søndag 31. august 2014

.... enogtredveste august....

... i dag.
Det var litt rart å skrive det med bokstaver, 
det har jeg aldri gjort før.
(og ja - jeg veit det er riv ruskande gæli å skrive det sånn,
men gjort er gjort!)

Jeg har heller aldri vært med på å markere denne dagen.
Det er nemlig Verdens Overdosedag.
Dagen er til for å minnes de døde - 
og for å forebygge nye dødsfall.
Dagen ble første gang markert i Australia 
i 2001 etter initiativ av Frelsesarmeen. 
I fjor ble dagen markert i mange land.
I år ble dagen for første gang markert i Fredrikstad.

Jeg innrømmer at jeg ikke ofte går i kirken.
Det er gjerne barnedåp, konfirmasjon, bryllup, 
begravelser og konserter som bringer meg dit.

I dag ble Verdens Overdosedag 
markert i Glemmen kirke.
Det var en vakker og annerledes gudstjeneste.

Jeg sitter igjen med ett ord:
H Å P

Håp også for mer forståelse
for de som sliter....
Et smil og en klem kan gjøre
dagen deres lysere.
De får nok av skjellsord.

fredag 29. august 2014

...jeg tror faktisk....

... det er på tide å synge:

♪♫♪ Time to say goodbye... ♫♪♫♫

til tomatplantene.

Man kan ikke bare vise fram vakre bilder av planter,
kan man vel?

Sukk.
Men takk for alt - kjære tomatplanter.
Dere bærer enda frukt, så vi skal ha det fint litt til...
Neste vår plantes det nye frø.

tirsdag 26. august 2014

... det går nok ikke....

..troll i ord her, som det heter!

Minnebøker er alltid moro å ta fram.
Dette diktet har nok blitt skrevet 
mange ganger i andres bøker også:


 
Men jeg kan gå fremtiden trygt i møte.
Her finnes ikke kråker på taket.
Her er det bare skjærer....



Heldige meg!

søndag 24. august 2014

..å se ut som et...

...glansbilde er et kjent uttrykk.

Mormorungen og jeg 
fant gamle glansbilder, 
både fra 60- og 80-tall, 
og ordene som gikk igjen var:

Ååååå! Se på deeeeet! Ååååå!

For de er jo fine, ikke sant?

Regnestykker foregikk 
i ører før i tiden ja....

Og nå har alle glansbildene skifta eier.
For hva har de på et loft å gjøre?

onsdag 20. august 2014

....det er noen dager...

...man ikke glemmer....

I dag
I dag hadde du hatt bursdag
I dag hadde du fylt 58
I dag fikk du en rose
I dag tenkte jeg mer på deg enn vanlig
I dag fikk jeg tårer i øynene
I dag smilte jeg
I dag lo jeg
I dag kom alle de gode minnene fram

I dag tenkte jeg hvor heldig jeg er
som kjente akkurat deg....

lørdag 16. august 2014

....det spilles ikke bare...

....på data blant ungene, 
som mange tror!

Her har det vært spill på tapetet.
På tapetet? sa jeg... hva betyr egentlig det da?

«Å bringe på tapetet» kommer av 
at man ved forhandlinger hadde et teppe på bordet, 
og når man tok opp en sak tok man det altså opp 
da man satt ved forhandlingsbordet.

Jaja - litt googling, så vet vi det.

Men over til spill.
Her finnes mange.

Og vi tok av duk på bordet....

 
 (jeg ble forresten slått av en 5-åring i 4 på rad....)


Det morsomste var dette:

Headbanz...
Vi vet selv ikke hvilket kort vi har på hodet.
Vi skal gjette ved å spørre spørsmål.
Og det går selvsagt på tid, med et lite timeglass.

Slange var ikke lett.
Men da mormorungen til slutt spurte 
hvor mange bein dyret hadde, 
og jeg sa ingen - da ble det enkere.

Verre var det når jeg skulle gjette...

Det jeg hadde på hodet var verken mat eller dyr.
Jeg fikk hjelp.
Det er noe ALLE har - hele livet - helt til dem dør!
sa mormorungen.

Jeg tenkte på hode, hjerte, kropp - 
jeg gjetta og gjetta.....

Og hva var svaret?


.
.
.
.
.
.
.
Har du gjetta?
.
.
.
.
.
.
.
.
.




Nemlig.
En seng.
Det burde du visst, mormor!!
 

 


tirsdag 12. august 2014

...kilo eller liter eller....

...ja hvem er det som bestemmer 
hva ting skal måles i?

Jeg kom på en vits...

Det var en mann som skulle få jobb 
hos en grønnsakshandler.
Han kom fra et annet land, 
så norsken var ikke helt på plass enda.
Han skulle læres opp.
Lat som du er en kunde, sa grønnsakshandleren til mannen.
Kom inn her, og si hva du skal ha...

