tirsdag 6. mars 2012

Husbåt ved ælva...

I dagens lokalavis skrives det 
om en husbåt
som plutselig har dukka opp ved elva.


Hvor lenge skal denne husbåten bli liggende... 
og hvordan skal det går når alle 
byens løse fugler, narkomane og
alkoholikere bosetter seg her... 
Det er det store spørsmålet.
Og redselen.

Jeg måtte tenke på et dikt min pappa lo godt av.
Av Rudolf Nilsen.
Skrevet en gang på 1920-tallet.


TILBAKE TIL LIVET

Ombord i en husbåt i ælva - kan livet bli tåli bra,
når 'n bare har dråpan på flaska å smøre me nå og da.

Vi satt der e kvellstønn og nippa te livets det søte vann,
og ælva hu hvilte i stivna fred — og ikke en purk i land!

Vi var vel en sju åtte flasker, og jeg og 'n Willem Tell
og Keisern og Dokka med snabern og visst etpar kvinnfolk tel!

Og festen var stilig og verdig, te Keisern blei søkka full
og reiste sig opp for å tale og prata en skuledonk tull.

Han sto der med flaska for kjeften og skålte — men plusseli lå 'n
i ælva me full spid for jupet — vi så bare hæla på'n!

Og kvinnfolka bar sig og bælja om hjælp som en frelsesarmé,
og Dokka sang sjælveste Gloria, men ikke en purk å se.

For når du kan trenge te polti er terrenget støtt blåst reint,
men ellers så lyser det messing i gatene tilig og seint!

Og uti lå Keisern og gulpa av dødens den bitre dram,
som langtifra dobbeltrensa var temmelig sur —og stram.

Men nok a det. Keisern blei bærj'a  a' noen som kom forbi.
Døm halte 'n iland med ei hake og sleit, så du slette ti!

Døm rista 'n og gnei 'n og donka 'n på brøste og magan, gett,
så andre som sto der og så på blei aldeles utkjørt og svett!

Og endelig fikk døm da liv i 'n. Han vågna og kikka omkring
så rart og så dumt, at jeg tenkte: Nå huser 'n vel ingenting.

Men så fikk jeg se 'n inn synet —— du snakker om "navnløs kval",
da 'n stønna me aua på stælker: — Du redda vel flaska, Kal?

..........

Tidene har nok 
ikke forandra seg så mye....
(Trond Granlund har forresten lagd melodi til denne. 
Jeg har'n på CD så klart!)

12 kommentarer:

  1. Nei, noe endrer seg aldri.......

    SvarSlett
    Svar
    1. Mennesker er mennesker.... sånn er det bare..

      Slett
  2. Noe endrer seg.
    Redselen for det som er ulikt standarden er større nå og toleransen for ulikhet er mindre.
    Skriver en mormor til en annen,

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig mormor. Sånn har det blitt...

      Slett
  3. Det er ganske rart å tenke på at denne er skrevet på 20-tallet. Fantastisk dikt.
    Og forøvrig, mannen er på ruskonferanse i dag. De skulle hatt det diktet der.
    Ellen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja Rudolf kunne skrive! Alvorlig, men også humoristisk. Synd han bare ble 28 år...
      Og ja - de skulle hatt det diktet på ruskonferansen! Neste gang kanskje?

      Slett
  4. Rudolf skrev jammen fint.
    Det er ikke sikkert du trenger være så redd..kanskje de er like redde..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja Rudolf var en flott kar! Og født i samme område som meg. Jeg elsker diktene hans, og har selvsagt diktbok som jeg arvet etter min pappa.
      Jeg er nok en av de som er minst redd for rusavhengige.. og blant dem er det mange, mange som er redde ja. Det er en evig kamp i kroppen deres...

      Slett
  5. Litt av en båt var det også;) Noen må jo ha fått den dit, og ligger den tom, så er det jo bra noen flytter inn;)
    Rudolf skrev mye fint i sin korte levetid,.
    Ha en fin ettermiddag, klem fra mæ;)..og skip o'hoi;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja kan du skjønne at det skal bli så ståhei om den båten? De tar problemene på forskudd.. Skip o'hoi - her snør det... Men men - våren er en luring, men lurær ikke meg!
      Ha en fin onsdag! Kryssordløsing er jo bra i detta været :)

      Slett
  6. Jeg liker diktene til Rudolf Nilsen, og jeg hadde planer om å kjøpe den CD-en. Det har ikke blitt noe av. Jeg skal spørre etter den. Kanskje det går an å kjøpe den digitalt på nettet også.

    Cecilie

    SvarSlett
  7. CD'en er kjempefin Cecilie! "Kommer tid, kommer råd", heter den. Si fra hvis du ikke får tak i den, så kan jeg jo kanskje greie å få til noe ;)

    SvarSlett