onsdag 15. juni 2011

Nabo med vårs sjæl?


Hva er vi redd for når det gjelder nye naboer? Det diskuteres i lokalavisa her nå. Det skal bygges boliger for mennesker med psykiske lidelser. Folk som bor i nærheten blir redde. Hva slags naboer skal de få? Hva kan disse gale menneskene finne på? Er de rusmisbrukere, forbrytere, kriminelle, sinnsyke?

Og en av de involverte uttalte: 
”Dette vil bli boliger for personer med kroniske lidelser, ikke for rusmisbrukere”.
Men folk var skeptiske allikevel…

Okay. Rusmisbrukerne får vi bare sende av gårde et sted hvor ingen ser dem.
Men kroniske lidelser? Hmm – skummelt det også.

Jeg har faktisk også en kronisk lidelse. Og sikkert mange,  mange med meg.
Hvis jeg skal flytte en gang – må det da oppgis tro? Vil naboene da protestere?

Vi vil alle at alle skal ha det bra. Men hvem vil vi ha som naboer? Bare vårs sjæl?
Vanskelig sak. Jeg vet det. Hvem kan med hånda på hjertet si at de ikke er redd for å få vanskelige naboer? Ikke jeg. Men overhysteri og skremselspropaganda tar noen ganger helt overhånd.

Gurimalla – dette ble et seriøst innlegg. Jaja – må til innimellom det også!

7 kommentarer:

  1. Ja, vi er nok redd det ukjente, og psykiske lidelser har ikke samme status som fysiske lidelser, er jeg redd. Utrolig synd når hysteriet tar overhånd, alle kan ikke bare ha brukket fot:O)
    Godt innlegg! klem fra mæ;)

    SvarSlett
  2. Godt indlæg - tror altid at man er lidt bange / skæmt over hvad nu / hvordan.
    Det er nok lettere at acceptere fysiske sygdomme fremfor psykiske sygdom - men.....syntes at det er meget svært at sige for og imod.....
    Ha´en god onsdag aften.
    Knus Hanne Bente

    SvarSlett
  3. For et fint innlegg..
    Skjønner at folk er skeptiske, og tar noen forhåndsregler, snakker med barna, og engasjerer seg.
    Mitt inntrykk idag er at folk går så mye mye lenger enn det. Med hat rett og slett.
    HAT, over mennesker som har det så mye værre enn oss, når vi veit (elle de fleste veit) hvor liten forskjell det er på å havne på den eller den sida i livet.
    For ikke å snakke om de som er født annerledes eller født inn i en grusom familie.
    Skjønner ikke!

    Liker bloggen din :)
    -ikke alltid man rekker å kommentere bare!
    Herlige mormorungebilder, men syns igrunn hun skal få være uskyldig til det motsatte er bevist!! :)

    SvarSlett
  4. Jeg forstår alle sider av sakene hva gjelder boliger for de som er langt unna A4; enten det nå er rusmisbrukere eller straffedømte som skal rehabiliteres. Ja, de må få bo, men hvor?
    Vil man ikke beskytte seg og sitt? Og hadde man merket noe hvis man ikke hadde visst?
    I vårt hus bodde det faktisk (før dem vi kjøpte av) en dømt pedofil. Alle visste det og jeg tror naboene aksepterte - men guuuud som de voktet ungene. Han måtte også få bo et sted, men jeg innrømmer at jeg hadde følt det meeeget ubehagelig om jeg hadde bodd her med barn da.
    Ja, det er forskjell på osv - men det bunner vel i; må man vite?
    Og må det bygges svære blokker hvor stigmatiserte mennesker?

    SvarSlett
  5. Flott innelgg, og noe å tenke på. Jeg vet faktisk ikke hva jeg mener-tror selv jeg er liberal.. men er man egentlig helt liberal med alt? Når man står der?

    Jeg tenker det går en grense for alt. Straffedømte er ikke alle mordere f.eks.
    Ikke alle psykiske lideler er "bare nerver" som det så ..fint.. het før.
    Nyanser... det er vel der det ligger. tror jeg.

    SvarSlett
  6. Tankevekkende.. Vanskelig det der.. Men det mange ikke vet er alle menneskene med psykiske lidelser, straffedømte, pedofile etc som ferdes blant oss hele tiden..Hvor enn vi går.. Fordi det ikke vises utenpå. Kjenner en politi, og hun sa en gang at dersom vi hadde visst hvor mange "galninger" det er der ute, rett foran oss, bak oss, i butikken, i nabohuset...etc så hadde vi aldri tørret å bevege oss utenfor.
    Tankevekkende? Så da er det kanskje ikke så farlig med den institusjonen i nabolaget..?

    Bra innlegg! flinke mormor!

    SvarSlett
  7. Et fint innlegg! Det er ikke til å skyve under en stol det at gode naboer er viktig. Men hvem som kan bli gode naboer er jo ikke alltid lett å vite på forhånd.

    SvarSlett