mandag 25. juli 2011

Hvorfor - hvordan...

Jeg har alltid tenkt at det finnes noe godt i alle mennesker. Innerst inne. Men nå greier jeg ikke tenke det lenger.

Men jeg tenker jo - at denne mannen en gang også har vært liten. At han hadde de følelser som alle er født med. At han gråt, at han smilte, at han lo.

Hva skjedde underveis?

Jeg føler inderlig med de pårørende til de omkomne, skadde, og ikke minst de som opplevde og overlevde denne tragedien.

Jeg føler også med denne mannens nærmeste. De må også ha det grusomt.

Jeg prøver å tenke hvordan jeg selv hadde hatt det hvis en av mine nærmeste hadde vært involvert i dette. Enten det er offer eller gjerningsmann.

Jeg greier ikke å tenke tanken helt ut.

Heldigvis.

9 kommentarer:

  1. Jeg synes inderlig synd på moren hans - ja, jeg gjør det. Var i barselbesøk i går, pekte på dette lille nurket og sa til moren at "en gang var han gærningen også slik" - det er hjerteskjærende.

    SvarSlett
  2. det er så mange involvert i denne tragedien,
    grusomt, har ikke ord.
    varm klem til deg

    SvarSlett
  3. Jeg tenker også på hans nærmeste, spesielt moren.
    Hvordan komme over noe slikt..

    klem

    SvarSlett
  4. Ja, det er tragisk å tenke på alle de involverte, på hans side også. Det er jo ikke de som har gjort noe galt. Syns overskrifta på vg.nett i går var grusom: "Moren var veldig stolt av sønnen sin." De gjør ALT for å få mange klikk, uff.

    SvarSlett
  5. Hej Inger.
    Det findes ingen ord for denne tragedie.
    Det er bare så ubegribelig det hele.
    Knus Hanne Bente
    K

    SvarSlett
  6. Jeg hørte intervju med faren til Anders på TV 2 i kveld. Han sa at han skulle ønske sønnen hadde skutt seg selv etterpå.

    SvarSlett
  7. Ja, denne mannen har også en gang vært en søt baby. Jeg har også tenkt mye på familien hans og jeg forstår ikke hvorfor han involverte dem ved å legge ut et familiebilde på den facebooksida som kun var oppretta for media og for denne anledningen.

    SvarSlett
  8. Utrolig nok har han også vært barn en gang.
    Blitt glad over å ha bursdag,
    blitt lei seg over skrubbsår på kneet..
    Helt utrolig.
    Føler med hans nærmeste,
    kan nesten ikke tenke meg noe verre.

    SvarSlett
  9. Ja, man gjør seg virkelig noen tanker i denne tida, og jeg mistet virkelig bloggelysten.

    Har bladd meg nedover, og ser ditt koselige besøk;) Mine første dro på torsdag og de siste på søndag, så vi hadde hektiske og trivelig dager sammen, men 4 ekstra voksne og 4 barn i hytta merktes:)
    Ha en fin dag videre, klem fra meg;)

    SvarSlett