Jada - Knerten har kommet fram!
Jeg var et øyeblikk redd for at han skulle bli sendt til sjælveste Grønland!
Han hadde ihvertfall hatt varm bukse da....
Men det var hit ca. han skulle! Oslo-Grønland:
Der hvor klovnene bor? Hmmm...
Nei da, bare tuller. Som sagt, han kom fram, men både bukse og skilt ble sporenstreks fjerna av mormorungen. Hva i all verden hadde den surrete mormora finni på? Makan!
Godt at reisa gikk bra.
Ser at noen synes slektshistoria mi er spennende. Det synes jeg også.
Og nå er det snart ingen igjen til å fortelle, så jeg må ta ansvar.
Syns jeg sjæl.
Min mor vokste opp hos sin halvbror og hans familie ja. Og led ingen nød! Men hva som rørte seg i et barnesinn er ikke godt å si. Hun traff igjen sin mor så vidt da hun var voksen, men de kjente hverandre jo ikke lenger. Jeg tror jeg så min mormor en eller to ganger. En gammel dame er alt jeg husker. Og at jeg fikk en dukke av henne! Den sitter i stua.
Den får mormorungen leke med ja!
Klærne har min mamme strikka.
Sveisen har jeg fiksa. Da jeg var liten.
Jeg vaska først håret på henne. Ho ble rar.
Så min mor var hos dukkemaker og dokka fikk parykk med fine fletter.
Jeg fiksa det håret fort også. Måtte jo sjekke om det kunne vaskes da!
Da ble ho sånn som ho er enda. Det var ikke håp.
Jeg synes jeg høres mammas sukk enda.. ;)
Godt å høre at Knerten er i de rette hender;)
SvarSlettLeste meg litt opp her;jeg tror hvis man går tilbake i de fleste familier, så var det og er det en del "sårhet" ute og går. Livet var ingen dans på roser, så tøffe avgjørelser ble nok tatt av mange.
Annedukka mi ble både klippet og malt...og forsvant:(
Kos deg mot helg, klem fra meg;)
tror de fleste har klippet en dukke eller to;o)
SvarSlettså fine sko hun har!!
ha en finfin kveld mormor!
jeg fikk en dukke av min farmor da jeg var 4- den har jeg fortsatt. Ikke klippet henne- men vasket håret ja....er litt rar hun og.
SvarSlettDukka di var fin, kjekt å ha sånt- med klær og det hele!
hei Inger,
SvarSlettså flott du forteller, ja jeg kan skjønne din mamma, det er en lengsel hele livet etter å få komme til sin mamma, vet du jeg har opplevd noe sånt, et lite barn har ingen makt, jeg var 3 år da jeg ble adoptert av min tante,å ikke var hu noe snill heller, ikke slo eller sånt, men var og er så spesiell.
så håpet om å se mamma ligger dypt i en,
min ekte lever, men vil ikke bli kjent med meg,
sårt det å,
men jeg sier som din mor, jeg har det jo bra,
å særlig nå i godt voksen år med barn og barnebarn selv,
takk for gode ord ang Silje sin lille novelle,
her skinner sola nå,
klem fra sylvia
Herlig dukke :) og vi har vel alle lekt doktor og frisør på de stakkars vennene våre ;) Ille når det står på, men artig senere :)
SvarSlettHa ei knallfin helg :)
Klæm
Sød dukke:)
SvarSlettJeg har engang klippet håret af en af mine dukker, tror ikke at min mor syntes at det var særlig smart - men hvad, hvem har ikke gjort et eller andet ved en dukke eller bamse?
Ha´en rigtig god week-end.
Knus Hanne Bente