Gamle biler og dumper i vei

Etter katastrofen i Japan bestemte jeg meg for aldri mer å klage på dårlig måking og humper i vei. Det skal jeg heller ikke gjøre nå. Jeg bare kom på at jeg har opplevd en del med biler og humper.

Dette blir episode 1.

I årenes løp har jeg hatt en del gamle biler. Jeg husker ikke bilmerket på alle, men fargen husker jeg godt.

Min første bil som sto oppført med mitt navn i vognkort var grønn.

Dagen etter kjøpet reiste jeg på ferie med den. De jeg skulle kjøre sammen med synes det var greit å kjøre natterstid, for da var det ikke så mye trafikk. Det var jo en god idé. Jeg synes jeg var en ganske bra sjåfør, hadde hatt sertifikat noen år, men ikke kjørt så lange strekninger. Maks. 10 mil.

Nå skulle vi kjøre 55 mil. På natten. Jeg kjørte etter de andre. Det var noen rare lyder i den bilen, men det trodde jeg som vanlig kom til å gå over.  Jeg sammenlignet lyden litt med forkjølelse eller hoste. Og det går jo alltid over.

Etter noen mil bråkte den mer. Men det var jo kassettspiller i bilen. Det var jo bare å skru opp lyden og synge med for full hals.

Det var også veldig mange fareskilt hvor man måtte se opp for elger. Det var ingen elg å se. Jeg tror de løp andre veien pga lyden.

Nesten framme kjørte vi inn på en vei hvor det var litt dype spor og gress i midten. Plutselig sto bilen stille. Hmmm…  kanskje den var sliten?

De i den andre bilen foran meg stoppet og vi fikk oss en overraskelse. Det lille som var igjen av eksosanlegget satt fast i gresset.

Da snakker vi om dårlige veier! Og dette var faktisk i Sverige!