(bilde lånt fra Wikipedia, bare så det er sagt)
Ja da – jeg skjønte at imaget mitt har blekna litt.
Først sa datter i Tuvauniverset til meg: Mamma – nå er du ikke noe dyrekjær. Først vasker du humler og så blir du gæærn på rådyra.
Så ok – her kommer det:
Jeg er egentlig veldig glad i dyr. Men vi har ingen dyr nå. Det skjer nemlig noe med alle dyra vi har hatt.
Vi hadde først en katt som het Raptus. Han var ganske normal. Bortsett fra at han sutta på alt og alle. Han ville ammes. Så alle gensere på unger ble bløte. Dessverre forsvant han da vi flytta.
Vi hadde en katt som het Buster som ble gal. Og han fikk pels som ble hard som skilpaddeskall, enda vi prøvde å børste og ordne. Han var veldig langragga og var veldig søt da han var liten. Han ble påkjørt og fikk en litt rar gange og var i tillegg meget underbitt.
Dyrlegen sa: Han kan aldri vinne noen utstilling.
De siste åra han levde ble han som sagt litt gal. Og han stjælte mat over alt. Enda han egentlig ikke likte sånn mat. Han kunne hoppe opp på bordet og stjæle en hel gulost. Men hvis vi ga han en skive eller to høvlet med ostehøvel ville han ikke ha. Naboen hadde satt en stekt roastbeef på verandaen til noen minutters avkjøling. Gjett hvem som dro med seg hele den ut på plenen…
Han greide å åpne lokka på gammeldagse søppeldunker (sånne zink-aktige saker) og dra søppel utover.
Når jeg dro på jobb og låste døra, og kom på at jeg hadde glemt å slippe han ut, og så låste opp igjen, så hadde han greid å gjøre fra seg i en krok på de sekundene. Ikke hjemme aleine nei! Da måtte han akutt ”på do”.
Ellers har hamstere, fugler, kanin og guppier (akvariefisk) vært innom heimen. Guppiene var snålest av alle. Datter fikk 2 guppier i barnehagen (ja de gjorde sånn før i tida!). De formerte seg i ekspressfart. Var til slutt et akvarium med ca. 100. Innavl hele hurven. Snåle de au. Noen hadde finner som var opp ned. Noen svømte baklengs.
Nei – dyr passer ikke hos oss. Men jeg ER glad i dem og hadde aldri klart å drepe noen av dem.
Så sånn var det. Det var det sanne jeg-et ;)
Nå farer jeg snart til Gamlebyen og ser om jeg kan finne en gevinst til humleinnlegg-vinner!
Hællæ...
SvarSlettHahaha...nå fikk jeg meg en god latter igjen..
men skjønner deg godt,for vi har hatt noen gærne katter og hunder vi også,se.Holdt på å gi opp,men nå har vi hatt verdens snilleste og beste hund i snart 12 år,så det er håp for alle.
Men man kan jo være glad i dyr uten å eie et også..
Takk kjære Inger for underholdende lesing,jammen skriver du godt..
Klem fra nok en dyrevenn(der har du vårs)♥
Hahaha :-D
SvarSlettKunne tenkt meg å sett den samlingen med dyr :) Kunne vært god grunn for en liten studie.......;)
Ha en flott lørdagskveld :)
Klæm Guri
Sannelig har du vært dyrenes venn, og det var litt av en ark du har hatt innom hus:O))
SvarSlettJeg nyter sola i Østfold, imorgen skal vi feire 3 årsdag, og vi venter jo på en prins også, spennende tider;)
Nyt helga videre, klem fra meg;)
Ingen vil noensinne tro noe vondt om deg! det er jeg sikker på! Vi hadde en katt med påkjørt hale (dvs det var ikke liv i den, halen altså) ellers.. kan jeg ikke slå din historie. Men vi har hatt maaange katter, og alle hadde pene guttenavn. Ikke noe Mons og sånt. Ha en fortsatt god helg Inger!
SvarSlettklem♥