lørdag 26. mars 2016

...og etter 2. kapittel....

...er det vel naturlig å avslutte med 3. kapittel tenker jeg !
(og også naturlig å bla seg tilbake hvis du ikke har fått med deg begynnelsen av Smykketyvmysteriet...)
-------------

Kapittel 3 


Det var da fru Klausen så det. Støvlene til assistenten! Camel Active.

Du har fine støvler du, sa hun til assistenten. Men du verden så store. Hvilken størrelse kan det der være? Assistenten så forundret på henne. Jeg tror de er størrelse 50, sa han. Jeg har alltid hatt store føtter. Store føtter ja, sa fru Klausen. Sjekk fotstporene i snøen utenfor fra i natt! Nå vises jo deres fotspor også, men det skulle ikke forundre meg at de er de samme! Der er tyven! Sa hun med en opprørt stemme! 



Lensmannen åpnet døren.  Jammen hadde den gamle frua rett. Han så strengt på sin assistent. Assistenten skiftet litt farge i ansiktet. Jasså du Nils, sa lensmannen. Hvor var du i natt kl. kvart over to om jeg tør spørre?

Assistenten tenkte et øyeblikk. Så lo han. Hemningsløst.
Jo, det skal jeg si deg,  hikstet han fram. Kvart over to eksisterer ikke! Klokka  ble stilt fram en time fra kl. 2 til kl. 3 i natt! Det er sommertid fru Klausen – det er sommertid!


Lensmannen tenkte, lenge. Det stemte jo faktisk. Timen mellom kl. 2 og 3 fantes ikke.

Men jeg stiller aldri klokkene før etter jeg har stått opp! skrek fru Klausen med hysterisk stemme! Han Nils har ikke rent mel i posen, han har ikke det! Ransak han!


Lensmannen så brydd ut. Han følte seg faktisk litt dum. Det var ikke første gang. Dette måtte han komme til bunns i!

Og tro det eller ei - alle smykkene var i assistentens lomme. I en pose. 
Uten rent mel. Det var kun smykker. Smykketyven var funnet.


Etterord: 
Glem ikke å stille klokka fram en time natt til 27. mars. Fra kl. 0200 til 0300.



fredag 25. mars 2016

...og etter kapittel 1....

...kommer her kapittel 2:
(og har du ikke lest kapittel 1, finner du det i gårsdagens innlegg)
-----------



Gamle fru Klausen la seg ved midnatt.
Hun sovnet fort.  Fjelluft og varme i peisen, god mat og drikke blir man søvnig av.
Men så kom drømmen.
Hun drømte at døra til hytta sakte gikk opp. Det knirket og hun hørte tunge steg trampe inn i stua. Så hørte hun et brak og at døra ble smelt igjen. Men hun våknet ikke.
På morgenen tuslet gamle fru Klausen ut i stua. Hun skrek. Høyt. Hun skjønte fort at det ikke hadde vært en drøm. Det hadde virkelig vært noen i hytta på natta! På gulvet ved siden av kommoden lå smykkeskrinet. Tomt. Kun en klokke lå igjen på gulvet. Hun tok den opp med skjelvende hender. Klokka hadde stoppa på kvart over to. Den hadde ikke tålt å falle ut av skrinet. Altså måtte innbruddet ha skjedd da.
Forsiktig åpnet hun den knirkende utgangsdøra. Det hadde snødd mer i løpet av natta. Det var tydelige spor etter store støvler.  Hun kunne til og med se at de hadde samme avtrykk som sine manns støvler! Camel Active. Men disse måtte være minst 6 skonr.  større!
Heldigvis hadde hun dekning på sin mobil. Ringte lensmannen i bygda. Han var ikke kjent for å være den smarteste, men var allikevel lensmann. Han virket glad da hun ringte. Det var så sjelden det skjedde noe i de traktene, så han kom med sin assistent, som var litt mindre smart enn han selv.
De undersøkte åstedet nøye.

De skjønte også at klokka måtte ha stoppet i fallet. Kvart over to viste den.




(3. og siste kapittel kommer i morgen, på påskeaften..... )

torsdag 24. mars 2016

...etter uttallige oppfordringer...

... vel - ihvertfall et par-tre oppfordringer da....
så kommer 1. kapittel på mitt kriminlegg i gatemagaZinet.

--------------




Smykketyvmysteriet


Det var påskeaften.

Gamle fru Klausen hadde endelig fått leid seg en hytte på fjellet.

Hun likte ikke gå på ski, men hun hadde hørt det var så fint på fjellet i påsken.

Mannen hennes hadde dratt av gårde på fotballtur. Helt til England.


Gamle fru Klausen var en forsiktig dame.  Siden huset sto tomt hjemme, tok hun med seg det gamle smykkeskrinet etter sin bestemor. En bestemor hun ikke husket, men som hadde gjennom et liv samlet på smykker og klokker. Gamle fru Klausen brukte aldri smykkene, men hun måtte ha dem.
Og hun var nøye på å trekke klokkene så de viste alltid riktig tid.


Hytta lå øde til. Hun følte seg derfor veldig trygg der oppe. Ingen fant fram dit. Det var 50 meter å gå fra bilen til hytta. Ja, hun var enda i stand til å kjøre bil, selv om hun ikke gikk på ski. Det hadde kommet nysnø, så føttene hennes satte dype spor i snøen da hun trasket seg i vei oppover til hytta. Ryggsekk på ryggen med litt mat og drikke.  Litt klær, kryssord, strikketøy og smykkeskrinet.

Hun fikk lett fyr i peisen og koste seg alene. Hun trivdes i eget selskap.
Smykkeskrinet satt hun på en gammel grønn kommode i stua.




Kvelden kom.                               

Det skulle bli en kald og stormfull natt....

fredag 18. mars 2016

..og hva var forskjell på...

...styrbord og babord?

Styrbord - grønn - høyre
Babord - rød - venstre

Nå kan jeg det!

Og nå kan båtsesongen starte 
for eierne av disse sokker!
Om det blir kaldt på kvelden, ta på sokker!


Oppskrift fra Bitta Mikkelborg.

Eldstedatter og svigersønn - kos dere til sjøs!


Og undertegnede syns det er helt greit 
å være ferdig med dette 
prosjektet!


tirsdag 8. mars 2016

...hvem i all verden hadde forestilt seg....

...at undertegnede skulle få sin 5. bloggbok i bokhylla.
De blir tynnere med åra ja.
Bloggbøkene altså.
Neste år blir det kanskje bare et hefte?



Og hvem i all verden hadde forestilt seg....

....at undertegnede har debudert 
som krimforfatter? 



Fra gatemagaZinet i Fredrikstad sitt Påskekrimnummer.
(muligens det havner i postkassa til noen jeg kjenner her inne)

Blir nok første og siste gang jeg skriver krim.
Men allikkavæl som det sies...

Sjølskryt er vel på sin plass på en dag som denne?

Gratulerer med Kvinnedagen!