Å være med i et sangkor er også trening. På høyt nivå vil jeg påstå. Et sangseminar over 2 dager blir man sliten av. Men man blir også glad!
Hvis noen tror man bare synger, så er det feil.
Oppvarmingsøvelsene kan være veldig krevende – og morsomme.
Ansiktsbevegelsene, hvor vi prøver å trekke huden godt ut så vi ser ut som 20-åringer alle sammen er et festlig syn. Også der vi prøver å dra ansiktet sammen så vi ser ut som nærmere 100.
Vi finner punkter i ansiktet vi ikke visste vi hadde. Ved siden av øra er det noe som åpner seg når vi gaper høyt. Hever vi øyenbryna blir det ekstra fin klang. Oppe i ganen sitter det noen punkter ikke alle vet at de har.
Men så er det magen da. Den får vi virkelig testa ut at vi har. Pusting foregår nemlig med maaaagen. Den skal helst skyves godt ut så alle ser den. Og så puster vi ut på en lang sssssssssss… Uten å spytte på personen foran. Utfordrende – absolutt.
Den beste delen av oppvarming på seminaret var ryggmassasje. Vi står på rekker og masserer hverandre. Litt av et syn. Men utrolig behagelig.
Kan korsang bli en idrett tro?
Men nå – toget venter. Mormor skal nemlig inn til hovedstaden og hente mormorungen i barnehagen! Gleder seg! Gleder seg også til i kveld, for ho skal få se på teaterstykke før premiere. Heldige mormora!
Så flink du er - til disse øvelsene altså..
SvarSlettAlltid hatt lyst til å synge i kor, men det å troppe opp mutters alene med fare for at noen sier: "Syng! så vi får høre om du duger", det tør jeg ikke :)
Kos deg med herlige Tuva og på premiere!
Hællæ Inger
SvarSlettJa,gjett om jeg også ble sliten etter disse to dagene,men ille morro var det.
Neste gang jeg puster ut en lang ssssss,så skal jeg huske på deg som står foran meg.hihi.
Håper du har kosa deg i dag med mormorungen og teater.Vi sees i morra til årsmøte,trallala og fotografering:)
Klem ☼veig