Hadde jeg vært kjendis, kunne jeg ha vært med i programmet:
"Hvem tror du at du er"
"Hvem tror du at du er"
Men jeg er ikke kjendis.
Takk for det forresten.
Det tok ca. 40 år før jeg begynte å forstå litt av
hvordan slekta på min mors side var bygd opp.
hvordan slekta på min mors side var bygd opp.
Jeg har skrevet innlegg om det før.
Men noen innlegg fortjener en reprise.
Dette er nok ikke til interesse for alle,
men kjekt å ha på trykk,
siden jeg tross alt gir ut bloggbøker.
Historien starter med min bestefar som ble født
på Myken i Nordland i 1855.
Han giftet seg i 1878 og fikk 10 barn sammen med sin kone.
Så skjer jo det som ofte skjedde på den tiden.
Kona døde i 1904. Hun druknet.
Min bestefars nevø var gift og hadde 4 barn.
Nevøen døde i et båtforlis. Da satt det igjen en enke med 4 barn.
I 1908 giftet bestefar seg med enka til nevøen sin.
Da hadde de tilsammen 14 barn.
Her er et bilde fra et av barnas bryllup tidlig på 1900-tallet:
Min bestefar er han med stort skjegg ca. midt på bildet.
Bestefar og enka fikk så 5 barn sammen.
Enka er min mormor. Bestefar er fremdeles min bestefar.
Alle barn tilsammen ble da 19.
2 av barna fra første ekteskap døde tidlig.
Min mor er den nest yngste i denne ungeflokken.
Da min mor var 5 år, ble hun og en
3 år eldre søster fortalt at de skulle på sommerferie.
3 år eldre søster fortalt at de skulle på sommerferie.
Til Oslo.
De ble hentet av kona til en voksen halvbror
fra bestefars første ekteskap.
fra bestefars første ekteskap.
De kjente henne ikke.
Det var en lang reise....
Sommerferien ble ikke bare sommerferie.
Ingen fortalte dem at de skulle vokse opp hos halvbroren sin.
Ingen fortalte at de aldri skulle hjem igjen....
Takket være internett, facebook og
andre i slekta som også forsker,
har jeg nå funnet mange slektninger
jeg ikke ante
at jeg hadde...
I 2001 reiste jeg til den lille øya
min mor ble født.
Huset hun ble født i sto der og står der enda.
Det er det samme huset som på bildet over.
Det var dagens lange innlegg
og min versjon av
"Hvem tror du at du er?"
Takket være internett, facebook og
andre i slekta som også forsker,
har jeg nå funnet mange slektninger
jeg ikke ante
at jeg hadde...
I 2001 reiste jeg til den lille øya
min mor ble født.
Huset hun ble født i sto der og står der enda.
Det er det samme huset som på bildet over.
Det var dagens lange innlegg
og min versjon av
"Hvem tror du at du er?"
.jpg){kind=link}
Hmm...det var en interessant historie. Merkelig å tenke på hvordan det var før og relativt sett er det ikke lenge siden heller. Vi kan jo dra paralleller til hvordan mange lever den dag i dag i andre land.
SvarSlettHørte på Kulturhuset på NRK P2 i dag der en pakistansk dame snakket om hvordan man kan dra paralleller mellom slik mange lever i Pakistan i dag og Norge på midten av 1800 tallet. Det var egentlig en diskusjon om boken Amtmannens døtre
Ja det er spennende historie. Og slett ikke lenge siden nei. Å gå lengre tilbake, som oldeforeldre og tippoldeforeldre tror jeg ikke jeg orker. Det blir for mye å forholde seg til.
SlettMin mor fikk det jo godt, heldigvis, men slet nok med savn, spørsmål og minner på både godt og vondt hele livet...
Det er ei utruleg historie. Og den hadde vore vel verdt å lage TV-program om.
SvarSlettOg så har du slekt her i mi nabokommune også :)
Tenk på alle dei borna, no var det vel eindel aldersfoskjel så alle var ikkje born samstundes, men det er vel ikkje så rart at dei måtte ha hjelp til å oppfostre nokre.
