Den forunderlige hjernen

Jeg innrømmer – jeg tror jeg har litt Østfold-Raymon-gen.  Hvis ikke alle vet hvem han Raymon er, så er det en som lurær på mye rart.

I en periode av mitt liv – sånn ca. mellom 30 og 40 år, så skjedde det noe i hjernen min. Ordene som kom ut kom ofte feil.  Jeg baka snakkvendt. Uten at jeg ville det.  Jeg kunne påstå å si at jeg hadde rondt i vyggen, var niv i stakken eller var nett i tesa.

Husker en gang jeg kom heseblesende inn på jobben. Det skulle være møte, og jeg var den som skulle ringe og bestille noe mat til det møtet. For å komme inn til Fredrikstad må man kjøre over en stor bru. Noen sier bro, jeg sier bru. Der var det ALLTID kø. Også denne dagen. 

Jeg måtte jo unnskylde meg for sjefen, og sa: Jeg ble litt sein, fordi det var så mye brø over kua.  Sånt ble det jo ikke noe irettesettelse av, så det gikk greit.

Da jeg så skulle ringe til bakeren og jeg presterte å bestille småpurte rundstykker, så skjønte jeg jo at dette var den dagen. Da orda kom feil. Jeg kunne jo faktisk ha bestilt med skikt konke og gaupefri skorda også, men det gjorde jeg ikke. 

Etter den dagen bestilte jeg alltid rundstykker med pålegg på...

Hva skjer egentlig i en hjerne når ordene kommer feil stokka ut?  Ja det lurær jeg på…

(P.S. Jeg har forresten vært hos pirok(j)raktoren i dag og blitt knydd på raggen...)