tirsdag 1. september 2015

... ho tåler en støyt...

.. den gamle dokka mi.
Dokka fra 50-tallet.
Dokka som jeg vaska håret på
da ho akkurat hadde fått
seg ny parykk,
fordi jeg hadde vaska
det første håret...
Fletter må vel tåle vask,
tenkte jeg den gang jeg
var 6 år.
Dokka som fremdeles har på seg klærne 
som min mamma strikka.
Dokka som har sin faste plass
i stua.

Mormorungen har lekt mye med den.
Farmorungen er også betatt av den.



Jeg tror faktisk dokka skjønner mer enn jeg tror...
og fryder seg over både 
mormor- og farmorunge 
Tror ikke ho er redd for
at håret kan bli vaska
igjen og igjen.
Det holder fasongen nå.
Og snart dokka mi, 
kommer det enda ei mormorunge
som skal bli kjent med deg.

Heldige oss!

12 kommentarer:

  1. Nydelege refleksjonar rundt dokka di!
    Så godt at den slepp å site på stas :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja hvorfor sitte på stas? Mye koseligere å bli satt pris på og lekt med :) At hodet og ben enda sitter på er et under ...;)

      Slett
  2. Herlig innlegg! Tenk å få leke med ei sånn stor, fin dokke med ei fantastisk historie! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Dokka har absolutt ikke godt av å bare være utilgjengelig, ikke sant? :)

      Slett
  3. Flott å lese om den trufaste dokka.
    Ja, ho held seg i form lenge vidare etter kvart som
    barnebarnflokken veks..

    Klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Og man kan jo se på ansiktsuttrykket til dokka at ho liker å bli kosa med - og kanskje bli båret i en arm eller et bein :)
      Klem til deg :)

      Slett
  4. Gamle dukker tåler en støyt...viktigere å bli elska :). Pam

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig! Og om hue detter av så skal vi nok få det på igjen :)

      Slett
  5. Den blir nok elsket av den som kommer også :)

    SvarSlett
  6. Helt enig Annemor :) Må bare bli glad i den dokka der - fjeset lyser av godhet ser du ♥ Stor klem på begge sider til mormoren fra mormorfarmora :)

    SvarSlett
  7. Tenk alt de måtte oppleve da vi var små..og alt de opplever nå! Alle de intime betroelsene og all den kjærlighet de har fått. Gamle dukker er viktig historie, både fortid og nåtid ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig ♥ Ingen har sjel som gamle dokker :)

      Slett