Det som ser ut til å ha vore spesielt den tida, var vel at dei snakka så lite, dei fortalde ikkje borna så mykje kan det verke som.
Det høyrde me særleg i Ulvang si slekt også.
Veldig interessant å lese begge innlegga.'
Og heldigvis at mor di fekk kome til Oslo :)
Nattaklem frå Anne-Mari
Ja jeg har stor slekt og også i di nabokommune Anne-Mari!
SlettOg aldersforskjellen var stor ja!
Ungene fikk ikke greie på mye nei. Det hører med til historien at min mors søster ble syk og døde i Oslo 3 år etter de kom dit. Hjemme. Min mor var tilstede i naborommet. Men begravelse fikk hun ikke være med i. Det skulle ikke snakkes om...
Ja, godt at mamma kom til Oslo!
Nattaklem!
Jeg liker også de TV-programmene og har også tenkt at mange ukjente sikkert har like spennende historier. Fortell gjerne mer.
SvarSlettJeg sitter og skriver om min ene oldemors slekt nå. Det har vært lett å finne alt jeg vil bortsett fra hvor en av mine oldefedre kom fra. Jeg har noen løse tråder, men får ikke knyttet dem sammem.
Håper du finner ut av slekta di! Jeg har ikke tenkt å prøve å finne ut om oldeforeldre enda. Det skulle ikke forundre meg om det er like mange ekteskap og unger der også...
SlettSå spennande..
SvarSlettSom ein roman..
Var vel godt meint, men..
Takk at du deler :-)
Godt ment, og helt sikkert fortvilet situasjon for foreldrene. Men sårt for barna...
SlettTakk for at du leser :)
For en fantastisk historie! Så fint at du har funnet frem til den..Noen ganger tenker jeg på hvor vanskelig mye må ha vært. Den gangen, "i gamle dager".
SvarSlettJeg kjenner jeg har mye å være takknemlig for!
Ha en fin dag,Kjære Mormor Inger.
Har sendt en varm og glad klem..Kanskje den har kommet.
:-)
Ja jeg er heldig som er født nesten 100 år etter min bestefar...
SlettSynes det er viktig å fortelle. Min mor fortalte lite, men jeg spurte og spurte og skrev ned det hun visste. Hun kjente jo svært få av sine søsken, og de ble hun først kjent med da hun ble voksen. Da var meste kontakt via brev og telefon. Sin mor så hun igjen noen få ganger i voksen alder, men hun var fremmed for henne. Tragisk, men sant.
Takk for varm og glad klem - den har kommet fram :)
Klem tilbake Bente!
Spennande historie. Har tenkt, når eg eg ser programma på TV, at slike historier finns det nok i oss vanlege si slekt også. Mange skjebner.
SvarSlettSlike historier finnes nok hos de fleste, men ikke mange som vet kanskje... Ja mange skjebner, det er sikkert...
SlettDen familiehistoria di er fremdeles like interessant. Fascinerende lesing, rett og slett. Bare pøs på mer du. :-)
SvarSlettJeg vet hvem jeg tror jeg er.. og det er ikke riktig så dramatisk. Noe er det jo da, litt histen og pisten. :-D
vel vel, ha en fin dag.
Takk for at du gidder lese Elin! Denne historia er jo litt for "spesielt interesserte" - og der er du :)
SlettFin dag og klem til deg!
Dette er veldig interessant!
SvarSlettLike spennende din historie som kjendisenes!
Mange barn ble nok "satt bort".
Hadde en tante som ble sett på som litt sur og bitter. Det var ikke før etter at hun var død jeg fikk vite at hun hadde vokst opp hos en onkel og tante. Hun skulle også bare på besøk. Det var så mange barn, og da var det godt med en munn mindre å mette.
Ja det var jo trange kår, og de sendte nok vekk de yngste jentene for at de skulle greie seg. De som var større, og da særlig guttene, måtte jo tidlig begynne å jobbe, og da var det nok fisking som var største jobbmulighet. De synes vel det var riktig å ikke fortelle sannheten for jentene som dro på "ferie".
