Parkering

I dag har jeg vært på handletur med eldstedatter og da vi skulle betale parkeringsavgift så kom jeg på en historie som skjedde for et par år siden.  Denne må bare deles. Den kan virke innvikla kanskje, men jeg skal fortelle så godt jeg kan – prøv å heng med!

Historien starter med at jeg fikk nytt minibankkort i posten. Eller VISA-kort. Kall det hva du vil. Jeg kommer ikke til å oppgi nr. her altså, ikke kode heller. Jeg kjenner for øvrig mennesker som ikke tør være på facebook fordi de tror at noen kan få tak i minibankkortet ditt… hmm….

Ja ja – nok om det!

Mitt gamle bankkort varte en stund til, så jeg hadde det liggende i veska, i et eget rom selvfølgelig. Jeg er såpass forsiktig at jeg må prøve det nye før jeg kaster det gamle, så jeg hadde det som sagt liggende der en god stund.

Jeg skulle på sykebesøk. Ved sykehuset her i Østfold så er det en kjekk ordning med parkering. Man drar kort når man parkerer, og drar kort når man kjører derfra. Kjempesmart – man betaler jo da kun for den tiden man står der.

Som sagt så gjort. Jeg dro kortet og la kvittering i ruta.
 

På veien ut så jeg en minibankautomat. Så smart! Nå kunne jeg teste det nye kortet mitt! Og det virka jo. Det gjør jo alltid det, men jeg måtte jo være sikker! Så det nye kortet fikk plassen til det gamle i lommeboka, og det gamle la jeg i et rom i veska. Kunne jo ikke kaste det der og da – det må jo klippes i stykker først. Og selv om jeg har mye i veska, er det vanligvis ikke saks der…

Jeg dro kortet igjen da jeg kjørte, men tenkte ikke på å se på billetten….

Neste dag var jeg igjen på besøk. Parkerte da på en annen automat, men samme prosedyre gjentok seg. Jeg dro kort da jeg kom og da jeg dro.

Det samme gjentok seg dagen etter, men da hadde jeg med en nabo også. Da parkerte vi ved samme automat som første dagen.

Naboen synes det var en smart løsning med å betale på denne måten. Parkeringsvaktene ligger nemlig på lur i buskene utenfor sykehuset. Dette var jo genialt, man får jo aldri bot!

- Du kan bare se på billetten her- sa jeg da vi skulle kjøre fra parkeringsplassen– her står det hvor mye vi har betalt!

Hmmmm… sa naboen. På billetten står det Innkjøring. Vi kjører jo nå ut? 

Nei nei sa jeg. Det må være feil. La meg se! 

På med briller – og jeg så og så. Det sto Innkjøring! I alle dager – hva var feil med automaten? Jeg måtte se på den billetten som jeg fikk da vi ”sjekka” inn. Der sto det Utkjøring! Fra torsdag til lørdag og beløpet var på kr 319,- !

Jeg forsto først ikke hvordan dette kunne skje, men så gikk det opp for meg…. Mitt nye VISA-kort hadde ikke det samme nr. som det andre. Jeg må innrømme at jeg ikke ante at VISA-nr. var forskjellig når kontonummeret er det samme, men det vet jeg jo nå…..

Okay… vi måtte flire litt også da. Litt sånn hysterisk latter. 319 kr var jo en pen sum for ca. tre kvarters parkering.

Jeg fortalte det til mannen i hus da jeg kom hjem. Han lo ikke. Han trakk ikke på smilebåndet en gang! Er det mulig å være så klønete da? Nå kaster du det gamle kortet sa mannen i hus..

Jeg begynte å tenke… Jeg fant fram alle kvitteringer. De lå jo lett henslengt i bilen. Og takk for det. 

Jeg  forsto nemlig plutselig jeg at jeg ikke hadde sjekka UT da jeg forlot parkeringsplass første dagen. Jeg fikk da isteden en innkjøringsbillett. Så jeg sto fremdeles ”parkert” på den første plassen, selv om bilen sto i gården…..

Da ble det en tur til sykehuset igjen da. Er jo bare 1 mil hver vei så det går jo greit.
Jeg  hadde heldigvis ikke kasta mitt gamle bankkort. Det lå jo fremdeles i veska. Sikkert for sikkerhets skyld, ikke vet jeg.

Jeg dro det  gamle bankkortet i automaten og fikk kvittering på utkjøring, som nå var på 

kr 369,-.  Fra torsdag til lørdag – en gang til!

Det ble altså kr 688,- tilsammen.

Jeg byttet til nytt bankkort på det dummeste tidspunkt – imellom innkjøring og utkjøring…

Det hører med til historen at jeg skrev et brev til Europark og at jeg fikk tilbake alle pengene. De har nok aldri opplevd maken!