tirsdag 1. mars 2011

Hos kiropraktoren

Siden jeg har en rygg og muskler som ikke er som alle andres, trenger jeg vedlikehold hos kiropraktor. Sånn ca. hver 2. mnd.

I dag var dagen for behandling – eller knaing – eller massering, det høres jo egentlig mye bedre ut. 

Venteværelset er også for folk som skal til lege, gynekolog og diverse andre spesialister. Klesstativet var i dag temmelig fullt. For sikkerhets skyld tok jeg ut bilnøkkel fra lomma da jeg hang opp jakka. Man vet jo aldri. Noen kan jo ta feil jakke, eller rett og slett kjenne i lommer og ta bil! Ikke at jeg er så redd for det egentlig da, men som sagt og som det sies: Man vet jo aldri.

Jeg kan ikke kalle det behagelig å bli knadd. Det gjør faktisk vondt. Selv om kiropraktoren sier: "Jeg tar nesten ikke på deg! Dette er som aromaterapi!" Okay. Men vondt gjør det.

Etter behandling og betaling var unnagjort, var det å kle på seg. Det hang sikkert 15 jakker der. Jeg så en som ligna min, men den var ikke min. Hmmm… hvor var jakka mi?? Hadde noen tatt feil? Alle jakker ble plukka ned. De hang jo selvfølgelig utenpå hverandre. Det var noen som kikka på meg. De så nok at jeg begynte å se litt desperat ut. I alle dager. Hvor var jakka?? Sort boblejakke med rosa fór… den var vekk. Hvorfor skulle noen ta den ta? Ikke direkte sprek?
Jeg pustet dypt. Dette var for dumt. Skulle jeg si fra til damen bak skranken? Skulle jeg ta en annen jakke som nesten passa?

Så kom jeg på… Jeg hadde ikke på meg den sorte boblejakka. Jeg hadde på meg sort duffelcoat. Den hang der. Jeg hadde flytta på den mange ganger.

Jeg ble nok lagt merke til. Men pytt pytt. Man må venne seg til å bli sett på. Og man må ikke være redd for å ”dumme” seg litt ut. Det skal jeg forresten lage et innlegg om i morgen.

Go' tirsdag!

10 kommentarer:

  1. Hehe...sånn kan det gå. GOdt du kom på hvilken jakke du hadde tatt på deg da :-))
    Verre med hun som skjelte ut flyplass-personellet fordi de hadde mistet kofferten hennes. Hun beskrev sin, og da de kom med en annen, totalt forskjellig hva hun hadde sagt...Den er min, sa hun surt, sa ikke hverken unnskyld eller takk...

    Jeg gikk fra min bagasje i Oslo en gang, og det var visst første gangen de hadde opplevd at noen glemte å hente sin, hehe...sa som sant er, at jeg reiser ikke så mye alene, så da er det Gubbens "ansvar" å tenke, hehehehe

    Ha en fin dag, endelig kom sola :-)
    Klem fra meg

    SvarSlett
  2. Hællæ...
    Ja,hihi Inger...sånn kan det gå..
    Jeg tror du tenker for mye på det som skal hende senere i dag eller i morra jeg...da skjer sånne ting vet du.Godt det gikk bra til slutt da..
    Klem fra meg :))

    SvarSlett
  3. Fort gjort:O) Slik er det når hodet går på autopilot..og det hender nok flere enn deg:O)
    Men..so what??? Enig, man må tåle å dumme seg ut, da først er man trygg på seg selv;)
    Klem fra meg;)

    SvarSlett
  4. hei.
    åå jeg kjenner den følelsen der, den er ikke god,
    neida vi har nok alle dummet oss ut litt, pytt pytt, det tåler vi.
    ønsker deg en nydelig dag,
    ja dine noter er så hyggelig,,har fått dem litt på hjernen ,hihihi..
    stor klem fra sylvia.

    tralala la la...

    SvarSlett
  5. Så hyggelig det var her da :-)

    SvarSlett
  6. Haha, det er akkurat sånne mennesker som gir dagen en liten knært! Sånne som man kan legge merke til og humre litt av i det stille :)
    Noen ganger er det bare din tur!

    Husker forresten da jeg var 15 år og var på helsestasjon for å få mine aller første p-piller.
    Når jeg kom ut fra helsestasjon så hadde noen tatt skoa mine!! Fryktelig sur var jeg siden man måtte ta av skoa utenfor døra pga babyer som krabber på gulvet (kunne dem ikke bare sitte på fanget, tenkte man den gang).
    Siden det var et litt hemmelig og flaut ærend, så kunne jeg ikke akkurat ringe til foreldrene mine for å få skyss hjem..
    Fikk låne noen gamle altfor små kjippkjappere fra hun ene som jobbet der, og tuslet den grønne lange mil gjennom sentrum og bort til bussen..
    Når man er 15, så er evnet til å dumme seg ut litt borte.. O K når hormonene roer seg litt, og hodet setter seg!!

    Litt forklaringsproblemer når jeg kom hjem, men fortalte det til mamma i smug og vi leverte tilbake de utgåtte kjipperne..
    Fikk ikke nye sko..

    SvarSlett
  7. Nå må du altså slutte å rote med bankkort og jakker. Hva blir det neste?
    Nei, fra spøk til alvor: Jeg fikk meg en latter i dag også. Kjempebra !
    Klem fra Heidi

    SvarSlett
  8. Hærlig! :D

    Sånt gjør jeg også! Utrolig hvor stressa og hvor mye hue spinner akkurat de sekundene....Klæm

    SvarSlett
  9. Dette er litt typisk deg, mamma- og jeg har el arvet litt av dét også!

    SvarSlett
  10. Hehe, kom til å tenke på en klassetur der hele gjengen hadde grønne høye gummistøvler og vi spiste lunsj på ei hytte og måtte ta dem av...
    jeg kom hjem med et par som var for små.

    SvarSlett