Jeg fant, jeg fant!
Det er ikke jeg som har strikka dem.
Jeg strikka ikke så mye på 70-tallet med små barn i hus.
Det er nok en svigerinne som står for disse.
Jeg er imponert over håndarbeidet, særlig de som er brodert på.
Disse passer mormorungen
♥
Ikke alle som kan gå i barnehagen
med votter merka med sin mammas navn!
Stilig, Mormor! Nei, det er nok ikke alle som får gå i barnehagen med sin mors gamle votter. Votter har jo også en svært lei tendens til å forsvinne. Nå bruker jeg svært sjelden verken votter eller hansker, for da kjenner jeg jo ingen verdens ting. Jeg har vurdert pulsvarmere. Vi får se. Ha en fin søndag! :-)
SvarSlettCecilie
Jeg har noen fra forrige generasjon selv, og de holder mål;)..de tøver seg jo bare sterkere.
SvarSlettHa en toppers søndag!
Gamle ullvotter er gode!
SvarSlettFlotte votter:)
Takk for hyggelige hilsner. Jeg er absolutt i alder for å være mormor/farmor, men ikke enda. Det er min bestemor som har gitt navn til bloggen. Bestemor døde bare 70 år gammel, og hun hadde aldri tid eller penger til å lage noen hage her på gården. En av bestemors nieser sier at min bestemor ville blitt stolt hvis hun hadde sett hva vi hadde fått til her.
SvarSlettArtig med arvede hjemmelagde plagg :)
SvarSlettJeg tar vare på alle plaggene jeg har strikket til ungene mine. Forhåpentligvis vil de en dag sitte på noen barnebarn ;)
Klæm
Stas! Og imponerende med merka klær...
SvarSlettkjempefine!! Jeg driver og roter fram litt spesielle votter her også, siden jeg ble så inspirert av ditt forrige votteinnlegg. :-)
SvarSlettHa en fin kveld!
Så fantastisk koselig med hjemmestrikkede votter som går i arv! :)
SvarSlettkoselig!!
SvarSlettdet er vel ingenting som slår holdbarheten til slike hjemmestrikka votter!
Vintagehjertet mitt hopper av glede!
SvarSlettHej Inger.
SvarSlettFlotte vanter - og sikkert meget varme.
Ønsker dig en god mandag.
Knus Hanne Bente ♥