiv trening.

I dag våknet jeg av at jeg 

trommet en rytme på dyna med den ene hånda

og forsøkte å spille en rytme med den andre.

Jeg hører nemlig inne i

hodet hvordan det skal være.

Men hvordan få det fra 

hodet og til tangenter???

 Jøss.... aner jeg støv på tangentene??

Kan ikke stemme...

Jeg vurderer nå å spille kun  med høyrehånd.

Og med en finger 

av gangen.

Da hører man ihvertfall hvilken 

melodi som jeg prøver å formidle.

... høyt opp i tårnet...

.. pleier han Tobias å være.

Han i Kardemommeby.

I dag har det vært noen andre 

høyt oppe i et tårn.

Hvilket tårn?

I nærområdet her er det et utsiktstårn.

For å komme oss opp 

dit må vi gå litt...

... og vi må tulle litt...

 

Vel framme må 

vi også spise litt

(nei, jeg er ikke sponsa 

av noen av produsentene av dette)

Tårnet er utstyrt med trappetrinn 

som man kan se rett gjennom,

så høydeskrekken kan dukke opp....

... men etter noen forsøk kom vi 

ganske høyt begge to!

... det var faktisk 

litt skummelt å gå ned også!

..

Jeg måtte helt til topps - 

og da kunne jeg zoome inn Hvaler...

... og Fredrikstad-broa 

ca. 1 mil unna...

... og en mormorunge som ropte: 

Mormor - nå kan 

du komme ned!!!

Og til slutt var vi enige om 

at det hadde vært en fin tur!