tirsdag 8. februar 2011

Mormor...

Ja jeg kaller meg jo sjøl det, og det er jo fordi jeg er mormor! Heldige meg!
Og mormorungen er i dag 2 år – hipp hurra!

Jeg vokste selv opp uten noen besteforeldre. Eller jeg husker vagt et stort bestemorfang, men hun døde da jeg var veldig liten.
Jeg har nemlig en meget innvikla slektshistorie. Jeg forsto ikke hvordan slekta var bygd opp før jeg hadde passert 40 år. Egentlig burde jeg vært med i ”Tore på sporet” eller det nye programmet "Hvem er du" som nå går på TV.

Jeg hadde noen tanter og onkler. Og kusiner og fettere. Trodde jeg. Men de viste seg å være noe helt annet. Kort fortalt – hvis jeg tok utgangspunkt i det jeg trodde var en kusine, så var det ikke det. Det var nemlig hennes mormor som var min kusine.  Og hun igjen var eldre enn min egen mor. Det samme gjentok seg jo da med en fetter. Han var slett ikke min fetter. Hans bestefar var min fetter. Og var også eldre enn min mor. Forstå det den som kan.  Jeg tror Øystein Sunde har skrevet noe om det der.

Dette var bare et lite forspill til videre slektshistorie som jeg sikkert kommer til å skrive om etter hvert.
Jeg kan jo til slutt nevne at min bestefar er født i 1856
Han hadde altså, hvis han hadde levd,  fylt 155 år i år. Slå den! Og at min mor var i det siste kullet med barn, og at de til sammen var 18 søsken, med hele og halve både her og der..

Sånn var det nemlig før i tiden!

5 kommentarer:

  1. Ja, slik var det bare...også før i tida;) Det viktigste er vel at man hadde noen rundt seg, hvor de enn hørte hjem på slektstreet:)
    Gratulerer til mormorungen, har selv en som blir 2 år i neste uke;)
    klem fra meg;)

    SvarSlett
  2. Gratulerer med barnebarnet :-)
    Så heldig du er :-)))
    Slektstre er spennende, skulle gjerne forsket litt selv, men har ikke tålmodighet, hehe..

    Ha en fin dag videre og klem fra meg

    SvarSlett
  3. Gratulerer med barnebarnet - må stikke inn der og gratulere også;)

    SvarSlett
  4. Hællæ...
    Nå har jeg hengt meg ille opp i 155 år her altså,hihi...Regnær og står i og får det lissom ikke til å gå opp..Fettere og kusiner som egentlig er besteforeldre til de du trodde var fetter og kusine...Aldri hørt på makan..hihi.Morro å lese om ihvertfall og jeg venter på mer slekthistorie her..
    Og,Inger..dette her var vel ikke vanlig før i tiden eller?
    Klem ☼veig

    SvarSlett
  5. Solveig: Innvikla saker ja! Men det med 155 år stemmer. De som jeg trodde var fettere og kusiner var ikke besteforeldre. Det var deres besteforeldre som var mine fettere og kusiner. Er' u med?
    Glad jeg ikke er min egen mormor ihvertfall! Det sku' tatt seg ut!

    SvarSlett