onsdag 2. februar 2011

Togtur


På mandag var jeg på togtur. Skulle inn til Oslo for både mormorungebesøk og teaterbesøk.
Tog er veldig behagelig transportmiddel. Jeg hadde med kryssord, pastiller og noe å drikke. Man skal jo kose seg!

Tvers over meg satt det seg en mann. Han hadde tupé. Det var lett å se for den var litt skjevt satt på. Jeg kan ikke la være, men jeg ser ofte sånne små detaljer på mennesker.  Uten at det bør være negativt altså! 

På den andre siden satt 2 unge gutter, i barneskolealder. De var brødre. Det var også lett å se, og høre også. De skravla i telefonen med både mamma og pappa og besteforeldre etter tur. De spilte kort og la kabal og tok kortkunster på hverandre. Jeg synes det var artig å høre på dem og se på dem, så jeg smilte litt for meg sjøl. 

Mannen smilte ikke. Han så ut som han irriterte seg grønn over ungene som skravla så fælt. Stakkars mann. Jeg kom til å tenke på Amandus dokkemann-sangen. 
"Hahaha, så sur du er – er det fordi du er så svær?" Men jeg sang ikke høyt altså. Ikke sa jeg noe til han heller. Han snakka til ungene en gang, for han ene ble litt ivrig og kom borti setet over seg med benet sitt. Og da ble det tilsnakk ja. Andre mennesker kunne jo bli skitne når de satt seg der etterpå! Fy og fy. Ja jeg var jo enig i at hvis de hadde sparka skikkelig med skitne sko og tråkka i setet så var det på sin plass med litt tilsnakk.

Resten av togturen hadde han stenansikt. Hvordan klarer noen å være så innbitt sure?

Da jeg skulle hjem med toget på kvelden hadde jeg god tid. Det var det flere som hadde, så vi sto nå der og venta på toget. På en benk satt en voksen mann med en lap-top. 
Han har sikkert en travel jobb tenkte jeg, han heva ikke blikket fra laptopen.

Vi satt på toget et kvarter før det gikk av gårde. Jeg tok igjen opp kryssord, pastiller og drikke. Man skal jo kose seg på tilbaketur også! Han med lap-topen kom i samme kupé som meg. Han var like ivrig.  Kanskje han er advokat tenkte jeg. Vet ikke hvorfor, men han kunne ligne. Eller kanskje børsmegler? Etter ca. 10 minutter så han fornøyd ut, strakk litt på armene og tok seg en svælj med cola. Så bra tenkte jeg. Da har han gjort en god jobb! Men så var det på’n igjen. Veldig ivrig og veldig konsentrert. Og bevegelsene med armene og cola-slurken gjentok seg ganske ofte.

Da vi kom til Moss, satte han lap-topen på bordet og da fikk jeg se hvilket prosjekt han holdt på med. Kabal!!! Du store all verden. Samme kabalen hele tiden, og bevegelsene da han strakk på armer og drakk cola var da kabalen gikk opp! Da flagra jo korta utover skjermen. Ikke rart han var glad! Han gikk ikke av i Fredrikstad, så det ble nok minst 2 og en halv time med intensiv kabal.

Jeg fikk ikke løst mye kryssord verken fram eller tilbake. Er vel for nysgjerrig da vel!

2 kommentarer:

  1. Det er vist alt for lenge siden jeg har tatt tog,ja.....Mye å se og oppleve for dem som har øynene og fantasien med seg,som jo du tydligvis har,Inger.Morsomt å lese da,og jeg kan jo se de typene du beskriver for meg.Han sure og mutte herremannen med skjev tupé er ikke med i noe sangkor ihvertfall.Og han kabalmannen sitter nok å legger kabal ennå...
    God natt fra ☼veig

    SvarSlett
  2. Heisann :-)) Så koselig at du fant veien inn til meg da :-) Velkommen skal du være!
    Du skriver utrolig bra! er som deg, studerer folk og lager min egen historie på dem, hehe..
    2 lodd er lagt i bollen :-) Lykke til!

    klem fra meg

    SvarSlett