mandag 20. oktober 2014

...det er som regel godt...

... at dagen kommer.
Særlig når man har bodd ute om natta.
Da er det godt å få varma seg inne.
Da er det godt å komme i Hjerterommet.
Da er det godt å komme til 
gatemagaZinet i Fredrikstad.
Da er det godt at det er fyr i peisen.
Da får man varme en liten stund.
Da håper man, når man går ut døra igjen, 
at varmen varer noen timer....


Virkelighet for noen.
Dessverre.

søndag 12. oktober 2014

..tilbake til....

60-tallet.
Noen ganger er det godt å mimre.
Noen ganger er det godt å komme tilbake til røttene.
I dag har jeg gått i barndommens gater.

Der hvor kastanjer har falt ned...

Der hvor høstløvet farger gresset...

Der hvor pappas roser fremdeles blomstrer...

Der skoleveien min fremdeles er... 
nå også med fine bokstaver...

Der vannfontena i skolegården 
fremdeles er - men nå med lokk....

Der skolen er seg lik....

Der kjerka har pynta seg i høstfarger....

Der jeg nikka gjenkjennende til kjente leker....

Der jeg hang på utstilling....

Korsang har vært min hobby siden 1961... 
det går visst aldri over.
Takk for det. 
Takk til Vålerenga Historielag
for fin utstilling.

I'll be back.











fredag 3. oktober 2014

...gjørehvavivildagen....


... var i går!

 Av de fineste tanteHegeogonkelGeir-
epler ble det kake.


Av den fineste ferdigmuffinsposen 
ble det fine og rare muffins.


Av post-it-lapper og penn ble 
det skrevet bokstaver 
uten at noen hjalp til...

Tror jamen mormorungen er 
i ferd med å knekke skrivenøtten?
Både forlengs og baklengs.

 Fin gjørehvavivildag!

søndag 28. september 2014

.... nå føler jeg meg nesten som...

..en veldig kjent norsk artist.

En artist som er et musikalsk geni.
En artist som innimellom gjør 
et forsøk på å lære meg å spille piano...


Men det dreier seg ikke om piano denne gang.
Selv om det kanskje burde.
På dette området har 
mine planer ikke gått helt som de skulle...

Nå gjelder det glass.
Nå er det Norgesglass.

Ingrid B. er nemlig også opptatt av Norgesglass.
Hun dekorerer hele scenen med dem 
når hun opptrer.
Utrolig flott.

Jeg nevnte for noen at jeg gjerne ville ha Norgesglass.
Heldige meg fikk så det holdt.
De var store.
Veldig store.

En her i huset lurte på hva i all verden 
jeg skulle med alle de glassa.
Jeg lurte sjøl.

Nå har de foreløpig fått sin plass.
På loftet.

Men de er ikke gjemt.
Og slett ikke glemt.

Og jamen var det et par løveglass også.

Hva framtiden bringer 
med disse glass, vet man aldri....

Jeg føler meg også
faktisk glassheldig.




onsdag 24. september 2014

.... vi er over gjennomsnitt glad i....

...barneteater.
Og når Riksteatret kommer til by'n, 
er vi alltid på plass!

Det var ikke pressen denne gang.
Heller.
Det er jo så klart mye annet 
de har å skrive om.
Teaterpremiere er ikke så interessant.

Så da blir det min tur igjen da.

Egentlig er det et teaterstykke 
som er veldig grotesk.
Det ble skrevet i 1812.
Av Grimm-brødrene.
De het kanskje Grimm fordi 
de likte å skrive om slemme folk?

Slem stemor - dum pappa som bare 
hørte på stemora - og en heks som spiser barn?
Og barn som dreper heksa?

Sterke saker.
Men utrolig godt likt av barn i alle aldre!

Fotografering var ikke tillatt.
Unnskyld, Riksteatret - jeg visste ikke det 
før jeg hadde tatt et par bilder.
Og blitt snakka pent til.
Gjort er gjort.
Spist er spist.
Teater er teater.

Jeg sier bare:
Dette stykket reiser nå Norge rundt.
Er det nær der du bor, så møt opp!

En flott tolkning av
Hans og Grete.

Hilsen anmelderne:
Mormorungen og mormora.
(og vi gleder oss til farmorungen
er stor nok til å bli med!)

mandag 22. september 2014

... da er den i bruk igjen....

..hvem?

Den sagnomsuste spikerpistolen.
Den jeg kjøpte for lenge siden.
Den jeg omtalte her...
Den som måtte ha luft.
Den som måtte ha slange.

Nå måtte den ha kramper.
Nå skulle den ikke ha spikre mer.
Nå ble det spennende om den tok kramper.
Nå ble det helt perfekt at den tok kramper.

Nå sa nemlig jeg : La det bli lyst tak.
Og det blir det.


Takk til ferdige malte takbord.
Takk og farvel til furu.

Og blir det moderne med furu igjen etter vår tid,
ta ut kramper - så er det furu under.
Genialt.

Kun lister males.

Men det ene drar det andre 
med seg heter det... 
så vi får nå se hvordan
det
går
etter
hvert

fredag 19. september 2014

...prøve å huske...

...eller try to remember som det heter på engelsk...
the kind of september...

(Det er vel en Tom Jones-sang,
for de som har levd lenge nok
til å huske han)

Uansett.
Et par septemberdager i 2014 
må bare dokumenteres.
I tilfelle jeg skulle glemme dem...

1.
Kjøttmeisen vurderer innflytting igjen.

2.

Kjøttmeisen er ute og lukter på blommorna.
Flittige Lise har vært flittig i mange uker.

3.

Biene er i full jobb enda.

4.

En sommerfugl nyter livet.

5.

Erteblomster blomstrer for annen gang.

6.
Og en rød tomat har fått leieboer...
(Det kan ikke bare være idyll, 
kan det vel?)