OK - sa mannen.
Han kom inn i butikken og sa: 
Jeg skal ha en liter blomkål.

Det heter ikke liter, det heter kilo! 
sa grønnsakshandleren.

OK. Jeg prøver igjen.
Han kom på nytt inn i butikken og sa: 
Jeg skal ha en liter agurk!

Det heter ikke liter, det heter KILO! 
sa grønnsakshandleren igjen.
Nå skal jeg vise deg forskjell på liter og kilo.
Nå skal jeg være kunden. Du skal stå bak disken.

Grønnsakshandleren kom inn i butikken.
Jeg skal ha en liter tyttebær, sa han...

Det skal du få, men da blir det pluss pant. 
Har du tomflaske? fikk han til svar....
.....
 
Av mine seks tomatfrø 
ble det noen himla svære tomatplanter.
Jeg plukker daglig.

Men kan man måle tomater i liter da?


 
Det ser jamen sånn ut!

søndag 10. august 2014

...og hvordan gikk det med...

...fru GPS 
på vei mot nord?

Vi ble gode venner.
Vi krangla ikke én gang.
Men jeg protesterte litt 
da det plutselig sto dette på skjermen:

Koret jeg er med i 
har aldri hatt sånn sangerbuss....

Vi hadde aldri dårlig vær.
Bare første dagen da vi kjørte og kjørte....

En gang påsto fru GPS at vi kjørte helt på jordet.
Vi gjorde ikke det.
Det var kommet en ny vei 
som ho ikke hadde sett før....


Så takk til fru GPS. 
Vi hadde virkelig bruk for henne 
da vi skulle finne et hotell i Trondheim.
Helt utrolig hva den dama kan!
At ho trodde bilen vår
var blå får vi heller
godta.....


torsdag 7. august 2014

...og hvem fulgte med på turen?

... jeg trodde kanskje sommerfuglen ble med.

Mulig den var det, men jeg så ikke den så ofte.

Den jeg så mest var denne:

Linerla mi...
Det var på Rødøy og på Myken 
jeg skulle hilse ordentlig på henne...

Linerla fløy stadig foran oss - om vi var på tur 
til mammas barndomshjem på Rødøy 


eller om vi var på Myken der bestefar var født.

Alle avstander på øya
er oppført i meter...



Men så klart var det også andre som fulgte med:



 Av familiemedlemmer traff jeg:

4 søskenbarn - med felles bestefar
10 barn av søskenbarn - deres oldefar er min bestefar
3 barnebarn av søskenbarn - deres tippoldefar er min bestefar

pluss alle de respektive - eller "inngifta" som det sies ;)

Og det kjentes ut som
vi hadde kjent hverandre
hele livet!

Og hvem dukka opp dagen etter jeg kom hjem?
Linerla - 
nå i min hage også!
Det var på tide ja!
Men jeg tror nå at ho har venta
med vilje....






mandag 4. august 2014

... jeg må nok gå enda lengre tilbake...

.. i tid - helt til 1855.

Da ble det født en gutt.
Petter het han og han ble født på 
den vakre lille øya Myken.



I 1878 giftet han seg med ho Hansine.
De fikk mange barn. 10-11 stk.
Den eldste het Tobias og ble født i 1879.

I 1883 flytta familien til Rødøy.



De var gift i 26 år.
I 1904 drukner Hansine....

Noen av barna hadde flytta og gifta seg.
Tobias bodde da i Oslo og 
var politi og allerede far.

I 1908 gifter Petter seg på nytt. 
Med enka Anna. Hennes mann omkom også på sjøen.
 Petter var onkelen hans. 
Anna hadde 4 barn.

Petter og Anna fikk 5 barn til. 
Nest siste barnet var min mamma.

En av Petters sønner fra første ekteskap 
omkommer på sjøen i 1918, 17 år gammel. 
Han ble aldri funnet.
Petter tar dette svært tungt...

Det var tøffe tider.
Noe måtte gjøres.

De måtte gi fra seg 2 av jentene.
Min mamma var 5, hennes søster 8 år - 
da de ble henta av en tante i Oslo de ikke kjente.
De skulle på sommerferie.....

Deres bror, som da var 43 år, skulle bli deres nye far. 
Hans barn, som de var tanter til, skulle bli deres søsken.

Mamma sa alltid at de hadde det godt.
De fikk fine leker og fine klær...

 To tanter til høyre, niese til venstre.

Men de kom aldri tilbake til foreldrene og søsknene sine.
Mammas søster dør da hun var 14 år.
Mammas versjon av dødsfallet
var at de siste ordene hun ropte til
lillesøsteren sin var:
Solveig, Solveig, nå skal vi reise hjem...

Jeg prøvde å gjøre en lang historie kort.
Det gikk ikke.

Men min reise nordover i år
ble fantastisk.



Blomster ble satt
på bestefars grav.

Takk for valgene dere tok.
Uten de valgene hadde denne historien
aldri blitt til.....