søndag 9. februar 2014

...den store mammadagen...

..er i dag! 
Jeg er ikke så opptatt av morsdag, 
men man kommer liksom ikke utenom.

Jeg synes mammaen min fortjener noen ord.
Og jeg har noe å vise henne.
Selv om hun ikke er her lenger, 
så tror jeg hun følger med.

Jeg har fortalt historien før.
Om min mamma.
Født i et hus på en øy på Helgelandskysten.
Ble sendt til Oslo "på ferie" da hun var 5 år.
Kom aldri tilbake.

Her er huset i 1905.
Det er 12 år før min mamma ble født.
Som nest siste barn i siste kull.
Hun hadde ca. 20 søsken.
Her fra et bryllup til en av hennes halvbrødre:


Her det samme hus i 2001, 
da jeg for første gang dro dit:




Og heldige meg, som har funnet 
mange slektninger via facebook og mail.
En av dem er kunstner.
Hun har malt akvarell av mammas hus.


Nå henger det på veggen her, mamma.
Er det ikke fint?

Og du....
jeg er egentlig glad for
at du ble sendt til Oslo jeg,
selv om jeg vet det var tøft for deg




12 kommentarer:

  1. Tenk mor di var like gamal som mormorungen er no..
    5år er ein spesiell alder.

    Så godt du har fått kontakt med slektningar.
    Og nydeleg bilete du har.

    God morsdag!!

    SvarSlett
  2. Jeg tenker også på hvor vondt mine besteforeldre hadde det.... men de måtte ta et valg og det er jeg sikker på var det rette...
    God morsdag! Jeg er heldig som er mamma til 3 - trippel lykke ♥

    SvarSlett
  3. Det er litt av en historie du forteller. På min vandring i min egen slekt ser jeg at det har vært flere noen tunge avgjørelser i tidligere tider.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - det er noe over alt.... noe skjult, noe åpent...

      Slett
  4. Avgjørelsene var nok ikke lette, men så fint at hun kom til Oslo og ble din mamma, sa denne mormoren og la ved en morsdagsklem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant? sa denne mormora til den andre og la ved en godnattklem på en mandag :)

      Slett
  5. Rørende innlegg! Sterk historie, den husker jeg godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - du fikk "låne" brudebildet husker jeg :) Jeg undrer meg stadig på hvordan de fikk plass og håper det ikke regna den dagen...

      Slett
  6. Det var nok ikkje enkelt verken for foreldra eller for
    barnet. Det var ei heilt anna tid enn me kan førestille oss.
    Men godt mor di fekk det godt og fekk ei super jente som
    er verdens beste mormor :)

    Nattaklem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var nok et tøft valg ja.... og den gang var det ikke noen telefonforbindelse heller... Vi kan nok ikke forestille oss hvordan det var, verken for foreldre eller barn..
      Jeg har aldri hatt besteforeldre, så jeg nyter rollen! Verdens beste er vi alle sammen :) Nattaklem til deg!

      Slett
  7. Ble litt på gråten, jeg... Det er heldigvis sjeldent man må ta slike avgjørelser i dag. Håper hun fikk det godt da hun kom til Oslo, mor din. Og håper hennes mor følte hun gjorde rett. På tross av at hun kanskje ikke hadde noe valg...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er en sterk historie... Mamma led ingen nød i Oslo, hun vokste opp hos sin mye eldre halvbror, hans kone og deres barn. Men hun "mistet" jo foreldrene sine, og det satt i henne hele livet og kom sterkt fram de siste årene hun levde... Men jeg tenker jo - ikke sikkert hun hadde hatt det så godt hvis hun hadde fortsatt å bo der. Det var nok et vanskelig, men riktig valg for min mormor og bestefar. De var ikke noen ungdommer akkurat heller... Min bestefar er født i 1856...

      Slett