Pugging

Jeg er fremdeles ikke ferdig med det temaet fant jeg ut. Når jeg tenker meg om er det mye som ble pugga da jeg gikk på skolen. 

Den første skolen jeg gikk på var Vålerenga.  Ærverdige Vålerenga skole ja – heldige meg. Synes jeg nå. Jeg var vel ikke så begeistra alltid den gangen. Jeg var i det siste kullet på Vålerenga som gikk folkeskolen.

Det sies på folkemunne at 7 års utdanning ved Vålerenga college er jamngodt med høyere utdannelse. Det klamrer jeg meg godt til!

Vår ”frøken” så ut som hun hadde fylt minst 80 år. Hun var vel kanskje den gang på min alder i dag… Hun var ekstremt opptatt av at vi skulle lære oss å regne. Det het ikke matte den gang, det het regning. Enkelt og greit.

Jeg vil påstå at jeg kan ganske godt det grunnleggende i regning takket være henne. Særlig brøk. Hun hang en dukke opp ned i klasserommet ved tavla for at vi skulle lære at: 

Når man deler en brøk med en annen brøk, så snur man den andre brøken på hodet. 

Nå deler jeg ikke daglig brøk da, men kjekt å kunne hvis jeg skulle komme opp i en sånn situasjon.

(Jeg må jo også tilføye, hvis dette kan virke skrytende... at jeg droppa å hjelpe til med lekser når ungene i heimen kom til høyere matteundanning, med grafer og alt andre greier. Da fikk de greie seg sjøl ja)

Hun var også ekstremt opptatt av rettskrivning. Hadde hun nå sett at det er lov å skrive nesten som man vil (sjampanje, jus, bæikon… det siste er jeg ikke helt sikker på da, men kom ikke på mer i farta) – ja da hadde hun snudd seg i sin grav. Det hadde hun også gjort hvis noen sa skjino eller skjole.  Vi ble trua til å snakke og skrive riktig. 

En setning som vi måtte pugge og som sitter enda er: 

i-en og y-en gikk til byen, så møtte de j-en ,  men ville ikke se’en.   

Så hvis hun hadde sett at jeg skrev ordet skjino, ja da altså… da hadde det blitt dobbelt rotasjon der nede. Eller oppe. Tror hun er oppe. Hun var veldig kristen.   

Så i og y har ikke lov å være ved siden av j i et norsk ord. 

Men – det var ett unntak. For vi lærte nemlig også : Ingen regel uten unntak. 

Her gjaldt det ordet sjy. Det var lov. Men ikke sånn som på himmelen, men til sausebruk. Nemlig.

Utrolig hva man kan ha oppe i et hode?

God fredda! (ja det er lov å skrive åssen man vil her i bloggverdenen, tror ikke gamle frøken ser dette, vi hadde som sagt ikke data den gang, så der har jeg lært noe hun ikke kan!)