tirsdag 28. oktober 2014

..jeg har hørt....

...at det alltid er ei råd med den pølsa som er for lang.
Den kan nemlig kuttes.
Det er verre med pølsa som ble for kort...

Nå er det ikke pølser jeg skal snakke om.

Nå har nemlig periodestrikkeren i meg våkna igjen.
Jeg hadde en lang periode for noen måneder siden.
Så ble det stopp.

Så fant jeg en bok.
Så ble jeg hekta. Eller kanskje jeg sprakk.
Så måtte jeg rett og slett strikke sokker.

Det er en veldig fin bok av Bitta Mikkelborg.
Men - utålmodig som jeg er, 
så leste jeg ikke så nøye på forord og anbefalt garn.
Her ble det "tut og kjør" - eller "tut og strikk".

En høyresokk er nå ferdig.
Det er nemlig høyre- og venstresokkstrikk.

Men... garnet jeg brukte var nok litt tykt ser jeg nå.
Sokken ble nok kanskje noen nr. større enn medium dame.
Jeg tror kanskje den ble 2XL herre.

Eller forresten - jeg tror den ble 
en julestrømpe!
Og så jeg - som ikke nevner ordet jul før i desember..
Da sprakk jeg der også.



tirsdag 21. oktober 2014

... så var jeg atter...

...på korpskonsert!

Det ble noen korpskonserter på 80-tallet.
Døtre var ivrige korpsmusikanter.

Hvorfor jeg slutta å gå på korpskonserter da de slutta, 
betyr vel at jeg egentlig ikke var sååååå glad i korpsmusikk... 
Det er mange konserter, både kor og korps, 
som har foreldrene blant publikum.
Enten man liker musikken eller ei.

Men nå - har jeg skifta mening.

"En reise blant stjerner og planeter" het konserten.

En interessant reise.
Særlig når han her bandt det hele sammen:

Ingen forteller mer entusiastisk 
om stjerner og planeter enn 
Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Her er sola. Eller var det månen? 
Det er jo egentlig appelsin da....
Men, uansett - et bitte lite 
sandkorn er jorda i forhold.
Skjønn det den som kan.


Takk til Borge Musikkorps.
I'll be back!

Jeg er nemlig igjen korpsmamma 
til en yngstedattertrompetist!
Men nå likte jeg også
musikken.
Man forandrer jo smak
med åra,
ikke sant?


mandag 20. oktober 2014

...det er som regel godt...

... at dagen kommer.
Særlig når man har bodd ute om natta.
Da er det godt å få varma seg inne.
Da er det godt å komme i Hjerterommet.
Da er det godt å komme til 
gatemagaZinet i Fredrikstad.
Da er det godt at det er fyr i peisen.
Da får man varme en liten stund.
Da håper man, når man går ut døra igjen, 
at varmen varer noen timer....


Virkelighet for noen.
Dessverre.

søndag 12. oktober 2014

..tilbake til....

60-tallet.
Noen ganger er det godt å mimre.
Noen ganger er det godt å komme tilbake til røttene.
I dag har jeg gått i barndommens gater.

Der hvor kastanjer har falt ned...

Der hvor høstløvet farger gresset...

Der hvor pappas roser fremdeles blomstrer...

Der skoleveien min fremdeles er... 
nå også med fine bokstaver...

Der vannfontena i skolegården 
fremdeles er - men nå med lokk....

Der skolen er seg lik....

Der kjerka har pynta seg i høstfarger....

Der jeg nikka gjenkjennende til kjente leker....

Der jeg hang på utstilling....

Korsang har vært min hobby siden 1961... 
det går visst aldri over.
Takk for det. 
Takk til Vålerenga Historielag
for fin utstilling.

I'll be back.











fredag 3. oktober 2014

...gjørehvavivildagen....


... var i går!

 Av de fineste tanteHegeogonkelGeir-
epler ble det kake.


Av den fineste ferdigmuffinsposen 
ble det fine og rare muffins.


Av post-it-lapper og penn ble 
det skrevet bokstaver 
uten at noen hjalp til...

Tror jamen mormorungen er 
i ferd med å knekke skrivenøtten?
Både forlengs og baklengs.

 Fin gjørehvavivildag!

søndag 28. september 2014

.... nå føler jeg meg nesten som...

..en veldig kjent norsk artist.

En artist som er et musikalsk geni.
En artist som innimellom gjør 
et forsøk på å lære meg å spille piano...


Men det dreier seg ikke om piano denne gang.
Selv om det kanskje burde.
På dette området har 
mine planer ikke gått helt som de skulle...

Nå gjelder det glass.
Nå er det Norgesglass.

Ingrid B. er nemlig også opptatt av Norgesglass.
Hun dekorerer hele scenen med dem 
når hun opptrer.
Utrolig flott.

Jeg nevnte for noen at jeg gjerne ville ha Norgesglass.
Heldige meg fikk så det holdt.
De var store.
Veldig store.

En her i huset lurte på hva i all verden 
jeg skulle med alle de glassa.
Jeg lurte sjøl.

Nå har de foreløpig fått sin plass.
På loftet.

Men de er ikke gjemt.
Og slett ikke glemt.

Og jamen var det et par løveglass også.

Hva framtiden bringer 
med disse glass, vet man aldri....

Jeg føler meg også
faktisk glassheldig.




onsdag 24. september 2014

.... vi er over gjennomsnitt glad i....

...barneteater.
Og når Riksteatret kommer til by'n, 
er vi alltid på plass!

Det var ikke pressen denne gang.
Heller.
Det er jo så klart mye annet 
de har å skrive om.
Teaterpremiere er ikke så interessant.

Så da blir det min tur igjen da.

Egentlig er det et teaterstykke 
som er veldig grotesk.
Det ble skrevet i 1812.
Av Grimm-brødrene.
De het kanskje Grimm fordi 
de likte å skrive om slemme folk?

Slem stemor - dum pappa som bare 
hørte på stemora - og en heks som spiser barn?
Og barn som dreper heksa?

Sterke saker.
Men utrolig godt likt av barn i alle aldre!

Fotografering var ikke tillatt.
Unnskyld, Riksteatret - jeg visste ikke det 
før jeg hadde tatt et par bilder.
Og blitt snakka pent til.
Gjort er gjort.
Spist er spist.
Teater er teater.

Jeg sier bare:
Dette stykket reiser nå Norge rundt.
Er det nær der du bor, så møt opp!

En flott tolkning av
Hans og Grete.

Hilsen anmelderne:
Mormorungen og mormora.
(og vi gleder oss til farmorungen
er stor nok til å bli med!)