SlettSkikkelig interessant å vite litt om opphavet, og det var nok ingen dans på roser alltid.
SvarSlettJeg har en viss formening om hvem jeg er, men mangler nok noen bak i tida:)
Ha ei flott helg som er like om hjørnet, klem fra mæ;)
Nei, vi er heldige som er født på det tidspunktet vi ble født Tove! Bare fått det bedre og bedre vi, heldige oss :)
SlettGo' hælj og klem til deg!
Så interessant og gripende historie. Det måtte være håpløst å oppfostre 19 barn i de ofte trange tider som var. Kjenner til dette med at mye ikke ble snakket om. Mamma mistet sin mamma og tre søstre i løpet av noen få år, og snakket aldri om det. Sykdommen de døde av var tabu, men tenk hvordan dette måtte prege de som ble igjen.
SvarSlettVi ga ut et slektshefte for 3-4 år siden i forbindelse med et slektstreff vi hadde, og et par kusiner tok på seg å samle og skrive ned slektas historie. I tillegg samlet vi alle data på etterkommerne til besteforeldrene mine fram til i dag. Anbefales! Når vår generasjon er borte går alt i glemmeboka hvis det ikke blir skrevet ned.
Klem, Kari
Jeg har skrevet ned en del, men en slektning, tremenning til mine barn, har skrevet ned 70-80 A4 sider og sendt! All ære til han, som jeg for et år siden ikke ante om! Nå ringes vi og mailes, og det neste blir nok å treffe noen av slektningene face too face :)
SlettKlem tilbake!
Du verden for en historie, mormor Inger! Takk for at du deler.
SvarSlettJeg er nysgjerrig på min egen slektshistorie. I juni -12 var jeg med å arrangere slektstreff i en gren av familien min. Tilbake til oldefar. Veldig hyggelig, og det ga med flere tråder og bedre forståelse for at jeg er blitt den jeg er.
Svingerfar døde i sommer, 95 år gammel. Når vi ryddet i huset for salg, fant vi "Livssoga" hans. 30 håndskrevne, sirlige, sider - med minner og hendelser tilbake fra han var 3 år. For en verdi for dem som kommer etterpå. Et eksempel til etterfølgelse.
Flott fredag ønskes deg. Nå må jeg lese del 2 av sleksthistoria di også...
Spændende læsning - en hel slægtsroman. Tak for at du delte den med os.
SvarSlettØnsker dig en god fredag / god week-end:) Knus Hanne Bente
Spennende historie! God helg :-)
SvarSlettTakk for at vi får lese historiene dine. Det var interessant og rørende lesning.
SvarSlettJeg var på et slektstreff i Halden i sommer. Der fikk vi mye informasjon om bestefars historie bakover i tid. Vi fikk også se mange steder og hus som hadde noe med historien å gjøre. Det er morsomt å vite noe om hvor man kommer fra!
God helg.
Det var spennende a lese om, ja. Takk for at du delte. Det har nok vaert forskjellige tragedier i mange familier opp gjennom arene. I min familie har det bade pa mors-siden og fars-siden blitt forsket og skrevet ned endel og det er viktig a vite hvor man kommer fra - sa skjonner man kanskje bedre hvorfor bade en selv og andre i familien er som de er...!
SvarSlettGlimt fra tiden som var, som fór forbi og som ble deg, til slutt :)
SvarSlettHar du dette bildet i en enda bedre oppløsning? Det var mange spennende ansikter her, hadde vært veldig ok å fått identifisert flere.
SvarSlettDet er Trygve Risvik sitt bryllup? Han sitter til venstre av din bestefar?
Oi... nå så jeg denne kommentaren! Er vi i slekt?? Det er bare en kopi fra en kalender som jeg fikk den gang jeg var på Rødøy.. Ja, det er Trygve som gifter seg med Lydia i 1905 står det!
SlettJøss.... nå ble jeg litt stum ;)