Tog og signalfeil

I går gikk jo togturen igjen til Oslo. I disse VM-tider var vi spente på om det var fullt på toget, men det var ikke noe problem. Kanskje fordi de største øvelsene ikke har starta enda. Det som var ekstraordinært var utdeling av GRATIS Kvikk-Lunsj! Eller nøtter. Det likte vi!

Så var det hjemturen da. Det var plutselig blitt signalfeil i Moss, og noen tog var innstilt. Det ble visst satt opp busser eller taxi. Vi håpa de skulle greie å fikse feilen før vi vendte nesa hjemover.

Toget var i rute. Vi fant oss kjempefin sitteplass i Meny-vogna. Der er det flotte sofaer og stoler og bord. Og fin disk hvor man kan handle. Men det var ingen bak disken da, så den var vel stengt.

Over meg satt igjen en mann med PC… Yngre utgave enn tidligere kabalmann, hvis noen husker det innlegget. Han her hadde propper i øra og spilte musikk fra Ipod samtidig som han var på nett. Jeg måtte jo kikke. Var det kabal? Nei, denne gang var det Facebook og det er jo helt naturlig så det undra jeg meg ikke over.

Da toget hadde kjørt et stykke, kom det en gjennomtrengende lyd i kupéen. Pipelyd – veldig høy frekvens. Hvor høy aner jeg ikke, men høy. Sånn røykvarslerhøy, men ustoppelig. Altså – ingen piiiip – piiip – piiiiip, men piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip – hele tida.

Det begynte å bli litt heavy å ha den lyden i øra. Mannen med PC’en tok ut høyttalerne i øra og sa: "Oi – jeg trodde det var inne i øret mitt bare, men det var det ikke". Så han skyndte seg å sette inn musikken i øret igjen. Det hjalp sikkert masse.

Det begynte å bli plagsomt med den lyden. Signalfeil i Moss kunne da ikke gjøre at det ble signalpip inne i toget??

Konduktøren kom inn døra. En staut voksen kar. Ligna litt på en bestemt politimann. Han så undrende ut i blikket da han entret vår kupé. "Er det bare her det piper?" sa jeg. 

"Ja det er det" sa konduktøren. "Dette går ikke. Her kan dere jo ikke sitte!"

Han strenet bak disken der det ikke sto noen og solgte noen ting. Det var en kaffemaskin som lyste. Han trykte på knapper og ordna og greide. Så litt desperat ut. Tror ikke han likte lyden heller. 

Så kom det et lite smell. Mannen over meg løfta opp PC’en sin og smalt den i bordet. "Sånn", sa han – "det var fra denne det pep". Men det så ikke konduktøren. Samtidig fikk han nemlig slått av alt lys på kaffemaskinen. "Sånn" sa han også.

Mannen med PC’en var igjen tilbake i sin musikk- og facebook-verden og konduktøren var glad han fant feilen. Han fikk faktisk et enda mer autoritært utseende. Nesa kom faktisk enda høyere opp i været. Dagen ble perfekt for han!

Og signalfeilene var vekk. Vi måtte ikke ta verken buss eller taxi fra Moss.