mandag 28. september 2015

... da har jeg opplevd det også....

.. jeg
som er månegal.

Uttrykket månegal er min egen beskrivelse av meg sjøl.
Månen fascinerer mer og mer.
Og kroppen merker alltid når det er fullmåne.
Søvnen er nesten ikke tilstede.

Så da jeg satt klokka på vekking i natt
fordi jeg ville se på "blodmånen", så visste jeg innerst inne
at det ikke var nødvendig.

Forskning om søvn og fullmåne sier dette:
(googlet fram)
 
Kanskje kan mekanismen være en levning 
fra fjerne tider da månefasene kan ha vært 
med på å synkronisere oppførselen vår, 
spekulerer forskerne.
Antageligvis er det også store forskjeller på 
hvor vár ulike mennesker er overfor månefasene. 
Noen personer kan være svært følsomme, 
 skriver Cajochen og co i siste utgave av Current Biology.
Nå undrer de på hvor i kroppen 
måneklokka kan sitte og hvordan den virker. 
Men det kan bare framtidas forskning si noe om.

Ja hvem vet....

Det jeg ihvertfall vet er at månen 
så sånn ut kl. 0418 i natt:


Og jeg vet at jeg aldri får sett den sånn igjen!
Jeg får vel neppe
svar på
hvor
i kroppen
den
måneklokka 
sitter heller da.
Kjenner ikke no.

4 kommentarer:

  1. WOW!
    Så flott! Her var det diverre overskya.

    Nattaklem :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da var det bra jeg tok et bilde og viste deg :)
      Nattaklem :)

      Slett
  2. Månelyset påvirker meg også, men på en annen måte. Særlig når det er fullmåne og dagene rundt...da sover jeg såå godt!! Rare greier :). (Forbasket at jeg gikk glipp av blodmånen da!!) Pam i Sør

    SvarSlett
    Svar
    1. Fint at du fikk se bilde da - sikkert ikke det eneste! De ser jo like ut de fleste av månebildene, noen klarere enn andre selvfølgelig :)
      Ja den månen.... forunderlige greier :)

      Slett