tirsdag 4. august 2015

....det var du....

...pappaen min... 


som blant mye annet:

lære meg å lese
lærte meg å skrive
lærte meg å stå på henda
lærte meg å sykle
lærte meg å gå på ski
lærte meg å stå på skøyter
lærte meg å bli glad i blomster
lærte meg at man kan dyrke tomater sjøl

Nå skal det sies at det er et par-tre av disse ting
jeg ikke gjør lenger da...

Men...
jeg skriver
jeg leser
jeg sykler
jeg er glad i blomster
jeg har mine egne tomatplanter

I år trodde jeg nesten tomatene skulle forbli grønne.

Men innerst inne visste jeg det.
Det kom til å være en rødlig tomat i dag.
På denne dagen.
18 år siden du døde.
4. august.


Jeg bare visste det.
Takk pappaen min.


12 kommentarer:

  1. Så nydelig bilde av deg og pappen din, han lærte deg mye fint. Til neste år er det tretti år siden min pappa døde, men det er som om det var igår. Gode pappaer er gull verdt ♡. Klemmer fra meg

    SvarSlett
  2. Så fint skreve!
    Vi ber med oss minner og lærdom vi kan takke for.

    klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja heldige vi som har gode minner ♥ Dessverre har ikke alle det...
      Klem tilbake :)

      Slett
  3. Nydelig Inger �� Pappan din var også heldig, som hadde deg som datter !
    Du beskriver så nydelig hvor glad du var i ham ��

    SvarSlett
  4. Så fine minner,
    og så flott at tomaten er moden akkurat i dag.

    Klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det var nesten som et under.... alle de andre er grønne...
      Klem til deg :)

      Slett
  5. Hyggelig bilde.
    Godt å ha gode forbilder og gode minner :) og takk for at du delte.
    Klem sa denne mormoren til morfarmoren :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hyggelig at du likte :)
      Klem fra mormorfarmora til mormoren :)

      Slett
  6. Å, for en nydelig hyllest av pappa! Rørende :)

    SvarSlett