mandag 4. august 2014

... jeg må nok gå enda lengre tilbake...

.. i tid - helt til 1855.

Da ble det født en gutt.
Petter het han og han ble født på 
den vakre lille øya Myken.



I 1878 giftet han seg med ho Hansine.
De fikk mange barn. 10-11 stk.
Den eldste het Tobias og ble født i 1879.

I 1883 flytta familien til Rødøy.



De var gift i 26 år.
I 1904 drukner Hansine....

Noen av barna hadde flytta og gifta seg.
Tobias bodde da i Oslo og 
var politi og allerede far.

I 1908 gifter Petter seg på nytt. 
Med enka Anna. Hennes mann omkom også på sjøen.
 Petter var onkelen hans. 
Anna hadde 4 barn.

Petter og Anna fikk 5 barn til. 
Nest siste barnet var min mamma.

En av Petters sønner fra første ekteskap 
omkommer på sjøen i 1918, 17 år gammel. 
Han ble aldri funnet.
Petter tar dette svært tungt...

Det var tøffe tider.
Noe måtte gjøres.

De måtte gi fra seg 2 av jentene.
Min mamma var 5, hennes søster 8 år - 
da de ble henta av en tante i Oslo de ikke kjente.
De skulle på sommerferie.....

Deres bror, som da var 43 år, skulle bli deres nye far. 
Hans barn, som de var tanter til, skulle bli deres søsken.

Mamma sa alltid at de hadde det godt.
De fikk fine leker og fine klær...

 To tanter til høyre, niese til venstre.

Men de kom aldri tilbake til foreldrene og søsknene sine.
Mammas søster dør da hun var 14 år.
Mammas versjon av dødsfallet
var at de siste ordene hun ropte til
lillesøsteren sin var:
Solveig, Solveig, nå skal vi reise hjem...

Jeg prøvde å gjøre en lang historie kort.
Det gikk ikke.

Men min reise nordover i år
ble fantastisk.



Blomster ble satt
på bestefars grav.

Takk for valgene dere tok.
Uten de valgene hadde denne historien
aldri blitt til.....

9 kommentarer:

  1. Det var ikke lett, den gangen. Men takk for at du tok meg med tilbake til Myken og Rødøya og historien. Sa denne mormoren og la ved en klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare koselig :) Det kommer et bildeinnlegg også. Må bare dele bilder av vakre Rødøy og Myken ♥ sa denne mormorfarmora til mormoren og la ved kveldsklemmen :)

      Slett
  2. Familiehistorie kan gi mange uventede opplevelser, men samtidig godt å finne sporene bakover i tid.
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Så sant, så sant.... Mye som ikke skulle snakkes om - barna skulle ikke vite noe. Min mor visste ikke når sin egen far døde....
      Klem

      Slett
  3. Så vakker historie som du fortalte her. Nå ser jeg at Rødøy ligger like ved Lurøy der min familie kommer fra. Det er bare Hestmannen som ligger imellom. Ja, jeg har skrevet mye om min fam derfra på bloggen min.http://kleppanrova.blogspot.no/p/kleppan-slekt-og-historie.html
    Litt komisk for jeg har aldri vært opptatt av slekt og slektgranskning, men det gjør noe me enn når man får et skap med brev eller er på en slik nordlandstur som du har vært på. Det har jo vært et utrolig vakkert vær der oppe i hele sommer fortalte en fastboende på Lurøy til meg på tlf på lørdagen.
    Misunner deg turen du hadde dit i sommer, jeg må komme meg oppover dit igjen en gang.
    Ha en forsatt fin sommer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Oi - det skulle ikke forundre meg om vi er i slekt ;) Jeg skal inn og kikke litt på dine sider!
      Været var fantastisk... flatt vann og nesten 30 grader på Myken er ikke vanlig! God sommer til deg også!

      Slett
    2. En rask kikk hos deg og jeg oppdaget et navn... Edel Risvik.... Etterkommer av min mammas bror Olaf... Verden er liten...

      Slett
  4. Viktig å grave litt og finne røter.
    Glad du tok turen.

    Ha fin kveld!

    SvarSlett
  5. Det er en sterk historie denne om mamma´n din. vet du har skrevet om det tidligere også.
    Fantastisk fin natur, og for et vær dere har hatt.

    SvarSlett